Fra Babels tårn og splittelse til pinsedagens enhet
Babels tårn er det første eksempelet på menneskets forsøk på å forene verden gjennom en felles enhet uten Gud. Legg merke til at menneskene forsøker å skape enhet ved å avvise Gud. Dette fungerer aldri. Resultatet blir splittelse og forvirring (1. Mosebok 11). I 1. Mosebok 12 kaller Gud Abraham og begynner dermed å samle et folk til seg selv.
Pinsedagen i Apostlenes gjerninger er oppfyllelsen av den enheten som begynte med Abraham, og som finner sin fullendelse i Kristus.
Det er ikke lenger jøde eller greker, for alle er ett i Kristus. Rase, klasse og kjønn er ikke lenger grunnlaget for vår identitet. Vår forening og enhet med Kristus løser identitetsproblemene.
Romerbrevet er skrevet til en menighet bestående av både jøder og hedninger, mennesker med forskjellig bakgrunn som nå var forenet i Kristus.
Denne formen for enhet var noe helt uvanlig i Romerriket.
Som historikeren Tom Holland observerer:
«Aldri før hadde det eksistert noe helt tilsvarende: et borgerskap som ikke skyldtes fødsel, avstamning eller juridiske bestemmelser, men alene tro.»
Tom Holland, Dominion: The Making of the Western Mind (London: Little, Brown, 2019), 98. (Min oversettelse.)
I Norge ble den gamle norske stammementaliteten utfordret av Olav den hellige og det kristne rettssystemet, Kristenretten. Norge ble nå samlet som ett land, under én konge, under én Kristus og under ett kristent rettssystem. Dette bidro til å forene et oppsplittet stammesamfunn fra vikingtiden. Denne enheten varte i nesten 1000 år.
USAs grunnleggere klarte også å forene et mangfoldig folk under uavhengighetserklæringen og grunnloven. Men Amerika var også i stor grad forenet under Kristus, til tross for sine mange problemer. På amerikanske mynter står det «In God We Trust» (Vi setter vår lit til Gud), «Liberty» (Frihet) og «E Pluribus Unum» (Av mange, én). Det siste uttrykket viste opprinnelig til de mange statene som ble forenet til én nasjon, men brukes i dag også som en referanse til et folk som er forenet på tvers av forskjeller.
Det som skjer i den vestlige verden i dag, er en reversering av mye av denne utviklingen. Vi er på vei tilbake til en førkristen, hedensk samfunnsorden der stammeidentiteter og gruppetilhørighet betyr mer enn vår felles identitet.
Vi gikk fra Babels tårn til enheten i Kristus gjennom pinsedagen. Kristi rike spredte seg og forenet mennesker, ikke perfekt, men ofte med stor suksess, under Kristus.
Homofile mot heterofile. Fattige mot rike. Menn mot kvinner. Ulike etniske identiteter satt opp mot hverandre gjennom multikulturalismen. Vi bygger et nytt Babel.
Problemet er det samme som før: Vi forsøker å skape enhet uten Kristus. Vi snakker om mangfold, men mangler et felles verdensbilde og en teologi som faktisk kan forene mennesker.
Kristus er svaret. Enheten bygges på den treenige Gud som fundament: tre personer, fullkomment forenet i én Gud. Både mangfold og enhet har sitt grunnlag i den treenige Gud. Det er dette som kan gi sann enhet på tvers av forskjeller. Det er også det eneste fundamentet som kan snu utviklingen fra Babels tårn og føre oss frem mot en ny pinse.
Comments
Post a Comment