Foucault og woke-bevegelsens moralske og intellektuelle dobbeltstandard
1. Intellektuell dømmekraft: Hvorfor feirer vi og lar oss inspirere av mennesker som har tatt så alvorlig feil? Foucaults støtte til Ayatollah Khomeinis revolusjon var en betydelig politisk feilvurdering. Når en filosof tar så alvorlig feil i spørsmål om frihet og makt, bør vi også stille kritiske spørsmål ved hans øvrige teorier.
2. Ideologisk inkonsekvens: Er det fornuftig å hylle en mann som fremmet seksuell frigjøring, samtidig som han støttet en revolusjon som bidro til å etablere et teokratisk regime med omfattende undertrykkelse av kvinner, barneekteskap og alvorlige begrensninger på personlig frihet?
3. Moralsk dobbeltstandard: Hvis man kritiserer hvite, heterofile menn for å misbruke sin makt over svakere grupper, hvorfor skal man da ikke anvende de samme standardene på Foucault? Han arbeidet for å liberalisere lovgivningen om seksuelle forhold mellom voksne og mindreårige og ble anklaget for seksuell utnyttelse av mindreårige gutter i Tunisia.
4. Ironien: En bevegelse som hevder å bekjempe undertrykkelse, kan selv bruke kanselleringskultur, sosial utstøtelse og ideologisk press for å undertrykke meningsmotstandere.
5. Sannhet eller makt? Hvis Foucaults teorier gjør makt til en sentral forklaring på hva samfunnet betrakter som sannhet, hvordan kan man da skille mellom sannhet og ideologisk makt? Kan teorien selv unndra seg den samme kritikken?
6. Objektiv moral: Hvis moralske normer hovedsakelig forstås som historisk konstruerte, hvilket grunnlag har man da for å fordømme historiske personer for deres moralske handlinger?
7. Selektiv toleranse: Hvorfor krever man toleranse, mangfold og aksept fra meningsmotstandere, samtidig som mennesker med tradisjonelle eller religiøse overbevisninger risikerer sosial utstøtelse?
8. Frigjøringens paradoks: Foucaults teorier har inspirert bevegelser som ønsker å frigjøre mennesker fra undertrykkende normer. Men hva skjer når frigjøringsprosjektet selv etablerer nye normer som alle forventes å underordne seg?
9. Autoritet og ansvar: Hvorfor skal akademiske autoriteter som Foucault behandles som intellektuelle helter uten at deres moralske dømmekraft, politiske vurderinger og personlige handlinger granskes kritisk?
10. Menneskeverd og makt: Dersom menneskers verdi ikke skal bestemmes av kjønn, seksualitet, etnisitet eller maktposisjon, må dette prinsippet også gjelde hvite, heterofile menn. Menneskeverd kan ikke være selektivt.
Overordnet konklusjon
En ideologi som krever moralsk ansvar, historisk oppgjør og kritikk av maktmisbruk, må være villig til å anvende de samme standardene på sine egne intellektuelle forbilder. Ingen filosof, akademiker eller politisk tenker bør være hevet over kritisk granskning. Frigjøring kan aldri rettferdiggjøre undertrykkelse, og kampen mot maktmisbruk må ikke selv bli et redskap for maktmisbruk.
Comments
Post a Comment