Var Muhammed forutsagt i Bibelen? En bibelsk tilbakevisning av muslimske påstander

 Et av de vanligste muslimske argumentene for Muhammeds profetskap er påstanden om at han allerede var profetert i Bibelen, både i Det gamle og Det nye testamentet. Koranen hevder selv at Muhammeds beskrivelse finnes i Toraen og Evangeliet:

  • Koranen 7:157: Muhammed beskrives som den ulærde profeten hvis beskrivelse finnes i Toraen og Evangeliet.

  • Koranen 61:6: Jesus skal ha forkynt at en kommende budbringer ved navn Ahmad skulle komme etter ham.

Muslimske apologeter forsøker derfor å identifisere Muhammed i flere bibeltekster, blant annet Johannes 14, 5. Mosebok 18, Høysangen 5, 5. Mosebok 33, Jesaja 21 og 42, Salme 45 og Habakkuk 3.

Problemet er at disse tekstene, når de leses i sin historiske, språklige og litterære sammenheng, ikke gir grunnlag for å identifisere Muhammed som den lovede profeten. Flere av tekstene blir tolket løsrevet fra sammenhengen, mens andre bygger på språklige påstander som ikke støttes av de bibelske håndskriftene.

1. Johannes 14:16 – Er Muhammed den lovede talsmannen?

Koranen 61:6

Den muslimske påstanden:

I Johannes 14:16 lover Jesus å sende en annen talsmann etter sin bortgang:

«Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid.»

Muslimske apologeter hevder at det greske ordet Parakletos opprinnelig var Periklytos, som betyr «den høyt priste». De knytter dette til navnet Ahmad, som er beslektet med Muhammad og har betydningen «mer prisverdig» eller «den som lovprises».

Dermed hevder de at Jesus egentlig profeterte om Muhammed.

Det kristne svaret:

Det finnes ikke dokumentasjon i de kjente greske nytestamentlige håndskriftene på at Johannes noen gang brukte ordet Periklytos i stedet for Parakletos.

Det greske ordet Parakletos (παράκλητος) betyr en som kommer til hjelp, en talsmann, forsvarer eller trøster. Det brukes også i 1. Johannes 2:1 om Jesus Kristus som vår talsmann hos Faderen.

Periklytos er derimot et annet gresk ord. Det finnes ingen kjent teksthistorisk dokumentasjon på at dette var den opprinnelige ordlyden i Johannesevangeliet.

Det er dessuten viktig at vi ikke bare leser Johannes 14:16 isolert. Jesus forklarer selv hvem denne talsmannen er:

  • Johannes 14:17: Han er sannhetens Ånd.

  • Johannes 14:26: Han er Den hellige ånd.

  • Johannes 15:26: Han skal vitne om Jesus.

  • Johannes 16:7–8: Han skal komme etter Jesu bortgang og overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

  • Johannes 16:13–14: Han skal veilede disiplene til sannheten og herliggjøre Jesus.

Dette er ikke en beskrivelse av en menneskelig profet som skal komme flere hundre år senere. Det er en beskrivelse av Den hellige ånd.

Jesus sier dessuten at Ånden skal være hos disiplene og i dem (Johannes 14:17). Dette ble oppfylt på pinsedagen, da Den hellige ånd kom over disiplene (Apostlenes gjerninger 2).

Muhammed levde ikke sammen med apostlene, bodde ikke i dem og kunne ikke oppfylle løftet om at talsmannen skulle være hos dem for alltid.

Konklusjon: Johannes 14 handler om Den hellige ånd, ikke Muhammed. Den muslimske påstanden krever at man erstatter det dokumenterte greske ordet med et annet ord uten håndskriftsmessig støtte.

document (36).pdf
document (36).pdf
document (36).pdf

2. 5. Mosebok 18:15–18 – Profeten som Moses?

En av de vanligste muslimske påstandene

Den muslimske påstanden:

Moses profeterer:

«En profet av din midte, av dine brødre, som meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. Ham skal dere høre på.» (5. Mosebok 18:15)

Muslimske apologeter hevder at denne profetien handler om Muhammed fordi:

  1. Moses og Muhammed hadde begge et normalt familieliv.

  2. Begge var religiøse og politiske ledere.

  3. Begge ledet sine folk i krig.

  4. Begge etablerte religiøse samfunn.

  5. Jesus, derimot, ble korsfestet og etablerte ikke et politisk rike.

Det kristne svaret:

Det første problemet er uttrykket «av dine brødre». Teksten står i en tale til Israel og handler om at Gud skal reise opp profeter blant sitt eget folk. Israelittene skulle ikke hente en profet fra et annet folk, men lytte til dem Gud reiste opp blant dem.

Det er også viktig å se på den bibelske paktsammenhengen. Gud etablerte sin paktslinje gjennom Isak, ikke Ismael (1. Mosebok 17:18–21). Muhammeds tradisjonelle slektslinje knyttes til Ismael, mens Jesus kom fra Israels folk.

Men det sterkeste argumentet finner vi i Det nye testamentet.

Apostlenes gjerninger 3:22–23 anvender uttrykkelig profetien om profeten som Moses på Jesus Kristus. Peter siterer 5. Mosebok 18 og knytter den til Jesus.

Også Stefanus anvender den samme profetien på Jesus i Apostlenes gjerninger 7:37.

Jesus oppfyller dessuten sentrale trekk ved profetien:

  • Han kom fra Israels folk (Galaterne 4:4).

  • Han talte det Faderen hadde gitt ham (Johannes 8:28).

  • Han ble anerkjent som profet (Matteus 21:11; Lukas 7:16).

  • Han var den lovede Messias som Gud sendte til sitt folk.

Det er derfor ikke nødvendig å lete etter en arabisk profet 600 år senere for å finne oppfyllelsen. Det nye testamentet identifiserer selv Jesus som den profeten Moses hadde forutsagt.

Et annet viktig poeng er 5. Mosebok 18:20. Der advarer Gud mot profeter som taler i hans navn uten at han har befalt dem det. En profet må derfor ikke bare ligne Moses på enkelte overfladiske punkter. Han må være trofast mot Guds åpenbaring.

Konklusjon: Den nytestamentlige anvendelsen av profetien på Jesus i Apostlenes gjerninger 3 og 7 er et langt sterkere grunnlag enn den muslimske sammenligningen mellom Moses og Muhammed.

document (36).pdf
document (36).pdf
document (36).pdf

3. Høysangen 5:16 – Er navnet Muhammed i Bibelen?

Den muslimske påstanden:

I Høysangen 5:16 står det om den elskede:

«Hans gane er sødme, og alt ved ham er fagert. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre.»

Det hebraiske ordet som oversettes med «fagert» eller «helt igjennom tiltrekkende», er machamadim (מַחֲמַדִּים).

Muslimske apologeter hevder at dette ordet ligner navnet Muhammad, og at det derfor er en skjult profeti om ham.

Det kristne svaret:

Det finnes flere problemer med denne tolkningen.

For det første er machamadim et hebraisk substantiv som beskriver noe ønskelig, vakkert eller tiltrekkende. Det er ikke et egennavn.

Det at et ord ligner et personnavn fonetisk, betyr ikke at det faktisk er dette personnavnet.

For det andre må verset leses i sammenheng. Høysangen er en poetisk kjærlighetstekst som beskriver forholdet mellom den elskede og hans brud. Det finnes ingen indikasjon på at teksten handler om en profet som skal komme århundrer senere.

For det tredje brukes den samme hebraiske ordstammen flere andre steder i Det gamle testamentet. Dersom man konsekvent skulle oversette machamadim med Muhammed, ville resultatet bli meningsløst.

Et eksempel er 1. Kongebok 20:6, hvor ordet brukes om verdifulle eller ettertraktede gjenstander i et hus. Det er åpenbart ikke en referanse til en person ved navn Muhammed.

Konklusjon: Høysangen 5:16 inneholder ikke en profeti om Muhammed. Det dreier seg om et vanlig hebraisk uttrykk som beskriver den elskede i en kjærlighetssang.

document (36).pdf
document (36).pdf

4. 5. Mosebok 33:2 – Kom Gud fra Sinai, Seir og Paran?

Den muslimske påstanden:

5. Mosebok 33:2 sier:

«Herren kom fra Sinai, han lyste for dem fra Seir, han strålte fram fra Paran-fjellet.»

Muslimske apologeter tolker dette som tre forskjellige åpenbaringer:

  1. Sinai representerer Moses.

  2. Seir representerer Jesus.

  3. Paran representerer Muhammed.

De hevder at Paran ligger i Arabia, og at dette derfor er en profeti om Muhammed som kom fra Arabia og erobret Mekka med omkring 10 000 menn.

Det kristne svaret:

Denne tolkningen forutsetter at teksten beskriver tre forskjellige profeter. Men det er ikke det teksten sier.

Verset beskriver hvordan Herren åpenbarer seg i majestet og herlighet. Sinai, Seir og Paran er geografiske referanser i en poetisk beskrivelse av Guds åpenbaring.

Paran er også nevnt i 1. Mosebok 21:21, hvor Ismael vokser opp i Parans ørken. Det er likevel ikke tilstrekkelig til å bevise at Paran er identisk med Mekka eller at teksten handler om Muhammed.

Det finnes geografiske og historiske diskusjoner om den nøyaktige plasseringen av Paran. Man bør derfor være forsiktig med å hevde at plasseringen er fullstendig avklart. Men selv om Paran skulle forbindes med områder nær Arabia, følger det ikke at Muhammed er profetiens oppfyllelse.

Det avgjørende spørsmålet er: Hvor i teksten står det at en arabisk profet skal komme fra Paran? Det står ingenting om Muhammed, hans navn, hans budskap eller hans virke.

Konklusjon: En geografisk referanse er ikke automatisk en profeti om enhver senere religiøs leder som forbindes med området. Teksten beskriver Guds herlighet og åpenbaring, ikke Muhammeds komme.

document (36).pdf
document (36).pdf

5. Jesaja 21:13–17 – Muhammeds hijra?

Den muslimske påstanden:

Jesaja 21 omtaler Arabia, Dedan, Tema og Kedar:

«Dette er budskapet om Arabia. I krattskogen i Arabia skal dere overnatte, dere karavaner fra Dedan.» (Jesaja 21:13)

Muslimske apologeter hevder at dette beskriver Muhammeds hijra, altså flukten fra Mekka til Medina.

De argumenterer slik:

  1. Profetien nevner Arabia.

  2. Muhammed flyktet fra Mekka til Medina.

  3. Kedar skal representere Quraysh-stammen i Mekka.

  4. Krigssituasjonen skal vise til slaget ved Badr.

Det kristne svaret:

Problemet er at man igjen leser en historisk tekst inn i en senere hendelse uten å undersøke dens opprinnelige sammenheng.

Jesaja 21:13–17 er en domsprofeti over Arabia og Kedar. Teksten beskriver frykt, krig, flukt og ødeleggelse.

I vers 16–17 står det:

«Innen ett år, slik en leiekar regner året, skal all Kedars herlighet være til ende. Og av de mektige bueskytterne blant Kedars sønner skal det bare være få igjen.»

Dette er en konkret profetisk tidsangivelse og en dom over Kedar.

Forelesningsmaterialet knytter teksten til assyrerkongen Sargon IIs militære angrep på nordarabiske stammer omkring 715 f.Kr. Det er en historisk tolkning som bør vurderes i lys av den assyriske dokumentasjonen, men den viser i det minste hvorfor teksten ikke uten videre kan identifiseres med Muhammeds hijra.

Videre må man skille mellom de ulike arabiske folkene og områdene. Kedar var en ismaelittisk stamme, men det betyr ikke at Kedar var identisk med Quraysh-stammen i Mekka.

Det er heller ingen eksplisitt referanse til Muhammed, Mekka, Medina eller Badr i teksten.

Konklusjon: Jesaja 21 handler om en dom over Arabia og Kedar i en gammeltestamentlig historisk sammenheng. Å identifisere dette med Muhammeds hijra krever flere antakelser som teksten selv ikke gir grunnlag for.

document (36).pdf
document (36).pdf

6. Jesaja 42 – Er Herrens tjener Muhammed?

En sentral muslimsk påstand

Den muslimske påstanden:

Jesaja 42 beskriver Herrens tjener:

«Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel har behag i! Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkene.» (Jesaja 42:1)

Muslimske apologeter hevder at dette må være Muhammed fordi:

  • Han var en leder som etablerte et nytt religiøst samfunn.

  • Han brakte et budskap til folkeslagene.

  • Jesaja 42:11 nevner Kedar.

  • Kedar var en etterkommer av Ismael.

  • Muhammed knyttes tradisjonelt til Ismael gjennom sin slektslinje.

De forsøker dermed å knytte Herrens tjener til Kedar og videre til Muhammed.

Det kristne svaret:

Det sterkeste svaret finner vi ikke først og fremst i en geografisk diskusjon, men i Det nye testamentet.

Matteus 12:15–21 siterer Jesaja 42 og anvender profetien direkte på Jesus Kristus:

«Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for folkeslagene.»

Matteus identifiserer altså Herrens tjener som Jesus.

Det er en eksplisitt nytestamentlig tolkning, ikke en senere kristen spekulasjon.

Se også på hva Jesaja 42 faktisk sier:

  • Han er Guds utvalgte tjener.

  • Guds Ånd hviler over ham.

  • Han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.

  • Han skal ikke rope eller lage bråk i gatene.

  • Han skal ikke knuse et knekket siv.

  • Han skal være mild og barmhjertig.

  • Han skal bringe rettferdighet og håp til folkeslagene.

Dette samsvarer med Jesu tjeneste og hans karakter slik evangeliene beskriver den.

Men hva med Kedar i Jesaja 42:11?

Her finner vi en viktig forskjell mellom teksten og den muslimske tolkningen.

Jesaja 42:11 sier:

«Ørkenen og byene der skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. Klippeboerne skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.»

Teksten sier ikke at Herrens tjener kommer fra Kedar. Den sier at Kedar, sammen med andre folkeslag og områder, skal lovprise Herren.

Det er en vesentlig forskjell:

  • Den muslimske tolkningen: Tjeneren kommer fra Kedar.

  • Den bibelske teksten: Kedar er blant områdene som oppfordres til å lovprise Herren.

Man kan ikke uten videre gjøre et folk som nevnes blant dem som lovpriser Gud, til opphavet til den profetiske tjeneren.

Konklusjon: Matteus 12:15–21 identifiserer uttrykkelig Herrens tjener i Jesaja 42 med Jesus. Kedar-referansen viser til folk som skal lovprise Gud, ikke til Muhammeds opphav.

document (36).pdf
document (36).pdf

7. Habakkuk 3:3 – Den hellige fra Paran?

Den muslimske påstanden:

Habakkuk 3:3 sier:

«Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans herlighet dekker himmelen, jorden er full av hans pris.»

Muslimske apologeter forsøker å knytte Paran til Muhammed og hevder at uttrykket «full av hans pris» kan være en indirekte referanse til navnet Muhammad.

Det kristne svaret:

Igjen må vi lese hele teksten.

Hvem er det som kommer fra Paran?

Verset begynner med Gud og identifiserer den som kommer som «den Hellige». Det er Gud selv som beskrives i denne teofanien.

Det er ikke en menneskelig profet som kommer med et budskap om Gud. Det er Gud som kommer i herlighet og majestet.

Videre står det at jorden er full av hans pris. Dette betyr at Guds herlighet og lovprisning fyller jorden. Det er ikke en skjult referanse til navnet Muhammad.

Det finnes ingen språklig eller tekstlig begrunnelse for å gjøre uttrykket «hans pris» til et personnavn.

Konklusjon: Habakkuk 3:3 beskriver Guds komme i majestet. Den Hellige er Gud, ikke Muhammed.

document (36).pdf

8. Salme 45:2–5 – Den mektige krigeren med sverd

Den muslimske påstanden:

Salme 45 beskriver en mektig person:

«Spenn sverdet om livet, du helt, i din høyhet og herlighet!»

Muslimske apologeter mener at dette må være Muhammed fordi han var en militær leder og erobrer. Jesus, argumenterer de, kan ikke være personen som beskrives, fordi Jesus ikke kom med et sverd.

Det kristne svaret:

Her overser man igjen den større sammenhengen.

Salme 45:6 fortsetter:

«Din trone, Gud, står fast til evig tid.»

Det nye testamentet anvender nettopp dette verset på Jesus i Hebreerne 1:8–9.

Dette er avgjørende. Personen i Salme 45 beskrives ikke bare som en militær leder. Han omtales som Gud, og hans trone varer til evig tid.

Videre må vi forstå at Jesu første komme og hans gjenkomst ikke er identiske hendelser.

Ved sitt første komme kom Jesus som den lidende tjeneren. Han forkynte evangeliet, helbredet syke og ga sitt liv for syndere.

Ved sitt andre komme kommer han som den rettferdige dommeren og kongen.

Åpenbaringen 19:11–16 beskriver Kristus som rytteren på den hvite hesten:

  • Han kalles Trofast og Sann.

  • Han dømmer og kjemper med rettferdighet.

  • Han kalles Guds Ord.

  • Han har en skarp sverdliknende makt som går ut fra hans munn.

  • Han er Kongenes konge og Herrenes herre.

Jesus er altså ikke en svak eller maktesløs konge. Han er den evige kongen som skal dømme verden.

Det er derfor ikke nødvendig å finne en jordisk erobrer for å oppfylle Salme 45.

Konklusjon: Salme 45 identifiserer en guddommelig konge med en evig trone. Hebreerne 1:8–9 anvender teksten på Jesus Kristus, og Åpenbaringen 19 beskriver hans endelige seier.

document (36).pdf
document (36).pdf
document (36).pdf

9. Jesaja 63 – Han som kommer fra Edom med blodige klær

Den muslimske påstanden:

Jesaja 63 beskriver en mektig person som kommer fra Edom med blodige klær:

«Hvem er han som kommer fra Edom, fra Bosra i røde klær, han som er så praktfull i sin drakt, og som skrider fram i sin veldige kraft?»

Noen muslimske apologeter forsøker å knytte dette til Muhammed gjennom hans tradisjonelle slektsforbindelse med Ismael og Edom.

De hevder at teksten forutsier Muhammeds militære seire og erobringer.

Det kristne svaret:

Les videre i teksten.

Jesaja 63:3 sier:

«Jeg tråkket vinpressen alene, av folkene var det ingen med meg.»

Og vers 5 sier:

«Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp, jeg undret meg, men ingen støttet meg. Da hjalp min egen arm meg.»

Dette er en beskrivelse av Guds egen dom og frelse. Den som kommer, handler med en autoritet og makt som tilhører Gud.

Det er også interessant å sammenligne dette med Åpenbaringen 19:11–16.

Der beskrives Jesus Kristus som rytteren på den hvite hesten, kledd i en blodstenket kappe. Han tråkker vinpressen i Guds vredes vrede og kalles Kongenes konge og Herrenes herre.

Det finnes altså en tydelig bibelsk forbindelse mellom den guddommelige krigeren i Jesaja 63 og Kristus i Åpenbaringen 19.

Poenget er ikke at enhver tekst om krig automatisk må handle om Jesus, men at Det nye testamentet anvender denne typen guddommelig domsbilde på Kristus.

Konklusjon: Jesaja 63 beskriver Guds egen domshandling. Åpenbaringen 19 bruker det samme vinpressebildet om Jesus Kristus. Det gir ikke grunnlag for å identifisere Muhammed som profetiens oppfyllelse.

document (36).pdf

10. Det overordnede problemet med de muslimske profetitolkningene

Når man undersøker disse tekstene samlet, ser man et gjennomgående mønster.

Muslimske apologeter forsøker å finne Muhammed i tekster som opprinnelig handler om helt andre personer, hendelser og teologiske temaer.

Bibeltekst

Muslimsk påstand

Bibelsk sammenheng

Johannes 14:16

Muhammed er Talsmannen

Jesus identifiserer Talsmannen som Den hellige ånd

5. Mosebok 18:15

Muhammed er profeten som Moses

Apostlenes gjerninger 3 og 7 anvender profetien på Jesus

Høysangen 5:16

Navnet Muhammed finnes i teksten

Hebraisk uttrykk som beskriver den elskede

5. Mosebok 33:2

Muhammed kommer fra Paran

Poetisk beskrivelse av Guds åpenbaring

Jesaja 21:13–17

Muhammeds hijra til Medina

Dom over Arabia og Kedar

Jesaja 42

Herrens tjener er Muhammed

Matteus 12 anvender profetien på Jesus

Habakkuk 3:3

Muhammed kommer fra Paran

Beskrivelse av Guds komme i herlighet

Salme 45:2–5

Muhammed er krigeren med sverd

Hebreerne 1 anvender teksten på Kristus

Jesaja 63

Muhammed er erobreren fra Edom

Guds dom og frelse, med paralleller til Åpenbaringen 19

11. Et grunnleggende problem: Koranens påstand om Bibelen

Her kommer vi til et enda større teologisk problem.

Koranen hevder at Muhammeds beskrivelse finnes i Toraen og Evangeliet.

  • Koranen 7:157 hevder at Muhammeds beskrivelse finnes i Toraen og Evangeliet.

  • Koranen 61:6 hevder at Jesus forkynte en kommende budbringer ved navn Ahmad.

Men når man undersøker de bibelske tekstene, finner man ikke denne profetien.

Dette reiser et viktig spørsmål:

Hvis Muhammed virkelig var profetert i Bibelen, hvorfor må muslimske apologeter stadig endre betydningen av bibelske ord, løsrive vers fra sammenhengen og introdusere tolkninger som ikke finnes i den historiske kristne forståelsen av tekstene?

Det finnes også et historisk problem: De kristne tekstene eksisterte lenge før Muhammed. Vi har tidlige nytestamentlige håndskrifter og vitnesbyrd fra kirkefedrene som viser hvordan disse tekstene ble forstått før islam oppstod.

Det finnes ingen dokumentert teksthistorisk overgang fra Periklytos til Parakletos. Den kristne forståelsen av Talsmannen som Den hellige ånd er dessuten dokumentert i tidlig kristen litteratur, blant annet hos Klemens av Alexandria, Tertullian og Origenes.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å hevde at Bibelen er blitt forandret. Man må kunne dokumentere hva som ble forandret, når det skjedde, og hvilke håndskrifter som viser den opprinnelige teksten.

12. Konklusjon: Jesus er den bibelske oppfyllelsen – ikke Muhammed

Det er en vesentlig forskjell mellom Jesus og Muhammed når vi undersøker Bibelens profetier.

Jesus står i direkte kontinuitet med Det gamle testamentet:

  • Jesus var jøde.

  • Hans familie var jødisk.

  • Hans disipler var jøder.

  • Den første menigheten i Jerusalem bestod av jøder.

  • Apostlene forkynte Jesus som oppfyllelsen av Israels skrifter.

  • Det nye testamentet anvender konkrete gammeltestamentlige profetier på Jesus.

Muhammed opptrer derimot omkring 600 år senere og kommer med et religiøst budskap som på flere grunnleggende punkter motsier den tidligere bibelske åpenbaringen.

Dette handler ikke bare om hvorvidt Muhammed kan finnes i enkelte bibelvers. Det handler om hvorvidt hans budskap er i samsvar med den åpenbaringen Gud allerede har gitt.

Galaterne 1:8 gir et tydelig prinsipp:

«Men om vi selv, eller en engel fra himmelen, skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!»

Paulus sier altså at selv ikke en engel fra himmelen har autoritet til å introdusere et annet evangelium.

Dette er spesielt relevant i møte med islam, siden Muhammed hevdet å ha mottatt åpenbaringer gjennom engelen Gabriel.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om Muhammed kan sammenlignes med enkelte bibelske personer, eller om man kan finne ord som ligner navnet hans i Bibelen. Spørsmålet er om budskapet hans stemmer overens med den åpenbaringen Gud allerede har gitt gjennom profetene og apostlene.

Den kristne konklusjonen er at Muhammed ikke er den lovede profeten i Bibelen. Det er Jesus Kristus som oppfyller de sentrale profetiske forventningene, og Det nye testamentet identifiserer ham uttrykkelig som Messias og Guds Sønn.

Kilder og videre lesning

Bibelske primærtekster:

    1. Mosebok 17:18–21; 21:19–21

    1. Mosebok 18:15–20; 33:2

  • Salme 45

  • Høysangen 5:16

  • Jesaja 21:13–17; 42; 63

  • Habakkuk 3:3

  • Matteus 12:15–23

  • Johannes 14–16

  • Apostlenes gjerninger 2; 3:22–23; 7:37

  • Hebreerne 1:8–9

  • Galaterne 1:8

  • Åpenbaringen 19:11–16

Islamske kilder:

  • Koranen 7:157

  • Koranen 61:6

  • Sahih al-Bukhari 3:335

Akademisk undervisningsmateriale:

- Daniel Janosik, Was Muhammad in the Bible?, Lecture 4B (2026), 54 sider. Veritas International University.

Comments

Popular posts from this blog

Var Muhammed Tolerant?

Gad Saad: Er Islam Fredelig?

Er Allah Jesus?