Kristendom og Islam's Gudsbilder sammenlignet
Den sekulære Vesten har etter manges mening begrenset forståelse for religionens betydning. Kristendommen sammenlignes ofte med islam som om alle religioner i praksis er like. En slik tilnærming kan være misvisende, på samme måte som det ville vært urimelig å identifisere alle ateister med totalitære ledere som Stalin eller Mao. Forskjellene mellom kristendom og islam er teologisk omfattende, og disse forskjellene får konsekvenser for hvordan troende forstår moral, samfunn og menneskets plass i verden.
Vi formes av det vi tilber. Enten forbildet er Jesus Kristus, Muhammed eller sekulære idealer, påvirker vårt høyeste ideal vår moralske standard – bevisst eller ubevisst. Nedenfor følger en fremstilling av noen sentrale teologiske forskjeller slik de ofte presenteres i klassisk kristen apologetikk.
Gud og relasjon
Kristendommen
I kristen teologi er forholdet mellom Gud og mennesket gjenopprettet gjennom Jesus Kristus. Troen forstås ikke bare som religion, men som relasjon. Gud omtales i Bibelen med personlige betegnelser som Far, hyrde, venn og brudgom. Ifølge skapelsesfortellingen hadde mennesket fellesskap med Gud allerede i Edens hage, og frelseshistorien beskrives som Guds initiativ for å gjenopprette dette forholdet.
Treenighetslæren innebærer at Gud i sitt eget vesen er relasjonell – Far, Sønn og Ånd i evig fellesskap – og dermed ikke avhengig av skapelsen for å erfare fellesskap.
Islam
Islam understreker Guds absolutte enhet (tawhid) og transcendens. Gud (Allah) er én, uten partner. Den største synden er shirk – å tillegge Gud noen likestilt partner. Forholdet mellom Gud og mennesket beskrives primært i kategorier som Herre og tjener. Selv om Koranen taler om Guds nærhet (for eksempel i 50:16), forstås denne nærhet hovedsakelig i betydningen kunnskap og allvitenhet, ikke nødvendigvis som personlig fellesskap slik kristendommen beskriver det.
Gud har gjort seg selv kjent
Kristendommen
Kristen tro hevder at Gud har åpenbart seg gjennom naturen, Skriften og fullt og helt gjennom Jesus Kristus. Å kjenne Gud personlig – ikke bare vite om ham – regnes som menneskets høyeste kall.
Islam
I islam forstås Koranen som Guds endelige og fullkomne åpenbaring. Den uttrykker Guds vilje og bud. Mange muslimske teologer understreker samtidig at Guds vesen i seg selv forblir utilgjengelig og over menneskelig fatteevne. Det legges større vekt på underordning under Guds vilje enn på personlig kjennskap til hans indre natur.
Gud og kjærlighet
Kristendommen
Bibelen beskriver Gud som kjærlighet (1 Joh 4:8). Kjærligheten kommer særlig til uttrykk i Jesu liv, død og oppstandelse. Guds kjærlighet fremstilles som initiativrik og selvoppofrende: «Mens vi ennå var syndere, døde Kristus for oss» (Rom 5:8).
Islam
Koranen omtaler Gud som barmhjertig og nådig, og understreker at Gud elsker dem som gjør godt og følger hans vilje. Samtidig uttrykkes det flere steder at Gud ikke elsker dem som gjør urett. Guds kjærlighet beskrives ofte som knyttet til menneskets lydighet og rettferdighet.
Gud og lidelse
Kristendommen
Kristen teologi lærer at Gud ikke står fjernt fra menneskelig lidelse. I inkarnasjonen tar Gud selv del i lidelsen gjennom Kristus. Korset tolkes som både Guds dom over synd og hans kjærlighet til mennesket.
Islam
I klassisk islamsk teologi betones Guds allmakt og opphøyethet. Gud forstås ikke som lidende. Lidelse sees gjerne i lys av prøvelse, dom eller Guds suverene vilje, snarere enn som uttrykk for at Gud selv tar del i menneskelig smerte.
Gud og hellighet
Kristendommen
Bibelen beskriver Gud som hellig og rettferdig. Mennesket kan ikke frelse seg selv, men rettferdiggjøres av nåde gjennom Kristus. Guds rettferdighet og kjærlighet møtes i korset.
Islam
Gud omtales også i islam som hellig (al-Quddus). Frelsen knyttes til tro, gode gjerninger og Guds nåde. Guds tilgivelse er suveren og ikke bundet av et stedfortredende soningsverk slik i kristen teologi.
Konklusjon
I kristen forståelse er Gud personlig, relasjonell og selvåpenbarende. Han søker fellesskap med mennesket og tilbyr frelse gjennom nåde. Korset forstås som den høyeste manifestasjonen av både rettferdighet og kjærlighet.
I klassisk islamsk teologi fremstår Gud som absolutt én, suveren og opphøyet. Forholdet mellom Gud og mennesket er preget av lydighet og underordning. Guds vilje er avgjørende, og hans nåde gis etter hans suverene bestemmelse.
Avslutningsvis hevder mange kristne apologeter at gudsbildet har kulturelle og etiske konsekvenser. Samtidig er det viktig å understreke at samfunnsforhold formes av en rekke historiske, politiske og økonomiske faktorer, ikke bare teologi. Muslimer, som alle andre mennesker, representerer et stort mangfold av tolkninger, praksiser og samfunnsmodeller.
Kilder:
The Call of the Minaret – Kenneth Cragg
Answering Islam – Norman Geisler og Abdul Saleeb
The Moslem Doctrine of God – Samuel M. Zwemer
Comments
Post a Comment