Islam helliggjør menneskets begjær – kristendommen forvandler det
Den tidligere muslimen fra Jordan Danny Burmawi legger ut en interessant refleksjon på twitter kontoen sin om Islam. Den nederste delen om kristendommen har jeg lagt til:
Islam tar det mest primitive i menneskets natur og gir det guddommelig legitimitet.
Menneskets ønske om å dominere kvinner? Islam institusjonaliserer det. Tilsløring, flerkoneri, barneekteskap og at kvinnens vitnesbyrd i visse sammenhenger verdsettes til halvparten av mannens, blir legitimert som Guds vilje.
Menneskets stammeinstinkt – «min gruppe fremfor din»? Islam løfter det opp til teologi: troende mot vantro, ummah mot resten av verden.
Menneskets begjær etter makt, overlegenhet og erobring? Islam kaller det jihad og gjør det til et religiøst anliggende.
Menneskets primitive raseri mot dem som tenker annerledes? Islam gjør det til lov: frafall fra religionen kan straffes med døden.
Menneskets begjær etter ubegrenset seksuell tilfredsstillelse? Islam tilbyr fire koner, midlertidige ekteskap, konkubiner, sexslaver og løfter om jomfruer i paradiset.
Det er derfor islam spredte seg globalt. Ikke bare gjennom sverdet, men også fordi religionen appellerte til og tilfredsstilte drifter som allerede lå i menneskets natur.
Islam kan sammenlignes med pornografi: uimotståelig for kjødet, men ødeleggende for sjelen.
Religionen appellerer til menneskets råeste instinkter ved å fjerne eller svekke disiplinen over seksualitet, makt og ego.
Den appellerer til det primitive, uforedlede og barbariske i mennesket – og kaller det hellig.
Vesten, derimot, ble i stor grad formet av den motsatte impulsen. Den jødisk-kristne tradisjonen legitimerer ikke menneskets fordervelse, men setter grenser for den.
Vestlig sivilisasjon handler ikke om å slippe menneskets instinkter fri, men om å disiplinere dem.
Det handler om erkjennelsen av at menneskets ukontrollerte drifter fører til tyranni, slaveri og barbari dersom de ikke holdes tilbake av en høyere lov.
Konflikten mellom islam og Vesten er derfor ikke bare geopolitisk. Den er sivilisatorisk på det dypeste plan:
Skal menneskets natur tilfredsstilles eller disiplineres? Skal menneskets laveste instinkter helliggjøres eller holdes i tømme?
Kristendommen forvandler mennesket
I motsetning til dette er kristendommen en religion som går imot menneskets syndige instinkter. Den søker ikke å helliggjøre menneskets laveste begjær, men å sette dem under Guds autoritet og forme mennesket etter Guds vilje.
Dette er en av grunnene til kristendommens historiske gjennomslagskraft, men også til at den møter motstand. Kristendommen er god for mennesket på lang sikt, men kan oppleves som krevende og ubehagelig på kort sikt. Den nekter oss retten til å leve ut alle våre impulser, begjær og lyster. Den krever selvfornektelse, selvbeherskelse, tilgivelse, ydmykhet og kjærlighet – også når dette går på tvers av våre naturlige tilbøyeligheter.
Kristendommen undertrykker ikke menneskets gode begjær. Den bekrefter og foredler dem. Men den setter grenser for de begjærene som ødelegger både mennesket selv og menneskene rundt det.
Der islam, slik jeg har argumentert, legitimerer mange av menneskets makt- og begjærsimpulser, kaller kristendommen mennesket til omvendelse og forvandling.
Kristendommens budskap er ikke at mennesket skal få det som kjødet begjærer, men at mennesket skal bli forvandlet slik at det begjærer det som er godt.
Det er både kristendommens store styrke og dens store anstøt.
Comments
Post a Comment