Ytre Krig, eller Indre Forvandling (Islam vs Kristendom)

Muhammed hadde liten suksess som forkynner, men mye suksess som erobrer og kolonist. Og om en skal redusere forskjellen mellom Islam og Kristendom ned til to ting, så er det svært sentralt å skille mellom ytre erobring (Islam) og indre forvandling (Kristendom). Det finnes Sufi Islam, men mange Muslimer mener dette er en retning som er kjettersk, mens andre mener at Sufi Islam har lånt mye av sin teologi nettopp fra Kristendommen.

Den Hellige Ånd forvandler kristne innvendig, og en får en ytre samfunnsforvandling som en frukt og et resultat av dette. For Islam er det motsatt. Ytre kontroll og erobring leder til forvandlede samfunn.

Islam har ikke en reell doktrine om Den Hellige Ånd, og heller ikke en doktrine om arvesynd. Dette gjør at Islam får et stort fokus på å forvandle gjennom politikk, ytre press, erobring og kontroll, og ikke indre forvandling gjennom Åndens kraft.

Kristendom

Romerne 12:2 – «Bli forvandlet ved at deres sinn fornyes.»

2. Korinter 3:18 – Vi «forvandles til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.»

Efeserne 4:22–24 – Legg av det gamle mennesket og «bli fornyet i deres ånd og sinn» og ikle dere det nye mennesket.

Kolosserne 3:9–10 – Det gamle mennesket er lagt av, og det nye mennesket «fornyes etter sin Skapers bilde».

Esekiel 36:26–27 – Gud lover: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd.»

2. Korinter 5:17 – «Om noen er i Kristus, er han en ny skapning.»

Titus 3:5 – Frelsen innebærer «fornyelse ved Den hellige ånd».

Efeserne 3:16 – Paulus ber om at de troende må «bli styrket med kraft ved hans Ånd i det indre menneske».

Galaterne 2:20 – «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.»

Salme 51:12 – «Gud, skap i meg et rent hjerte, og gi meg en ny og stødig ånd.»

Islam 

Surah 9:29: Bekjemp dem som ikke tror på Gud og dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet. (Einar Berg)

Man kan legge til en kommentar fra Ibn Khaldun. Khaldun er like viktig for islam som Thomas Aquinas er for katolikker. Oxford-historikeren Arnold Toynbee beskriver Khalduns «Al-Muqaddimah» (Innledning til historien) som det største verket av sitt slag som noen gang er produsert av noe sinn til noen tid eller noe sted. Ibn Khaldun (1332–1406) sier om hellig krig:

«I det muslimske samfunnet er den hellige krig en religiøs plikt, på grunn av universalismen i det muslimske oppdraget og forpliktelsen til å konvertere alle til islam enten ved overtalelse eller makt.»