Hva sier forskerne om den historiske Muhammed?
Basert på Daniel Janosiks akademiske artikkel The Quest for the Historical Muhammad: A Survey of the Approaches får vi et interessant bilde av den moderne forskningsdebatten om Muhammeds liv, islams opprinnelse og påliteligheten til de islamske kildene.
Hovedspørsmålet er: Hvor mye av det vi tror vi vet om Muhammed, kan vi faktisk dokumentere historisk?
Her er en oppsummering av de viktigste forskerne og argumentene deres.
1. F.E. Peters – Koranen gir nesten ingen biografisk informasjon
Historiker og religionsforsker
Peters påpeker at Koranen ikke gir oss en egentlig biografi om Muhammed.
Koranen er først og fremst en religiøs tale, ikke en historisk fortelling.
Den gir svært lite informasjon om Muhammeds liv og hans samtid.
Vi kan derfor ikke rekonstruere Muhammeds liv ut fra Koranen alene.
Hovedpoeng: Vi har ikke en biografi om Muhammed i Koranen. Mye av det vi vet, må hentes fra senere islamske kilder.
2. John Burton – Svært lite kan rekonstrueres historisk
Professor emeritus i islamske studier, University of St Andrews
Burton stiller spørsmål ved hvor mye vi egentlig kan vite om Muhammed.
Selv om vi går tilbake til de tidligste islamske tradisjonene, finner vi svært lite informasjon som kan brukes til å rekonstruere Muhammeds menneskelige historie.
Det vi med rimelighet kan si, er at han eksisterte.
Selv dette har vært gjenstand for historisk diskusjon.
Hovedpoeng: Det er langt vanskeligere å rekonstruere Muhammeds historiske liv enn den tradisjonelle islamske fortellingen gir inntrykk av.
3. G.R. Hawting – De islamske kildene er langt senere enn personene de tilskrives
Historiker ved University of London
Hawting peker på et grunnleggende kildeproblem:
Vi har ingen bevart biografi om Muhammed fra hans egen levetid.
De tidlige verkene vi kjenner, eksisterer i senere redigerte versjoner.
De viktigste islamske historiske verkene, Hadith-samlingene og korankommentarene foreligger i former fra 800-tallet eller senere.
Det er derfor grunn til å undersøke om tekstene faktisk ble skrevet av personene de tilskrives.
Hovedpoeng: Det er et betydelig tidsmessig gap mellom Muhammeds liv og de bevarte skriftlige kildene om ham.
4. Ibn Warraq – Den opprinnelige Sira er ikke bevart
Kritisk religionsforsker og forfatter
Ibn Warraq undersøker de tidligste islamske biografiske kildene.
Ibn Ishaqs originale biografi er ikke bevart.
Vi kjenner den gjennom senere versjoner og redaksjoner.
Versjonene som er bevart, har forskjeller.
Den tidligste biografiske tradisjonen vi har tilgang til, er derfor overlevert gjennom senere generasjoner.
Hovedpoeng: Vi har ikke Ibn Ishaqs originale manuskript, men senere overleverte versjoner av det.
5. John Wansbrough – Islamsk historie må undersøkes kritisk
Forsker i Koranen og islamsk litteratur
Wansbrough utfordret den tradisjonelle måten å skrive islamsk historie på.
Han mente at tidlig islamsk litteratur ikke uten videre kan behandles som vanlig historieskriving.
Han betraktet den som religiøs frelseshistorie, formet av senere muslimske samfunn.
Han mente at tekstene kunne gjenspeile hva senere generasjoner ønsket å tro hadde skjedd.
Han argumenterte for å bruke litterær kritikk og ikke-islamske kilder.
Hovedpoeng: Vi må skille mellom hva som faktisk skjedde, og hva senere muslimske generasjoner mente eller ønsket at skulle ha skjedd.
6. Patricia Crone og Michael Cook – En alternativ forklaring på islams opprinnelse
Historikere og forskere på islams tidlige historie
I boken Hagarism: The Making of the Islamic World (1977) presenterte de en radikal alternativ teori.
De stilte spørsmål ved den tradisjonelle fortellingen om islams opprinnelse i Mekka og Medina.
De mente at islams tidlige utvikling måtte forstås i sammenheng med jødedom, kristendom og arabiske religiøse bevegelser.
De brukte ikke-muslimske kilder fra 600-tallet for å rekonstruere islams opprinnelse.
De argumenterte for at den tradisjonelle islamske fortellingen ble utviklet senere, i forbindelse med dannelsen av det islamske samfunnet og imperiet.
Hovedpoeng: Den tradisjonelle fortellingen om islams opprinnelse er ikke nødvendigvis den historiske fortellingen.
Viktig: Crone og Cook modererte senere flere av sine opprinnelige teorier. Hagarism er ikke dagens etablerte forskningskonsensus.
7. Ali Dashti – Muhammed ble idealisert etter sin død
Tidligere muslimsk forfatter og religionskritiker
I boken Twenty Three Years argumenterer Dashti for at Muhammed ble fremstilt som en nærmest overmenneskelig person i senere islamsk tradisjon.
Fortellinger om mirakler og overnaturlige evner ble utviklet etter hans død.
Senere generasjoner idealiserte Muhammed.
Menneskelige svakheter og feil ble i stor grad skjøvet til side.
Historien ble gradvis blandet med religiøse legender.
Hovedpoeng: Den Muhammed vi møter i senere islamsk tradisjon, er ikke nødvendigvis den historiske Muhammed.
8. Andrew Rippin – Koranen nevner Muhammed bare fire ganger
Forsker på Koranen og islamsk historie
Rippin peker på et interessant problem:
Muhammed nevnes bare fire ganger ved navn i Koranen.
Koranen gir svært lite informasjon om livet hans.
Uten Ibn Ishaqs Sira gir Koranen oss lite utover at Muhammed eksisterte og hadde en profetisk rolle.
Vi blir derfor avhengige av senere islamske kilder for å forstå livet hans.
Hovedpoeng: Den viktigste islamske åpenbaringsboken inneholder overraskende lite biografisk informasjon om islams viktigste profet.
9. Montgomery Watt – Det finnes en historisk kjerne i tradisjonen
Skotsk historiker og islamforsker
Watt representerer en mer tradisjonell historisk tilnærming.
Han mener at mye av den tidlige islamske tradisjonen kan være historisk pålitelig.
Han mener historikere kan skille mellom autentiske fortellinger og senere religiøse, juridiske eller politiske tilføyelser.
Han argumenterer for at den store mengden sammenhengende tradisjoner gjør det vanskelig å hevde at alt ble oppdiktet.
Hovedpoeng: Selv om kildene har problemer, mener Watt at det finnes en historisk kjerne i den tradisjonelle fortellingen.
10. Peter Riddell og Peter Cotterell – En balansert tilnærming
Forskere på islam og islamsk historie
Disse forskerne forsøker å finne en mellomposisjon.
De bruker Koranen, Hadith og Sira.
De anerkjenner at kildene er redigert og skrevet ned etter Muhammeds død.
De mener likevel at det finnes historisk informasjon i dem.
De ønsker å sammenligne islamske kilder med vestlige og kristne historiske kilder.
Hovedpoeng: Vi bør verken godta alle de islamske tradisjonene ukritisk eller avvise dem fullstendig.
11. David Cashin – Kritikk av de mest radikale revisjonistene
Forsker på islamske studier
Cashin kritiserer Crone og Cook.
Han mener de går for langt i sin avvisning av islamske kilder.
Han mener de legger for stor vekt på ikke-muslimske kilder som ofte var fiendtlig innstilt til islam.
Han etterlyser en mer balansert vurdering av både muslimske og ikke-muslimske kilder.
Hovedpoeng: Historisk kritikk må være konsekvent. Vi kan ikke avvise muslimske kilder bare fordi de er religiøse, samtidig som vi ukritisk godtar fiendtlige ikke-muslimske kilder.
Comments
Post a Comment