Anklager mot Muhammed

En av de vanligste anklagene som gjengis i Koranen, er at Muhammed hadde oppdiktet åpenbaringene selv. Kritikere hevdet at han hadde skapt Koranen ved å bygge på gamle fortellinger eller ved bevisst å dikte opp innholdet. Eksempler inkluderer:

Sure 25:4–5: «De vantro sier: Dette er ikke annet enn en løgn han har oppdiktet, og andre mennesker har hjulpet ham med den … Og de sier: Fortellinger fra de gamle, som han har fått skrevet ned, og som blir diktert til ham morgen og kveld.»

Sure 46:8: «Eller sier de: Han har diktet det opp?»

Sure 52:33: «Eller sier de: Han har diktet det opp?»

Sure 38:7: «Dette er ikke annet enn en oppdiktet løgn!»

Sure 10:38 og 11:13: Koranen utfordrer kritikerne til å frembringe én eller ti surer som den, noe som kan forstås som et svar på påstanden om at Muhammed selv hadde komponert Koranen.

Disse anklagene tyder på at noen av Muhammeds samtidige ikke betraktet Koranen som guddommelig åpenbaring, men som et menneskelig produkt.

2. Anklager om galskap eller demonisk besettelse

En annen gjentakende anklage var at Muhammed var gal (majnūn) eller besatt av en jinn. Dette kommer til uttrykk flere steder:

Sure 15:6: «Du som er blitt sendt ned Påminnelsen til, du er sannelig gal.»

Sure 23:25: «Han er ikke annet enn en mann som er besatt …»

Sure 26:27: «Deres sendebud, som er sendt til dere, er sannelig gal.»

Sure 37:36: «Skal vi forlate våre guder for en gal poet?»

Sure 44:14: «… en som er blitt undervist [av noen], en gal.»

Sure 68:2 og 81:22: Koranen avviser uttrykkelig at Muhammed er gal, noe som viser at anklagen var alvorlig nok til å bli tilbakevist flere ganger.

At denne påstanden gjentas i flere surer, tyder på at dette var en vedvarende og betydningsfull anklage mot Muhammed under hans forkynnelse.

3. Anklager om at Muhammed ble undervist av andre

Noen kritikere hevdet at Muhammed ikke mottok åpenbaring fra Gud, men at han ble undervist av et annet menneske:

Sure 16:103: «Vi vet sannelig at de sier: Det er bare et menneske som lærer ham.»

Sure 44:14: De vantro beskriver ham som en som er «blitt undervist [av noen], en gal».

Disse anklagene innebærer at enkelte mente at innholdet i Koranen hadde menneskelige kilder, snarere enn å være guddommelig åpenbaring.

4. Anklager om at han var poet, trollmann eller løgner

Muhammed ble også anklaget for å være poet, trollmann eller ganske enkelt en løgner.

Sure 21:5: «Nei, de sier: [Det er bare] en blanding av drømmer; nei, han har diktet det opp; nei, han er en poet.»

Sure 38:4: «De vantro undrer seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: Dette er en trollmann og en løgner.»

Sure 52:29–30: De vantro omtaler ham som en poet og venter på at ulykken skal ramme ham.

Sure 34:8: Det gjengis også anklager om at han løy om Allah.

Disse påstandene angrep både Muhammeds karakter og kilden til budskapet hans.

5. Generell avvisning og krav om bevis

Koranen gjengir også en bredere skepsis mot Muhammed og krav om synlige bevis.

Sure 25:7–8: Kritikerne klaget over at han bare var et vanlig menneske som «spiser mat og går omkring på markedene».

Sure 17:90–93: De krevde mirakler før de ville tro – blant annet at en kilde skulle springe frem fra jorden, at han skulle ha et hus av gull, eller at han skulle stige opp til himmelen.

Sure 6:7: Selv dersom en engel var blitt sendt ned til dem på en synlig måte, hevdet de at de fortsatt ikke ville ha trodd.

Muhammed vant verden med sverd og ikke med overbevisende ord, henvisning til mirakler eller annet. Kan det være at anklagene er sanne?

Kilder

Ellinger, Elaine. The Deen Fallacy: How the West Came to Misclassify Islam: Cause, Consequence and Correction, s. 54–57. Kindle-utgave.