Kristen Tro og Tanke

Verden har mye å takke jødene for. Etter en lang historie preget av antisemittisme og forfølgelse er det på tide å fremheve den enorme betydningen jødisk tro og kultur har hatt for utviklingen av den moderne verden. Forfatteren Thomas Cahill peker på minst ti sentrale bidrag fra jødisk tradisjon: 1. En lineær historieforståelse Den jødiske Bibelen introduserte en radikalt ny måte å forstå historien på. Mange antikke kulturer så verden i sykliske mønstre – alt gjentok seg i en evig sirkel uten egentlig mål eller retning. Den bibelske forståelsen brøt med dette og presenterte historien som lineær: Den har en begynnelse, en retning og et mål. Dette åpnet for ideen om fremgang, håp og ansvar. Hvis historien beveger seg fremover, betyr handlingene våre noe. Fremtiden kan påvirkes. Begreper som håp, rettferdighet, tro og fremtid er nært knyttet til denne forståelsen. 2. En ny forståelse av Gud Den hebraiske Gud er én, personlig og moralsk. Han kan ikke manipuleres gjennom ritualer slik...

Her er teksten din språklig korrigert, strammet opp og gjort mer sammenhengende, samtidig som argumentasjonen og budskapet ditt er bevart: Bibelen gjør selv krav på å være skrevet av Gud. I 2 Tim 3,16 står det at «hele Skriften er innåndet av Gud». Jesus bekrefter også autoriteten til Det gamle testamentet. I 1 Tess 2,13 understrekes det at budskapet ble mottatt som Guds ord, formidlet gjennom apostlene. Også Det gamle testamentet hevder å være Guds åpenbarte ord (for eksempel 2 Mos 20). At Bibelen selv hevder å være Guds ord, er selvsagt ikke i seg selv et bevis på at den er det. Det ville vært sirkulær argumentasjon. Men dersom Bibelen gjør dette kravet, må den vurderes på bakgrunn av det. Enten er den Guds ord, eller så er den det ikke. Noen reell mellomposisjon finnes ikke dersom man tar dens egne påstander på alvor. Når det gjelder tekstgrunnlaget, viser manuskriptfunnene en bemerkelsesverdig høy grad av samsvar. Variasjonene er små – ofte anslått til rundt 1 promille i forho...

Det finnes mye feilaktig informasjon om fascismen og nazismen. Disse ideologiene blir ofte omtalt som høyreekstreme, og i mer ekstreme tilfeller blir de også koblet til kristendommen. En slik kobling er historisk og ideologisk svært problematisk. Målet med dette innlegget er å belyse noe av det ideologiske grunnlaget for fascismen og nazismen. Per M. Aadnanes , professor i livssyn, deler i sin bok Livssyn livssyn inn i tre hovedkategorier: kristne livssyn, sekulære livssyn og panteistiske livssyn. Han plasserer både fascismen og nazismen under sekulære livssyn. Hans omtale av disse ideologiene har tittelen «Naturalisme i full utfalding?». Aadnanes mener at fascismen og nazismen (nasjonalsosialismen) har så mange fellestrekk at de i stor grad kan behandles samlet. Fascismen er en ideologi som først og fremst motiverer til politisk handling. Den er anti-intellektuell i den forstand at den nedtoner rasjonell refleksjon og fremhever vilje, kamp og handling. Den smelter sammen heroiske,...

Et er blitt sagt at da Gud «døde» på 1800-tallet, døde mennesket på 1900-tallet. For når Gud er død, blir mennesket et utemmet dyr. Rundt 1970 sa tenkeren Francis Schaeffer at en dag ville vi våkne opp i et Amerika vi ikke lenger kjente igjen. Det samme kan sies om Norge. Dagen er kommet. Tidene har forandret seg – og ikke alltid til det bedre. Erwin Lutzer er en dyktig forfatter som kombinerer akademisk innsikt med pastoral omsorg. I boken When a Nation Forgets God forsøker han å vise hva vi kan lære av Nazi-Tysklands overgivelse til nazismen. Tyskland var i perioden 1890–1930 kanskje verdens best utdannede nasjon. Det var også et demokrati, og Hitler ble – utrolig nok – valgt frem av folket. Både nazismen og fascismen representerte et ideologisk angrep på kristendommen (se blant annet Hitler’s Table Talk ). Lutzer peker på flere lærdommer fra Nazi-Tyskland: 1. Når Gud skilles helt fra staten Dette betyr ikke at stat og kirke skal være én institusjon. Men det betyr at kirken må k...

Det finnes ingenting i verdenshistorien som har kostet flere menneskeliv enn mektige totalitære stater. I de fleste tilfeller har dette vært politisk motivert, ikke religiøst. Ifølge R.J. Rummels bøker Lethal Politics og Death by Government skal rundt 170 millioner mennesker ha blitt brent, knivstukket, knust, druknet, sultet, bombet eller drept på andre måter av sine egne myndigheter. Dette gjelder ubevæpnede og hjelpeløse borgere. Noen anslag antyder at tallet kan være så høyt som 360 millioner, men det er umulig å fastslå et helt presist tall. Liv tatt av ikke-religiøse diktatorer (ifølge Rummel): Joseph Stalin: 42 672 000 Mao Zedong: 37 828 000 Adolf Hitler: 20 946 000 Chiang Kai-shek: 10 214 000 Vladimir Lenin: 4 017 000 Hideki Tojo: 3 990 000 Pol Pot: 2 397 000

Dr. Benjamin Wiker har skrevet en svært viktig bok om det han beskriver som vår nye religion: den sekulære liberalismen. Wiker fokuserer primært på USA, men mye av det han skriver, beskriver også situasjonen i Europa – og ikke minst i Norge. At det har foregått en omfattende sekularisering de siste hundre årene, er det få som benekter. Etter 1960 begynte fruktene av denne utviklingen for alvor å manifestere seg i kulturen. Wiker gjør en grundig jobb med å vise hvordan denne utviklingen har skjedd. De siste hundre årene har vært preget av politiske ideologier som har vist seg å være dypt destruktive. Nazisme, fascisme og kommunisme kan alle beskrives som pseudoreligiøse politiske ideologier. Forfatter og radioprofil Dennis Prager har fortalt om sin tid ved Columbia University, hvor kommunismen ofte ble omtalt som «secular messianism». Karl Marx har blitt beskrevet som en sekulær messias, og kommunismen som en kristen vranglære i sekulær form. Etter at jernteppet falt, mistet kommun...

Nyateister hevder ofte at religion er en hovedårsak til krig. Trettiårskrigen på 1600-tallet mellom protestanter og katolikker blir gjerne trukket frem som det fremste eksempelet. Men er religion – og særlig kristendommen – den viktigste drivkraften bak krig i historien? For å svare på det må vi se bredere på historien. Krig før kristendommen Lenge før kristendommen oppsto, var verden preget av blodige konflikter. I krigene mellom Persia og de greske bystatene på 400-tallet f.Kr. ble hundretusener drept. Senere førte Alexander the Great omfattende erobringskriger som kostet anslagsvis en halv million liv. Under Punic Wars mellom Roma og Kartago ble rundt 1,1 millioner mennesker drept. De romerske slavekrigene kostet omkring én million liv. I den romerske sosialkrigen døde rundt 300 000, og i krigene mot germanske stammer rundt 700 000. Gladiatorkamper og grensekriger i Romerrikets senere fase førte også til enorme tapstall. Disse krigene var primært drevet av maktambisjoner, terr...