Hva sier forskerne om den historiske Muhammed?

Basert på Daniel Janosiks akademiske artikkel The Quest for the Historical Muhammad: A Survey of the Approaches får vi et interessant bilde av den moderne forskningsdebatten om Muhammeds liv, islams opprinnelse og påliteligheten til de islamske kildene.

Hovedspørsmålet er: Hvor mye av det vi tror vi vet om Muhammed, kan vi faktisk dokumentere historisk?

Her er en oppsummering av de viktigste forskerne og argumentene deres.

1. F.E. Peters – Koranen gir nesten ingen biografisk informasjon

Historiker og religionsforsker

Peters påpeker at Koranen ikke gir oss en egentlig biografi om Muhammed.

  • Koranen er først og fremst en religiøs tale, ikke en historisk fortelling.

  • Den gir svært lite informasjon om Muhammeds liv og hans samtid.

  • Vi kan derfor ikke rekonstruere Muhammeds liv ut fra Koranen alene.

Hovedpoeng: Vi har ikke en biografi om Muhammed i Koranen. Mye av det vi vet, må hentes fra senere islamske kilder.

2. John Burton – Svært lite kan rekonstrueres historisk

Professor emeritus i islamske studier, University of St Andrews

Burton stiller spørsmål ved hvor mye vi egentlig kan vite om Muhammed.

  • Selv om vi går tilbake til de tidligste islamske tradisjonene, finner vi svært lite informasjon som kan brukes til å rekonstruere Muhammeds menneskelige historie.

  • Det vi med rimelighet kan si, er at han eksisterte.

  • Selv dette har vært gjenstand for historisk diskusjon.

Hovedpoeng: Det er langt vanskeligere å rekonstruere Muhammeds historiske liv enn den tradisjonelle islamske fortellingen gir inntrykk av.

3. G.R. Hawting – De islamske kildene er langt senere enn personene de tilskrives

Historiker ved University of London

Hawting peker på et grunnleggende kildeproblem:

  • Vi har ingen bevart biografi om Muhammed fra hans egen levetid.

  • De tidlige verkene vi kjenner, eksisterer i senere redigerte versjoner.

  • De viktigste islamske historiske verkene, Hadith-samlingene og korankommentarene foreligger i former fra 800-tallet eller senere.

  • Det er derfor grunn til å undersøke om tekstene faktisk ble skrevet av personene de tilskrives.

Hovedpoeng: Det er et betydelig tidsmessig gap mellom Muhammeds liv og de bevarte skriftlige kildene om ham.

4. Ibn Warraq – Den opprinnelige Sira er ikke bevart

Kritisk religionsforsker og forfatter

Ibn Warraq undersøker de tidligste islamske biografiske kildene.

  • Ibn Ishaqs originale biografi er ikke bevart.

  • Vi kjenner den gjennom senere versjoner og redaksjoner.

  • Versjonene som er bevart, har forskjeller.

  • Den tidligste biografiske tradisjonen vi har tilgang til, er derfor overlevert gjennom senere generasjoner.

Hovedpoeng: Vi har ikke Ibn Ishaqs originale manuskript, men senere overleverte versjoner av det.

5. John Wansbrough – Islamsk historie må undersøkes kritisk

Forsker i Koranen og islamsk litteratur

Wansbrough utfordret den tradisjonelle måten å skrive islamsk historie på.

  • Han mente at tidlig islamsk litteratur ikke uten videre kan behandles som vanlig historieskriving.

  • Han betraktet den som religiøs frelseshistorie, formet av senere muslimske samfunn.

  • Han mente at tekstene kunne gjenspeile hva senere generasjoner ønsket å tro hadde skjedd.

  • Han argumenterte for å bruke litterær kritikk og ikke-islamske kilder.

Hovedpoeng: Vi må skille mellom hva som faktisk skjedde, og hva senere muslimske generasjoner mente eller ønsket at skulle ha skjedd.

6. Patricia Crone og Michael Cook – En alternativ forklaring på islams opprinnelse

Historikere og forskere på islams tidlige historie

I boken Hagarism: The Making of the Islamic World (1977) presenterte de en radikal alternativ teori.

  • De stilte spørsmål ved den tradisjonelle fortellingen om islams opprinnelse i Mekka og Medina.

  • De mente at islams tidlige utvikling måtte forstås i sammenheng med jødedom, kristendom og arabiske religiøse bevegelser.

  • De brukte ikke-muslimske kilder fra 600-tallet for å rekonstruere islams opprinnelse.

  • De argumenterte for at den tradisjonelle islamske fortellingen ble utviklet senere, i forbindelse med dannelsen av det islamske samfunnet og imperiet.

Hovedpoeng: Den tradisjonelle fortellingen om islams opprinnelse er ikke nødvendigvis den historiske fortellingen.

Viktig: Crone og Cook modererte senere flere av sine opprinnelige teorier. Hagarism er ikke dagens etablerte forskningskonsensus.

7. Ali Dashti – Muhammed ble idealisert etter sin død

Tidligere muslimsk forfatter og religionskritiker

I boken Twenty Three Years argumenterer Dashti for at Muhammed ble fremstilt som en nærmest overmenneskelig person i senere islamsk tradisjon.

  • Fortellinger om mirakler og overnaturlige evner ble utviklet etter hans død.

  • Senere generasjoner idealiserte Muhammed.

  • Menneskelige svakheter og feil ble i stor grad skjøvet til side.

  • Historien ble gradvis blandet med religiøse legender.

Hovedpoeng: Den Muhammed vi møter i senere islamsk tradisjon, er ikke nødvendigvis den historiske Muhammed.

8. Andrew Rippin – Koranen nevner Muhammed bare fire ganger

Forsker på Koranen og islamsk historie

Rippin peker på et interessant problem:

  • Muhammed nevnes bare fire ganger ved navn i Koranen.

  • Koranen gir svært lite informasjon om livet hans.

  • Uten Ibn Ishaqs Sira gir Koranen oss lite utover at Muhammed eksisterte og hadde en profetisk rolle.

  • Vi blir derfor avhengige av senere islamske kilder for å forstå livet hans.

Hovedpoeng: Den viktigste islamske åpenbaringsboken inneholder overraskende lite biografisk informasjon om islams viktigste profet.

9. Montgomery Watt – Det finnes en historisk kjerne i tradisjonen

Skotsk historiker og islamforsker

Watt representerer en mer tradisjonell historisk tilnærming.

  • Han mener at mye av den tidlige islamske tradisjonen kan være historisk pålitelig.

  • Han mener historikere kan skille mellom autentiske fortellinger og senere religiøse, juridiske eller politiske tilføyelser.

  • Han argumenterer for at den store mengden sammenhengende tradisjoner gjør det vanskelig å hevde at alt ble oppdiktet.

Hovedpoeng: Selv om kildene har problemer, mener Watt at det finnes en historisk kjerne i den tradisjonelle fortellingen.

10. Peter Riddell og Peter Cotterell – En balansert tilnærming

Forskere på islam og islamsk historie

Disse forskerne forsøker å finne en mellomposisjon.

  • De bruker Koranen, Hadith og Sira.

  • De anerkjenner at kildene er redigert og skrevet ned etter Muhammeds død.

  • De mener likevel at det finnes historisk informasjon i dem.

  • De ønsker å sammenligne islamske kilder med vestlige og kristne historiske kilder.

Hovedpoeng: Vi bør verken godta alle de islamske tradisjonene ukritisk eller avvise dem fullstendig.

11. David Cashin – Kritikk av de mest radikale revisjonistene

Forsker på islamske studier

Cashin kritiserer Crone og Cook.

  • Han mener de går for langt i sin avvisning av islamske kilder.

  • Han mener de legger for stor vekt på ikke-muslimske kilder som ofte var fiendtlig innstilt til islam.

  • Han etterlyser en mer balansert vurdering av både muslimske og ikke-muslimske kilder.

Hovedpoeng: Historisk kritikk må være konsekvent. Vi kan ikke avvise muslimske kilder bare fordi de er religiøse, samtidig som vi ukritisk godtar fiendtlige ikke-muslimske kilder.

Comments

Popular posts from this blog

Var Muhammed Tolerant?

Gad Saad: Er Islam Fredelig?

Er Allah Jesus?