Når en Nasjon Glemmer Gud

Et er blitt sagt at da Gud «døde» på 1800-tallet, døde mennesket på 1900-tallet. For når Gud er død, blir mennesket et utemmet dyr.

Rundt 1970 sa tenkeren Francis Schaeffer at en dag ville vi våkne opp i et Amerika vi ikke lenger kjente igjen. Det samme kan sies om Norge. Dagen er kommet. Tidene har forandret seg – og ikke alltid til det bedre.

Erwin Lutzer er en dyktig forfatter som kombinerer akademisk innsikt med pastoral omsorg. I boken When a Nation Forgets God forsøker han å vise hva vi kan lære av Nazi-Tysklands overgivelse til nazismen. Tyskland var i perioden 1890–1930 kanskje verdens best utdannede nasjon. Det var også et demokrati, og Hitler ble – utrolig nok – valgt frem av folket. Både nazismen og fascismen representerte et ideologisk angrep på kristendommen (se blant annet Hitler’s Table Talk). Lutzer peker på flere lærdommer fra Nazi-Tyskland:

1. Når Gud skilles helt fra staten

Dette betyr ikke at stat og kirke skal være én institusjon. Men det betyr at kirken må kunne uttale seg om moralske spørsmål i det offentlige rom. Stat og kirke, som separate institusjoner, bør kunne korrigere og kritisere hverandre.

Hitler ba ikke folk slutte å gå i kirken. Han ba kirken om ikke å blande seg inn i hans politiske prosjekt. Likevel møtte han motstand fra Den bekjennende kirke, blant annet gjennom Martin Niemöller og Dietrich Bonhoeffer.

Tyskland hadde statskirke, og Hitler brukte blant annet lønnsmidler som kontrollmekanisme over kirken. Målet var å sikre at kristendommen ikke fikk noen reell innflytelse i det offentlige liv. Staten skulle «renses» for kristne verdier. Julen ble forsøkt omformet til en hedensk feiring, bønn ble fjernet fra skolene, kors ble tatt ned fra klasserom, og kristne høytider ble tømt for sitt opprinnelige innhold.

Kristendommen kunne tolereres så lenge den var fullstendig privatisert og uten offentlig påvirkning. Niemöller kritiserte nazistene og ble fengslet. Samtidig hadde liberal bibelkritikk allerede svekket kirkens autoritet i mange miljøer. En sekularisert og teologisk utvannet kristendom kunne aksepteres – så lenge den hadde null innflytelse på samfunnets retning.

2. Økonomisk krise skaper grobunn for autoritære løsninger

Etter første verdenskrig var Tyskland økonomisk knust. Folk var slitne, sultne og desperate etter stabilitet. De ønsket arbeid og trygghet. Mange velger brød og sikkerhet fremfor individuell frihet.

Hitler gav dem arbeid og økonomisk fremgang – og tok friheten deres. Benjamin Franklin uttrykte det slik:
«Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both.»

Under slike forhold blir det lett for politikere å manipulere folkemassene. Hitler var en mester i propaganda og utnyttet situasjonen fullt ut.

3. Det som er lovlig kan likevel være ondt

Hitler mente jødene var parasitter som måtte utryddes. Han avviste både Guds moralske lov og den naturrettstenkningen som kan spores tilbake til Platon og Aristoteles. For ham var lov og vilje ett – definert av føreren.

Enten er Gud den øverste lovgiver, eller så er mennesket det. Hvis det ikke finnes en høyere autoritet over staten, finnes det heller ingen objektiv målestokk for rett og galt. Da blir moral et maktspørsmål.

Sokrates kritiserte sofistene nettopp fordi de relativiserte sannhet og moral. Samuel Rutherfords bok Lex Rex forklarer dette prinsippet: Loven står over kongen – ikke omvendt.

Hvis Gud ikke eksisterer, finnes det heller ingen objektiv moral som står over staten. Det er derfor ingen tilfeldighet at kristendommen ofte har vært under press fra totalitære ideologier. Den representerer en høyere domstol som staten selv kan vurderes opp mot.

4. Propaganda kan forandre en nasjon

Hitler mente bøker alene ikke kunne skape revolusjon – det talte ordet og følelsesmessig mobilisering var mer effektivt. Han var mer opptatt av å bevege følelser enn å overbevise gjennom rasjonelle argumenter.

Han brukte slagord og sterke symboler. Churchill sa:
«The desire to believe something is much more persuasive than rational argument.»

Ifølge Hitler burde løgnen være stor fremfor liten – folk har lettere for å tro en stor løgn enn en liten. Propaganda kan forandre et helt samfunn.

5. Staten overtar foreldrenes rolle

Hitler ønsket at staten – ikke foreldrene – skulle forme barna. Den neste generasjonen skulle oppdras i nasjonalsosialistisk ideologi. Privat utdanning ble motarbeidet, og staten kontrollerte lærebøkene nøye.

Ungdommen ble organisert og ideologisk skolert. Hat mot jøder og rasetenkning ble en del av opplæringen. Når staten overtar foreldrenes oppdragerrolle, får den enorm makt over fremtiden.

---

Mye av det som skjedde i Tyskland, kan vi i dag ane konturene av – både i Europa og USA. Vi ser autoritære tendenser og økende polarisering. Hitler brukte bilder og film effektivt for å påvirke massene. Vår kultur er langt mer visuell enn Tyskland var før krigen. Når følelser styrer mer enn rasjonell refleksjon, blir propaganda enda mer effektiv.

Albert Einstein uttrykte det slik:

«Being a lover of freedom, when the Nazi revolution came I looked to the universities to defend it… but the universities took refuge in silence. Then I looked to the great editors… they were silenced in a few short weeks… Only the Church stood squarely across the path of Hitler's campaign for suppressing the truth… I once despised what I now praise unreservedly.»

---

Ressurser:
Det meste av innholdet er hentet fra Erwin Lutzers bok When a Nation Forgets God. Han har skrevet flere bøker som er verdt å lese. Hitler’s Cross kan også anbefales