Er Muhammed den lovede Talsmannen i Johannesevangeliet? (Johannes 14:16–17)

I Johannesevangeliet 14–16 lover Jesus disiplene at Faderen skal sende dem en annen Talsmann. I muslimsk apologetikk blir dette av og til brukt som et argument for at Bibelen forutsier Muhammed. Argumentet bygger særlig på en påstand om at det greske ordet Parakletos opprinnelig skal ha vært Periklytos, som betyr «den høyt lovpriste».

Men hva sier den greske teksten, hva viser manuskriptene, og hvordan ble dette forstått av de første kristne?

1. Jesu løfte om Talsmannen – Johannes 14:16–17

Jesus sier:

«Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere til evig tid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot, fordi den ikke ser ham og heller ikke kjenner ham. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.»
(Johannes 14:16–17)

Den greske teksten bruker ordet παράκλητος (Parakletos).

Ordet Parakletos er et verbaladjektiv med grunnbetydningen «en som er kalt til å komme noen til hjelp».

Det kan brukes på følgende måter:

  • I juridisk sammenheng: en som taler en annens sak, en forsvarer eller en talsmann (1. Johannes 2:1).

  • Om en som gir beskyttelse, hjelp og trygghet: en hjelper, trøster eller rådgiver (Johannes 14:16).

Jesus identifiserer altså Talsmannen som «sannhetens Ånd».

2. Parakletos eller Periklytos?

Det er viktig å skille mellom de to greske ordene:

  • Parakletos: «Talsmann», «hjelper» eller «trøster».

  • Periklytos: «Høyt lovprist» eller «den som er mye lovprist».

Det finnes ingen dokumentert evidens i noe gammelt nytestamentlig manuskript fra tiden før Koranen for at en slik endring fra Periklytos til Parakletos har funnet sted.

Ordet Periklytos forekommer heller ikke i den greske teksten i Det nye testamentet eller i Det gamle testamentet på gresk (Septuaginta).

Derfor er det Parakletos som er den dokumenterte og autentiske lesemåten i teksten.

3. Overleveringen av ordet Parakletos

Det tidligste fragmentet av Det nye testamentet, John Rylands-papyrusen, dateres til omkring år 125 e.Kr. Det inneholder Johannes 18:31–33 og 37–38.

Det finnes mer enn 5700 tidlige greske manuskripter av Det nye testamentet. Disse har enkelte forskjeller, blant annet utilsiktede stavefeil, avskriftsfeil og bevisste tilføyelser.

Likevel finnes det ikke ett eneste manuskript som inneholder Johannes 14:16, hvor Periklytos står i stedet for Parakletos.

Det finnes derfor ikke noe manuskriptbelegg som støtter den muslimske påstanden om at Periklytos noen gang ble brukt i Det nye testamentet i dette verset.

4. Codex Sinaiticus

Codex Sinaiticus er en av de eldste bevarte bibelhåndskriftene som inneholder nesten hele Bibelen. Den dateres til omkring år 350 e.Kr.

Dette er omtrent 250 år før den tiden muslimsk tradisjon knytter til Muhammed og Koranen.

Manuskriptet inneholder teksten Parakletos, ikke Periklytos.

5. Konklusjonen fra Johannes 14:16

Det finnes ikke dokumentarisk belegg i de bibelske manuskriptene eller i den kristne teologien for at ordet Parakletos («Talsmann») noen gang var en forvanskning av det greske ordet Periklytos.

Det er derfor uholdbart å hevde at Muhammed, som «den høyt lovpriste», var omtalt i Bibelen gjennom dette ordet.

6. Jesus identifiserer Talsmannen som Den hellige ånd

Vi trenger ikke bare å se på Johannes 14:16 isolert. Jesus forklarer selv hvem Talsmannen er i de følgende versene.

Johannes 14:25–26:

«Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»

Her identifiserer Jesus uttrykkelig Talsmannen som Den hellige ånd.

Johannes 15:26:

«Når Talsmannen kommer, som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd, som går ut fra Faderen, skal han vitne om meg.»

Talsmannen skal vitne om Jesus.

Johannes 16:7–8:

«Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.»

Johannes 16:13–15:

«Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han kunngjøre for dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av mitt og forkynne det for dere.»

Disse versene viser tydelig at Talsmannen er Den hellige ånd. Hans oppgave er å lære disiplene, minne dem om Jesu ord, vitne om Jesus og herliggjøre ham.

7. Vitnesbyrd fra de tidlige kirkefedrene

Hvordan forstod de første kristne Talsmannen? Vi finner også svar på dette hos kirkefedrene.

Klemens av Alexandria

I Fragments of Clemens Alexandrinus, side 1155, skriver Klemens:

«De gamle tingene som ble gjort av profetene, og som de fleste ikke legger merke til, blir nå åpenbart for dere gjennom evangelistene. For til dere», sier han, «er de blitt åpenbart ved Den hellige ånd, som ble sendt» – det vil si Talsmannen, som Herren sa om: «Hvis jeg ikke går bort, kommer han ikke.»

Klemens identifiserer altså Talsmannen med Den hellige ånd.

Tertullian

I Against Praxeas, side 1083, skriver Tertullian:

«Han skal komme for å dømme levende og døde; han som også sendte Den hellige ånd fra himmelen, fra Faderen, i samsvar med sitt eget løfte – Talsmannen, som helliggjør troen hos dem som tror på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.»

På side 1094 skriver han:

«Herren selv bruker dette uttrykket om Talsmannens person, ikke for å betegne en deling eller adskillelse, men en ordning av de innbyrdes forholdene i guddommen. For han sier: ‘Jeg vil be Faderen, og han skal sende dere en annen Talsmann … sannhetens Ånd.’»

Tertullian forstår også Talsmannen som Den hellige ånd.

Origenes

I De Principiis, bok 2, kapittel 7, om Den hellige ånd, skriver Origenes:

«Det er derfor på tide at vi, så godt vi kan, sier noen ord om Den hellige ånd, som vår Herre og Frelser i Johannesevangeliet har kalt Talsmannen.»

Han fortsetter med å forklare at Talsmannen er Den hellige ånd, som lærer sannheten.

Også hos Origenes finner vi dermed den samme forståelsen av Talsmannen.

Kildene til sitatene fra kirkefedrene er hentet fra The Ante-Nicene Fathers, redigert av Rev. Alexander Roberts og James Donaldson.

8. Konteksten utelukker at Muhammed er Talsmannen

Konteksten i disse bibeltekstene viser tydelig at Muhammed ikke kan være Talsmannen.

Jesus sier at Talsmannen skal være hos disiplene for alltid, og at han skal være i dem. Muhammed var ikke til stede sammen med disiplene, og han kunne heller ikke bo i dem.

Disiplene mottok derimot Talsmannen, Den hellige ånd, på pinsedagen:

«Og det viste seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd.»
(Apostlenes gjerninger 2:3–4)

Den hellige ånd tok bolig i disiplene og lærte dem, slik Jesus hadde lovet.

Konklusjon

Det finnes ikke manuskriptbelegg for at Parakletos i Johannes 14:16 opprinnelig var Periklytos. Den greske teksten bruker Parakletos, og Jesus identifiserer selv Talsmannen som Den hellige ånd i Johannes 14:26.

Både sammenhengen i Johannesevangeliet og vitnesbyrdet fra de tidlige kirkefedrene bekrefter denne forståelsen. Påstanden om at Jesus her profeterte om Muhammed, har derfor ikke støtte i den bibelske teksten eller i den tidlige kristne forståelsen av dette avsnittet.

Kilde


Dr. Jay Smith og Dr. Daniel Janosik, leksjon

Comments

Popular posts from this blog

Var Muhammed Tolerant?

Gad Saad: Er Islam Fredelig?

Er Allah Jesus?