Kristen Tro og Tanke

t de jødisk-kristne verdiene har spilt en nøkkelrolle i å forme verden – spesielt Vesten – er det liten tvil om. Her er noen sentrale verdier som har hatt dyp innflytelse på vår sivilisasjon: 1. Et realistisk menneskesyn Mennesket er ikke grunnleggende godt, men en blanding av godt og ondt. Dette realistiske synet på menneskets natur har hatt stor betydning for politisk tenkning. De amerikanske grunnlovsfedrene var skeptiske til forestillingen om at mennesket i utgangspunktet er godt, og bygget derfor et system med maktfordeling og kontrollmekanismer. I Frankrike fikk mer optimistiske opplysningstanker større gjennomslag, noe som endte i terror og diktatur. Forståelsen av menneskenaturen er avgjørende for hvordan et samfunn organiseres. 2. Gud som kilde til moral Uten Gud blir moral i siste instans et spørsmål om personlige meninger eller kulturelle preferanser. Med en transcendent kilde til moral får vi et objektivt grunnlag som står over individ og stat. Historien viser hvor farl...

Den sekulære Vesten har etter manges mening begrenset forståelse for religionens betydning. Kristendommen sammenlignes ofte med islam som om alle religioner i praksis er like. En slik tilnærming kan være misvisende, på samme måte som det ville vært urimelig å identifisere alle ateister med totalitære ledere som Stalin eller Mao. Forskjellene mellom kristendom og islam er teologisk omfattende, og disse forskjellene får konsekvenser for hvordan troende forstår moral, samfunn og menneskets plass i verden. Vi formes av det vi tilber. Enten forbildet er Jesus Kristus, Muhammed eller sekulære idealer, påvirker vårt høyeste ideal vår moralske standard – bevisst eller ubevisst. Nedenfor følger en fremstilling av noen sentrale teologiske forskjeller slik de ofte presenteres i klassisk kristen apologetikk. Gud og relasjon Kristendommen I kristen teologi er forholdet mellom Gud og mennesket gjenopprettet gjennom Jesus Kristus. Troen forstås ikke bare som religion, men som relasjon. Gud omtal...

Denne bloggen handler egentlig ikke om politikk. Grunnen til at jeg likevel skriver om ulike politiske ideologier, er at de for mange sekulære mennesker har samme funksjon som religion har for religiøse mennesker. Ideologier gir mening, identitet, moral og håp – og kan fungere som en form for sekulær tro. Kommunismen kan i så måte beskrives som en pseudo-religiøs politisk ideologi – en sekulær religion for folket, styrt av eliten. Den er samtidig gjennomgående ateistisk og materialistisk, idet den utelukker enhver form for tro på Gud. Derfor er det også naturlig å skrive om kommunismen i en slik sammenheng. I boken The Black Book of Communism (Harvard University Press) blir kommunismens dødsofre dokumentert slik: Sovjetunionen: 20 millioner Kina: 65 millioner Vietnam: 1 million Nord-Korea: 2 millioner Kambodsja: 2 millioner Øst-Europa: 1 million Latin-Amerika: 150 000 Afrika: 1,7 millioner Afghanistan: 1,5 millioner Totalt ender man på rundt 100 million...

Sannheten om grunnleggelsen av USA er at landet ble grunnlagt både på jødisk-kristne verdier og opplysningstenkning. Grunnlovsfedrene i USA, uavhengig av personlig religiøs overbevisning, var overbevist om at kristendommen skulle spille en viktig rolle i å forme det amerikanske folket. De så ingen konflikt mellom jødisk-kristne verdier og opplysningstenkning. Tvert imot mente de at disse utfylte hverandre på en harmonisk måte. USA gjorde dermed det motsatte av Frankrike, som under revolusjonen forsøkte å kvitte seg med religionen og bygge samfunnet utelukkende på opplysningstenkning. Dette førte etter hvert til anarki og senere diktatur. Michael Novak var mottaker av Templeton Prize for Progress in Religion. Han skrev en grundig og balansert bok om dette temaet. Novak argumenterer for at USA ble grunnlagt både på tro (jødisk-kristne verdier) og fornuft (opplysningstenkning). Det er beklagelig at man i utdanningssystemet ofte får høre lite om Bibelens betydelige innflytelse på landet...