Hvordan skape en sunn kirke kultur i lys av misbruk
A Church Called Tov
Forfattere: Scot McKnight og Laura Barringer
Undertittel: Forming a Goodness Culture That Resists Abuses of Power and Promotes Healing
Bokens hovedtema er kirkekultur, makt, lederskap, misbruk og hvordan kirken kan utvikle en «tov-kultur».
Tov er et hebraisk ord som betyr omtrent god/godhet. Forfatterne bruker begrepet om en kirkelig kultur som fremmer godhet, sannhet, nåde, rettferdighet, empati og Kristuslikhet.
DEL 1 – Hvordan kirkekulturer blir gode eller giftige
Kapittel 1 – Alle kirker har en kultur
Hovedpoenget er at alle kirker har en kultur, enten de er bevisste på det eller ikke.
Kultur skapes gjennom:
- hvordan ledere oppfører seg
- hva som blir belønnet
- hva som blir tolerert
- hvordan konflikter håndteres
- hvordan mennesker snakker sammen
- hvordan kritikk mottas
- hvilke historier kirken forteller om seg selv
- hvem som får makt og innflytelse
En kirke kan derfor ha sunn teologi, god forkynnelse og riktige trosbekjennelser, men samtidig ha en usunn kultur.
Hovedpoeng: Det kirken gjør igjen og igjen, blir etter hvert kirkens kultur.
Kapittel 2 – Tidlige tegn på en giftig kultur
Forfatterne peker særlig på narsissisme og fryktbasert makt.
En leder kan gradvis bli opptatt av:
- egen status
- egen suksess
- egen popularitet
- personlig lojalitet
- kontroll
- hvordan han blir oppfattet
Problemet blir større når menneskene rundt lederen ikke lenger tør å utfordre ham.
Det kan utvikle seg slik:
Makt konsentreres → lojalitet blir viktigere → kritikk blir farlig → mennesker blir redde → informasjon kontrolleres → problemer skjules.
En sunn kirke bør derimot kunne tåle at mennesker sier:
«Jeg tror dette er galt.»
Kapittel 3 – Hvordan giftige kulturer reagerer på kritikk
Dette kapittelet spør:
Hva skjer når noen kritiserer kirken eller lederen?
En sunn kultur vil forsøke å:
- lytte
- undersøke
- finne ut hva som faktisk har skjedd
- innrømme feil
- omvende seg
- gjøre korrigeringer
En usunn kultur kan i stedet:
- benekte
- bagatellisere
- angripe kritikeren
- stille spørsmål ved motivene
- beskytte lederen
- kontrollere fortellingen
- forsøke å få saken til å forsvinne
Forfatterne mener derfor at måten en kirke håndterer kritikk på, avslører mye om kirkens egentlige kultur.
Kapittel 4 – Falske fortellinger
Kirker kan utvikle fortellinger som beskytter systemet.
For eksempel:
- «Vår pastor kunne aldri gjort noe slikt.»
- «Dette er et angrep på Guds kirke.»
- «Vi må beskytte menighetens omdømme.»
- «Dette bør vi ikke snakke om.»
- «Du må bare tilgi og gå videre.»
Problemet er ikke bare at slike fortellinger kan være feil.
De kan også gjøre det vanskelig å finne sannheten.
Forfatterne argumenterer for at en sunn kirke må være mer opptatt av sannhet enn av å beskytte sitt eget omdømme.
Kapittel 5 – Å skape en godhetskultur
Her kommer bokens store vending.
Forfatterne går fra:
«Hvordan ser en giftig kirke ut?»
til:
«Hvordan ser en god kirke ut?»
Svaret er tov – godhet.
Tov handler ikke bare om å være «snill».
Det handler om en kultur preget av:
- godhet
- sannhet
- nåde
- rettferdighet
- omsorg
- tjeneste
- Kristuslikhet
Jesus er det ultimate eksempelet på tov.
DEL 2 – «Circle of Tov»
De neste kapitlene beskriver sju kjennetegn ved en tov-kultur.
- Empati
- Nåde
- Mennesker først
- Sannhet
- Rettferdighet
- Tjeneste
- Kristuslikhet
Kapittel 6 – Tov-kirken utvikler empati
En sunn kirke lærer å se mennesket, ikke bare organisasjonen.
Empati innebærer å ta menneskers erfaringer og lidelse på alvor.
Dette gjelder særlig mennesker som:
- er blitt såret
- har mindre makt
- blir oversett
- har blitt utsatt for urett
En giftig kultur spør:
«Hva gjør dette med kirken?»
En tov-kultur spør:
«Hva skjer med mennesket?»
Dette er en viktig forskjell.
Kapittel 7 – Tov-kirken utvikler nåde
Nåde skaper en kultur hvor mennesker kan innrømme:
«Jeg gjorde feil.»
Det er avgjørende.
Hvis det å innrømme feil fører til tap av posisjon, status eller respekt, vil mennesker begynne å skjule feilene sine.
En nådekultur gjør det mulig å:
- bekjenne synd
- be om tilgivelse
- omvende seg
- lære
- vokse
- hjelpe andre
Nåde betyr derfor ikke at man ignorerer synd.
Det betyr at man kan møte synd på en måte som leder til sannhet, omvendelse og gjenopprettelse.
Kapittel 8 – Tov-kirken setter mennesker først
Her stilles et grunnleggende spørsmål:
Er kirken til for menneskene, eller blir menneskene brukt for å bygge kirken?
En kirke kan bli svært opptatt av:
- medlemsvekst
- penger
- bygninger
- programmer
- prestisje
- pastorens plattform
- omdømme
Da kan mennesker bli midler for å oppnå organisatoriske mål.
En tov-kultur sier derimot:
Mennesker har verdi i seg selv fordi de er skapt av Gud.
Derfor prioriteres:
- menneskeverd
- relasjoner
- omsorg
- respekt
- verdighet
Kapittel 9 – Tov-kirken fremmer sannhet
Dette er et av bokens viktigste kapitler.
En sunn kirke må være et sted hvor man kan si:
«Noe er galt.»
Og deretter faktisk bli hørt.
Sannhet krever:
- ærlighet
- åpenhet
- lytting
- undersøkelse
- bekjennelse
- ansvarlighet
Forfatterne setter dette opp mot en kultur hvor fred og enhet blir viktigere enn sannhet.
Kristen enhet kan ikke bygges på at man skjuler virkeligheten.
Kapittel 10 – Tov-kirken fremmer rettferdighet
Her blir spørsmålet:
Hva skjer når lojalitet til en leder kommer i konflikt med rettferdighet?
En giftig kultur kan definere lojalitet slik:
«Vi beskytter vår leder uansett.»
Forfatterne argumenterer for at dette ikke er kristen lojalitet.
Bibelsk rettferdighet innebærer også å ta urett på alvor og beskytte mennesker som er blitt utsatt for urett.
Dermed kan ikke:
lojalitet til institusjonen
bli viktigere enn:
lojalitet til sannheten og til mennesker som er blitt skadet.
Kapittel 11 – Tov-kirken fremmer tjeneste
Dette kapittelet handler spesielt om pastoralt lederskap.
Forfatterne kontrasterer:
Kjendisledelse
Pastoren blir sentrum for:
- oppmerksomhet
- suksess
- visjon
- innflytelse
- plattform
- vekst
mot:
Tjenende lederskap
Lederen spør:
«Hvordan kan jeg tjene disse menneskene?»
i stedet for:
«Hvordan kan disse menneskene bygge min tjeneste?»
Forfatterne mener at karakter er viktigere enn størrelse, berømmelse og innflytelse.
Kapittel 12 – Tov-kirken utvikler Kristuslikhet
Det siste kapittelet samler hele argumentet.
Målet er ikke bare å lage:
«en tryggere organisasjon.»
Målet er å bli:
mer lik Jesus.
De sju egenskapene henger sammen:
Empati → nåde → mennesker først → sannhet → rettferdighet → tjeneste → Kristuslikhet
Og Kristuslikhet skaper igjen mer empati, nåde, tjeneste osv.
Dermed blir tov ikke bare et sett med regler.
Det er en måte å være kirke på.
Boken i én enkel oversikt
Giftig kirkekultur
Narsissisme
↓
Konsentrert makt
↓
Frykt
↓
Kritikk undertrykkes
↓
Falske fortellinger
↓
Institusjonen beskyttes
↓
Mennesker blir skadet
Tov-kultur
Empati
↓
Nåde
↓
Mennesker først
↓
Sannhet
↓
Rettferdighet
↓
Tjeneste
↓
Kristuslikhet
Hovedbudskapet
Jeg ville oppsummert McKnight og Barringers hovedargument slik:
En sunn kirke kjennetegnes ikke bare av riktig teologi, gode ledere og gode strukturer, men av en kultur hvor Guds godhet faktisk preger hvordan kirken behandler mennesker, makt, sannhet, synd, konflikt og lederskap.
Det interessante med boken er derfor at den ikke bare spør «Har vi en dårlig leder?», men:
«Hvilken type kultur skaper våre ledere, strukturer, vaner og reaksjoner?»
Kilde
A tov culture by Scott Mcknight
Comments
Post a Comment