Det Ideologiske Grunnlaget for Nazismen og Fascismen
Det finnes mye feilaktig informasjon om fascismen og nazismen. Disse ideologiene blir ofte omtalt som høyreekstreme, og i mer ekstreme tilfeller blir de også koblet til kristendommen. En slik kobling er historisk og ideologisk svært problematisk. Målet med dette innlegget er å belyse noe av det ideologiske grunnlaget for fascismen og nazismen.
Per M. Aadnanes, professor i livssyn, deler i sin bok Livssyn livssyn inn i tre hovedkategorier: kristne livssyn, sekulære livssyn og panteistiske livssyn. Han plasserer både fascismen og nazismen under sekulære livssyn. Hans omtale av disse ideologiene har tittelen «Naturalisme i full utfalding?».
Ifølge Aadnanes står fascismen nært et naturalistisk perspektiv. Hyllingen av krig og vektleggingen av kamp mellom raser og nasjoner kan knyttes til forenklede og ideologiserte darwinistiske tolkninger. Samtidig må det understrekes at fascismen ikke kan reduseres til humanismen eller den bredere naturalistiske tradisjonen som helhet. Nasjonalisme, raseteorier og autoritære holdninger er sentrale kjennetegn.
Den tyske nazismen hadde blant annet røtter i nasjonalistiske strømninger etter Napoleonskrigene, som et opprør mot Napoleons internasjonale system og den franske opplysningstenkningen. Den italienske fascismen var sterkt preget av nasjonalistiske og imperialistiske ideer. Benito Mussolini hentet blant annet inspirasjon fra Niccolò Machiavelli og hans verk Il Principe (Fyrsten), som analyserer makt og politisk strategi uten moralske forutsetninger.
Den tyske nazismen fant også støtte i enkelte tolkninger av Friedrich Nietzsche. Det er riktignok viktig å presisere at Nietzsches filosofi senere ble forenklet og politisert, blant annet gjennom hans søster. Nietzsche er kjent for utsagnet om at «Gud er død» og for sin kritikk av kristendommen, som han mente fremmet svakhet fremfor styrke. Han forutså at tapet av troen på Gud kunne føre til nihilisme og moralsk oppløsning i Europa.
Aadnanes påpeker at fascismen på flere områder benytter argumenter og resonnementer av naturalistisk type. Ideologien inneholder sterke naturalistiske trekk, særlig i sitt menneskesyn og sin forståelse av kamp og overlevelse. Det betyr imidlertid ikke at alle former for naturalisme logisk sett fører til nazisme eller fascisme. Naturalismen har også en bred og rasjonell tradisjon som ikke kan identifiseres med totalitære ideologier. Likevel er det tydelig at sentrale livssynsspørsmål i fascismen fikk næring fra en ekstrem og ideologisert naturalistisk tankegang.
Fascismen og nazismen vokste også frem i en tid preget av økonomiske kriser, politisk ustabilitet og sosial uro. Det er derfor ingen enkel oppgave å forklare fullt ut hvorfor disse ideologiene fikk så stor oppslutning. Det er likevel klart at de var sekulære ideologier som utviklet seg i en kontekst der kristendommen hadde svekket kulturell og politisk innflytelse. Verdigrunnlaget i fascismen og nazismen står i direkte konflikt med klassisk kristen moral og kristent menneskesyn.
Holocaust-overleveren Viktor Frankl uttrykte det slik:
«The gas chambers of Auschwitz were the ultimate consequence of the theory that man is nothing but the product of heredity and environment, or as the Nazis liked to say, ‘of blood and soil’. I am absolutely convinced that the gas chambers of Auschwitz, Treblinka, and Majdanek were ultimately prepared not in some ministry in Berlin, but at the desks and in the lecture halls of nihilistic scientists and philosophers.»
Frankls poeng var at ideer har konsekvenser. Ideologier formes ikke bare i politiske maktsentra, men også i intellektuelle miljøer.
Ressurser:
Per M. Aadnanes, Livssyn (kapitlene om sekulære perspektiver, fascisme og nazisme).
Comments
Post a Comment