Muhammed, islam og kristendommens historie
Dette er oppsummering av en leksjon av Bill Federe sin leksjon om Islam (anbefales sterkt). Kilden til leksjonen finner du nederst:
1. Muhammeds bakgrunn og Arabia
- Muhammed ble født i 572, i en tid da Persia, som var zoroastrisk, og Det bysantinske riket, som var kristent, hadde kriget mot hverandre. Krigene hadde etterlatt et politisk maktvakuum.
- Muhammeds far døde før han ble født.
- Moren hans døde da han var seks år gammel.
- Bestefaren døde da Muhammed var åtte år.
- Onkelen Abu Talib tok seg av Muhammed etter at han var blitt tolv år.
- Abu Talib tok Muhammed med på handelsreiser. På disse reisene skal Muhammed ha blitt kjent med ulike religioner.
- Zoroastrismen hadde blant annet forestillinger om paradis og jomfruer.
Arabia før islam
- Kabaen hadde ifølge tradisjonen 360 guder.
- Måneguden hadde en sentral plass i den førislamske religionen.
- Det hevdes at kanaanittene også tilba en månegud.
- Dommerne 8:21 omtaler Gideon som drepte kongene Sebah og Salmunna og tok halvmåneornamentene deres.
- Det finnes en tradisjon om at den svarte steinen i Kabaen skal ha falt ned fra månen. Hedninger kysset steinen og gikk rundt Kabaen.
Muhammed og åpenbaringen
- Muhammed skal ha vært analfabet.
- Ordet Koran betyr «resitasjon».
- Muhammed kunne ikke lese Det gamle testamentet, men skal ha hørt muntlige tradisjoner fra blant annet Talmud og Misjna.
- Encyclopaedia Britannica omtaler Muhammed og hevder at evangeliet hovedsakelig var kjent for ham gjennom apokryfe og kjetterske kilder.
- Et eksempel som nevnes, er Thomas' barndomsevangelium, skrevet på 100- eller 200-tallet. Dette skriftet inneholder fortellinger som ikke regnes som historisk pålitelige av moderne forskere, blant annet historien om at Jesus formet fugler av leire og fikk dem til å bli levende, samt at han talte fra krybben.
- Det hevdes at slike fortellinger senere ble tatt opp i islamsk tradisjon.
- Det hevdes også at Muhammed forstod treenigheten som bestående av Faderen, Sønnen og Maria, og at han aldri selv leste Det nye testamentet.
Ørkenfedrene og klosterbevegelsen
- Muhammed skal ha hørt om ørkenfedrene.
- Antonius den store, som levde ca. 251–356, forbindes med begynnelsen på den kristne klosterbevegelsen, der menn levde som eremitter i ørkenen og i huler i Egypt.
- Benedikts regel fra omkring 530 organiserte klosterlivet og la blant annet vekt på bønn til bestemte tider gjennom dagen.
- Muhammed skal ha hørt om denne typen kristen religiøs praksis.
Khadija og den første åpenbaringen
- I 595 giftet den 25 år gamle Muhammed seg med den 40 år gamle enken Khadija.
- I 610 ba Muhammed i en hule og opplevde det som en åndelig åpenbaring.
- En viktig tidlig kilde til Muhammeds liv er Sira Rasul Allah, biografien om Muhammed av Ibn Ishaq.
2. Muhammeds ekteskap og den første åpenbaringen
Muhammed skal ha vært redd for at folk skulle tro at han var poet eller besatt:
«Ve meg! Jeg er enten en poet eller besatt. Aldri vil Quraysh si dette om meg!»
- Quraysh var stammen som stod i konflikt med Muhammeds klan, Hashim.
- Khadija ønsket å undersøke hvilken ånd som hadde besøkt Muhammed.
- Ibn Ishaq skrev Muhammeds liv omkring 767.
I fortellingen om Khadijas undersøkelse spør hun Muhammed om han kan se Jibril når han kommer til ham.
- Muhammed svarer at han kan se ham.
- Khadija ber ham sette seg på hennes venstre side.
- Hun spør igjen om han kan se ham.
- Deretter ber hun ham sette seg på hennes høyre side.
- Hun spør igjen.
- Til slutt ber hun Muhammed sette seg i fanget hennes.
- Hun tar av seg sløret og spør om han fremdeles kan se Jibril.
- Da svarer Muhammed nei.
- Khadija konkluderer med at dette må være en engel og ikke Satan.
Kristent perspektiv på åndelig åpenbaring
- 1 Johannes 4:2–3 lærer at ånder skal prøves.
- 2 Korinterbrev 11:14 sier at Satan kan fremstille seg som en lysets engel.
- Galaterne 1:8 sier at selv om en engel fra himmelen skulle forkynne et annet evangelium enn det apostlene forkynte, skal det forkastes.
Waraqah ibn Nawfal
- Khadija tok Muhammed med til sin fetter Waraqah ibn Nawfal.
- Waraqah forbindes i teksten med en kristen sekt som hadde et lavt syn på Jesu guddommelighet.
- Jesus ble ifølge denne forståelsen sett på som mindre enn Gud og som skapt.
3. Waraqah ibn Nawfal og vurderingen av ånden
- I 610 ble Muhammed religiøs leder i Mekka.
- Han fikk ifølge notatene omkring 70 konvertitter.
- Etter hvert ble han mer konfronterende.
- Det ble vanskelig å overbevise både hedninger, jøder og kristne.
619
- Khadija døde.
- Muhammeds onkel og beskytter Abu Talib døde.
- Muhammed reiste til al-Ta'if.
622 – Hijrah
- I 622 flyktet Muhammed fra Mekka til Medina.
- Medina hadde flere jødiske stammer, blant annet:
- Banu Qaynuqa
- Banu Nadir
- Banu Qurayza
- Disse jødiske gruppene hadde også interne konflikter.
- Muhammed fikk anledning til å slå seg ned i Medina.
- Hijrah blir dermed den første store muslimske migrasjonen.
4. Medina og Muhammeds politiske rolle
- Jødene i Medina avviste etter hvert Muhammeds religiøse budskap.
- Likevel fikk han oppholde seg i byen.
- Muhammed organiserte tilhengerne sine og utviklet seg fra å være først og fremst religiøs leder til også å bli politisk leder.
- Han presset de jødiske gruppene til traktater.
- Muhammeds tilhengere var blitt jaget ut av Mekka.
- De begynte å angripe og plyndre karavaner som tilhørte mekkanske handelsmenn.
- Mekkanske styrker forsøkte å stanse Muhammed og hans tilhengere.
Offerrolle og gjengjeldelse
- Teksten fremstiller Muhammed og hans tilhengere som mennesker som oppfattet seg selv som ofre for Mekkas intoleranse.
- Denne offerrollen ble brukt til å rettferdiggjøre gjengjeldelse.
- Dette sammenlignes med Jesus, som ikke gjengjeldte urett med vold.
5. Offerrolle, gjengjeldelse og jihad
- En sentral påstand i teksten er at offerrollen kan føre til at offeret selv får skylden for fiendtligheten.
- Som eksempel brukes påstanden om at en voldtatt kvinne kan bli beskyldt for å ha fristet overgriperen.
- Dette beskrives som en form for psykologisk projeksjon.
- Sigmund Freud forbindes med begrepet psykologisk projeksjon: å anklage andre for det man selv er skyldig i.
- Å føle seg krenket eller behandlet urettferdig fremstilles som en mulig begrunnelse for angrep.
Krig og belønning
Sahih al-Bukhari, bind 1, nr. 35, gjengis slik:
«Den som deltar i hellige kamper for Allahs sak, vil bli belønnet av Allah enten med belønning eller krigsbytte dersom han overlever, eller bli tatt opp i paradiset dersom han blir drept.»
- Koranen 8:41 omtaler krigsbytte:
- En femtedel av krigsbyttet skal tilhøre Allah og sendebudet.
6. Krig, krigsbytte og militær ekspansjon
- Teksten hevder at muslimske krigere kunne ha fire koner.
- I tillegg omtales «de som deres høyre hånd besitter».
- Dette tolkes i teksten som kvinnelige slaver, konkubiner og trellkvinner.
- Det vises blant annet til:
- Koranen 23:5–6
- Koranen 33:52
- Koranen 4:24
- Koranen 70:29–30
Slaget ved Badr
- I 624 kom slaget ved Badr.
- Mekka sendte omkring 1000 soldater for å beskytte en karavane.
- Muhammed hadde omkring 300 krigere.
- Muhammeds styrker beseiret den mekkanske hæren.
Muhammed som militær leder
Teksten hevder at Muhammed i løpet av de neste åtte årene deltok i omkring 66 slag og militære raid, og at omkring 3000 mennesker ble drept.
Muhammed fremstilles dermed som:
- religiøs leder
- politisk leder
- militær leder
Påstanden i teksten er at islam derfor må forstås som en religion som også har religiøse, politiske og militære dimensjoner.
7. Muhammed som religiøs, politisk og militær leder
- Moskeen fremstilles som:
- religiøs bygning
- politisk bygning
- militær bygning
- Bønn vendt mot Mekka fremstilles både som religiøs praksis og som en militær lojalitetserklæring til en politisk hovedstad.
Militære hendelser
- 624: Raid ved Nakhla og konflikt med Quraysh.
- 625: Ekspedisjon ledet av Abdullah ibn Rawahah mot al-Yusayr ibn Rizam.
- 625: Slaget ved Uhud.
- 626: Angrep mot Banu Mustaliq.
- 627: Slaget ved Khandaq, eller Slaget ved grøften.
- Mekka sendte omkring 10 000 menn mot Medina.
- Muhammed lot grave grøfter rundt byen.
- 628: Slaget ved Khaybar.
- 629: Slaget ved Mu'tah mot bysantinske kristne.
- 630:
- Erobringen av Mekka.
- Slaget ved Hunayn mot Hawazin-stammen.
- Ekspedisjonen til Tabuk.
- Slaget ved Auras.
- Beleiringen av al-Ta'if, der katapulter ble brukt.
- Teksten nevner også underkastelsen av Banu Thaqif i Jemen og underkastelsen av Ghassanidiske arabiske kristne.
8. Medinas jødiske stammer
Teksten stiller spørsmålet: Hva skjedde med de tre jødiske stammene i Medina?
Banu Qaynuqa – 624
- Muhammed anklaget Banu Qaynuqa for å ha brutt en traktat.
- Traktaten ble erklært ugyldig.
- Stammen ble utvist.
Banu Nadir – 625
- Muhammed anklaget Banu Nadir for å ha brutt traktaten.
- Traktaten ble erklært ugyldig.
- Stammen ble utvist.
Hudna
- Teksten bruker begrepet hudna om en våpenhvile eller avtale.
- Den fremstilles som en strategi der man inngår avtaler når man er svak, for senere å kunne se bort fra dem når man er sterk nok.
Banu Qurayza – 627
- Banu Qurayza var den siste av de tre jødiske stammene.
- Sahih al-Bukhari, bind 4, bok 52, nr. 68, gjengis med fortellingen om at Jibril kom til Muhammed etter Slaget ved grøften.
- Jibril skal ha sagt at våpnene ikke skulle legges bort, og pekte Muhammed mot Banu Qurayza.
Sahih al-Bukhari, bind 5, bok 58, nr. 148, gjengis slik:
«Sa'd sa at han dømte at deres krigere skulle drepes og at deres barn og kvinner skulle tas som fanger. Profeten sa: Du har avsagt en dom som ligner Allahs dom.»
- Teksten hevder at Banu Qurayza overga seg og at deres menn ble henrettet.
- Den hevder videre at det fem år etter Muhammeds immigrasjon ikke lenger var jøder igjen i byen.
- Jødene ble ifølge teksten:
- jaget ut
- drept
- eller gjort til slaver.
9. Hijrah, migrasjon og politisk makt
- Teksten sammenligner Muhammeds migrasjon til Medina med uttrykket som forbindes med Julius Caesar:
- «Jeg kom, jeg så, jeg erobret.»
- Migrasjon beskrives i teksten gjennom tre trinn:
- Religiøs migrasjon.
- Politisk maktøkning.
- Militær eliminering av motstandere.
Dette oppsummeres i teksten som:
«Immigrere, befolke, dominere.»
- Muhammed skal ha utnyttet de politiske rivaliseringene mellom Medinas tre jødiske stammer:
- Banu Qaynuqa
- Banu Nadir
- Banu Qurayza
10. Mekka- og Medina-fasen
Teksten skiller mellom to faser i Muhammeds liv:
Mekka-fasen
- De tidlige versene som Muhammed mottok i Mekka fremstilles som:
- religiøse
- moderate
- hovedsakelig rettet mot tro og forkynnelse.
Medina-fasen
- De senere versene som Muhammed mottok i Medina fremstilles som:
- politiske
- militære
- knyttet til lovgivning og samfunnsstyring.
Teksten sammenligner dette med Bibelens utvikling, men hevder at utviklingen i islam går motsatt vei:
- I Det gamle testamentet finnes voldelige tekster.
- I Det nye testamentet fremheves kjærlighet og ikke-gjengjeldelse.
- I islam hevdes det i teksten at de fredelige versene kommer først, mens de senere politiske og militære tekstene får større betydning.
11. Muhammeds død og den tidlige islamske ekspansjonen
- Muhammed døde i 632.
- Teksten viser til The Life of Muhammad av al-Waqidi, skrevet omkring 823.
Zaynab og den forgiftede maten
Fortellingen handler om Zaynab, som skal ha gitt Muhammed forgiftet lammekjøtt.
Hun skal ha sagt:
«Du drepte min far, min onkel og min mann. Du tok fra mitt folk det du tok. Jeg sa til meg selv: Hvis han er en profet, vil han bli informert.»
- Sahih al-Bukhari 4428 gjengir en fortelling der Muhammed under sin siste sykdom skal ha sagt til Aisha at han fortsatt følte smerten fra maten han spiste ved Khaybar.
- Han skal ha sagt at han følte det som om hovedpulsåren ble skåret over på grunn av giften.
Tidlig islamsk ekspansjon
Teksten hevder:
- Innen fem år etter Muhammeds død var tidligere kulturer i Arabia eliminert.
- Islam beskrives som bygget rundt en stammelignende gruppedynamikk.
- Det var mulig å slutte seg til gruppen.
- Det var vanskeligere å forlate den.
- Det ble tillatt å ha unge bruder.
- Krigsbytte kunne oppnås.
- Paradiset ble lovet etter døden.
Kalifatet
- Målet beskrives som én verdensomspennende stat: kalifatet.
- Kalifen fremstilles som:
- øverste religiøse leder
- politisk leder
- militær leder.
Teksten beskriver to måter å spre islam på:
- Den raske veien: jihad med sverd.
- Den langsomme veien: migrasjon og dawah, altså forkynnelse.
12. Islam i USA og Det muslimske brorskapet
- Teksten går videre til muslimsk innvandring til USA.
- Henry Ford ønsket å bryte fagforeningenes makt.
- Han rekrutterte arbeidere fra blant annet Jemen, Syria og Libanon.
- Arbeiderne ble omtalt som hardtarbeidende og vennlige.
- Arbeidere fikk omkring fem dollar per dag.
- Etter hvert kom flere muslimske arbeidere.
- Teksten hevder at de gradvis fikk større muslimsk religiøs identitet.
De første imamene i USA
- 1921:
- Sunni-imamen Hussein Karoub.
- Sjia-imamen Sheikh Kalil Bazzy.
- Den første spesialbygde moskeen i USA ble ifølge teksten etablert i nærheten av Ford-fabrikken i Highland Park, Detroit.
Det muslimske brorskapet
- I 1928 ble Det muslimske brorskapet grunnlagt i Egypt.
- Teksten sier at det ble grunnlagt av seks arbeidere ved det britiskdrevne Suezkanalselskapet.
- Bevegelsen reagerte mot en mer vestliggjort arabisk verden.
13. Mekka-fasen og Medina-fasen
Teksten bruker igjen skillet mellom Mekka og Medina som en modell:
Mekka-fasen
- Muslimer immigrerer som religiøse flyktninger.
- De kommer til land som tolererer dem.
- De benytter seg av vertslandets frihet og velferdsordninger.
Medina-fasen
Teksten hevder at neste stadium innebærer:
- å oppnå politisk makt
- å implementere sharia
- å bruke vold for å drive tidligere innbyggere ut.
Teksten hevder videre at kristne kan bli presset til å være tolerante uten at den samme toleransen nødvendigvis gis til ikke-muslimer.
Dette settes opp som:
- Judeo-kristen fortid
- sekulær og LGBT-preget nåtid
- sosialistisk eller islamsk fremtid under sharia
14. Islamsk ekspansjon gjennom historien
Teksten beskriver islamsk historie som en 1400 år lang historie med religiøs, politisk og militær ekspansjon.
Områder og perioder
- Arabisk, persisk og egyptisk ekspansjon: 622–1071.
- Tyrkisk ekspansjon: 1071–1923.
- Mogulriket i India: 1526–1857.
- Indonesia/Nusantara: fra 1603.
- Det muslimske brorskapet og den arabiske verden: fra 1928.
Indonesia
- Teksten nevner hvordan nederlenderne arresterte en imam som talte mot dem.
- Dette skal ha bidratt til at enkelte begynte å tale for vold.
- Indonesia utviklet ifølge teksten senere en mer tolerant kultur.
USA
- Teksten viser til en scene i USAs høyesterett der Jesus og Muhammed fremstilles med sverd.
15. De første islamske erobringene
- Innen 23 år etter Muhammeds død hadde islam under de rettledede kalifene ekspandert kraftig.
Syria og Jerusalem
- Syria fremstilles som et område som tidligere var fullstendig kristent.
- Jerusalem var kristent før den muslimske erobringen.
- Etter erobringen ble kristne dhimmi, altså ikke-muslimske undersåtter som levde under muslimsk styre og betalte skatt.
Egypt og Nord-Afrika
- Egypt beskrives som kristent i omkring 600 år.
- Evangelisten Markus knyttes til kristningen av Egypt.
- Nord-Afrika hadde omkring 250 katolske bispedømmer.
- Augustin av Hippo var en nordafrikansk kristen teolog.
- Teksten hevder at mange kristne trakk seg tilbake og ikke forsvarte områdene militært.
- Muslimske styrker erobret deretter Nord-Afrika.
- Egypt ble erobret, og teksten beskriver forfølgelse av kristne.
- Koptisk kristendom forbindes med Egypts kristne befolkning.
Umayyadene
- Innen 60 år etter Muhammeds død hadde Umayyad-kalifatet vokst omkring 2500 miles fra Spania til India.
- Teksten omtaler dette som et av historiens største imperier.
- Krigføring, sverd, løfter om krigsbytte og paradis fremstilles som sentrale faktorer.
Spania
- Muslimske styrker krysset inn i Spania.
- Det vestgotiske riket var politisk splittet.
- Tariq ibn Ziyad landet ved Gibraltar.
- Gibraltar kommer fra Jabal Tariq, «Tariqs fjell».
- Teksten beskriver hvordan de muslimske styrkene utnyttet konfliktene mellom de lokale kongedømmene.
- Slaget ved Tours fant sted i 732.
- Charles Martel ledet frankerne.
16. Umayyadene, Spania og Europa
Konstantinopel
- Islamsk ekspansjon ble stoppet ved Konstantinopel.
- Teksten nevner bruk av gresk ild.
- Beleiringer fant sted omkring 678 og 717–718.
- Bysantinerne klarte å slå tilbake angrepene.
Handel, papir og leseferdighet
- Teksten hevder at papir ikke lenger ble sendt til Europa.
- Dyrt pergament tok over.
- Dette skal ha bidratt til redusert leseferdighet i Europa og til det som senere er blitt kalt «den mørke middelalderen».
Alexandria
- Teksten hevder at kalif Umar brente biblioteket i Alexandria fordi innholdet ikke stemte med Koranen.
Angrepet på Roma
- I 846 kom omkring 11 000 muslimske krigere med 73 skip.
- Roma ble plyndret.
- Gravene til apostlene Peter og Paulus ble vanhelliget.
- I 852 bygget Leo IV en mur rundt byen, omkring 39 fot høy.
Khalid ibn al-Walid
- Khalid ibn al-Walid omtales som:
- «Allahs sverd».
Harun al-Rashid
- Harun al-Rashid omtales som en «rettferdig kalif».
- Teksten beskriver Abbaside-perioden som islams gullalder.
- Persisk kultur beskrives som mer sivilisert enn arabisk kultur.
- Persisk innflytelse skal ha bidratt til en mer moderat form for islam.
- Kristne, buddhister og kvinner skal ha hatt større plass i retten.
- Bagdad ble et sentrum for denne perioden.
17. Abbasidene og den islamske gullalderen
- Kalif Harun al-Rashid levde fra 763–809.
- Han mottok en delegasjon fra Karl den store.
- Han sendte dem tilbake til Frankerriket med blant annet:
- en klokke
- deler av Tusen og én natt.
18. Muslimske filosofer og vitenskap
Al-Farabi
- Al-Farabi levde ca. 872–951.
- Han forsøkte å innarbeide gresk vitenskap og filosofi i islamsk tenkning.
Avicenna
- Avicenna levde ca. 980–1037.
- Han var en fremstående persisk tenker.
- Han skrev omkring 450 verk om blant annet:
- filosofi
- medisin
- matematikk.
Averroës
- Averroës levde 1126–1198.
- Han var filosof fra Andalusia i Spania.
- Han skrev om:
- fysikk
- musikk
- geografi
- medisin
- matematikk.
Al-Ghazali
- Al-Ghazali levde ca. 1052–1111.
- Han omtales som en av de mest innflytelsesrike muslimske tenkerne etter Muhammed.
- Han fikk tittelen Mujaddid, «fornyeren av troen».
- Teksten hevder at han bidro til å stenge gresk filosofi ute fra islam.
Al-Ghazali skal ha skrevet:
«Man bør holde tilbake enhver som fordyper seg i disse matematiske vitenskapene.»
Han argumenterte videre med at selv om disse vitenskapene ikke direkte angikk religionen, var de grunnlaget for filosofenes vitenskap og kunne føre studenten inn i filosofenes «store ondskap og korrupsjon».
19. Al-Ghazali og forholdet til filosofi
- Thomas Aquinas åpnet ifølge teksten kristendommen for filosofi og vitenskap.
- Universiteter ble grunnlagt i Europa.
- Teksten hevder at Al-Ghazali bidro til å lukke islam mot filosofi og vitenskap.
- Mongolene ødela senere mange biblioteker.
- Mongolene satte dermed en stopper for den persiske islamske gullalderen.
- Tyrkerne vokste deretter frem som en ny stormakt.
- Reconquista drev islam ut av store deler av Spania etter omkring 700 år med muslimsk styre.
- El Cid nevnes i denne sammenhengen.
- Vikingene ble kristne.
- De tok Normandie og invaderte England.
- Richard den normanniske skal ha drevet muslimer ut av Italia.
20. Reconquista, vikinger og middelalderen
- I Hagia Sofia finnes det nordiske runeinskripsjoner.
- På andre etasje finnes en runeinnskrift som forbindes med en viking.
- Navnet Olaf nevnes i denne sammenhengen.
Kalif al-Hakim
- Al-Hakim levde 985–1021.
- Han var kalif under Fatimide-dynastiet i Egypt.
- Han forbød kristne å be offentlig.
- Kristne skulle bære tunge kors.
- Jøder skulle bære bjeller.
- Kvinner fikk forbud mot å forlate hjemmene sine.
- Kvinner fikk også forbud mot å bruke bestemte typer sko.
21. Fatimidene og ødeleggelsen av kristne steder
- Al-Hakim skal ha beordret at alle hunder skulle drepes.
- Folk skulle sove på dagen og bare komme ut om natten.
- I 1009 ødela al-Hakim Den hellige gravs kirke i Jerusalem.
- Kirken var knyttet til stedet der kristne mente at Jesus stod opp fra de døde.
Seljuk-tyrkerne
- Seljuk-tyrkerne vokste frem som en ny muslimsk stormakt.
- Teksten hevder at alle de syv menighetene som omtales i Johannes' åpenbaring, senere ble utslettet under tyrkisk styre.
Sankt Nikolaus
- Sankt Nikolaus omtales som den mest populære greske helgenen.
- Han var kjent for å gi til fattige.
- Ifølge tradisjonen kastet han penger inn gjennom vinduer om natten fordi han ikke ønsket å få æren for gavene.
22. Seljuk-tyrkerne og korstogene
- Muslimske styrker invaderte deler av Hellas.
- Teksten omtaler også vanhelligelse av en grav.
- Sankt Nikolaus' relikvier ble senere flyttet til Italia.
Første korstog
- Pave Urban II ba europeiske herskere om å hjelpe de greske kristne.
- Det første korstoget begynte i 1096.
- Teksten nevner 1097 i forbindelse med korstoget.
Richard Løvehjerte
- Richard Løvehjerte, konge av England, ledet det tredje korstoget.
- Han overlot styret av England til sin bror Johan.
- Dette forbindes i teksten med Robin Hood-legenden.
De senere korstogene
- Det nevnes åtte korstog.
- Teksten hevder at korstogene gav Europa noen århundrer til å forberede seg på videre islamsk ekspansjon.
- Ludvig IX av Frankrike ledet det sjuende og åttende korstoget.
- Etter korstogenes slutt fortsatte tyrkisk ekspansjon inn i Europa.
- Slaget ved Kosovo fant sted i 1389.
23. Tamerlane, Konstantinopel og osmanerne
Tamerlane
- Tamerlane var etterkommer av Djengis Khan.
- Han konverterte til islam.
- Teksten hevder at han drepte omkring 17 millioner mennesker i Asia.
- Han skal ha ødelagt eller utslettet mange kristne samfunn.
- Teksten beskriver også en brutal praksis der han skal ha kommet tilbake med fiendenes hoder.
Konstantinopel
- Konstantin XI var den siste bysantinske keiseren.
- Det oppstod interne konflikter om hvem som skulle styre.
- Mehmet II, også kalt Mehmed II, erobret Konstantinopel i 1453.
- Hagia Sofia, en av kristenhetens største kirker, ble omgjort til moské.
24. Marco Polo, Columbus, renessansen og reformasjonen
Marco Polo
- Marco Polo reiste fra Venezia i 1271.
- Teksten knytter ham til formidlingen av:
- spaghetti
- krutt
- silke
- papirvaluta
- andre kinesiske varer og oppfinnelser.
Columbus
- I 1492 seilte Columbus vestover.
- Teksten hevder at erobringen av Konstantinopel bidro til at europeerne søkte nye handelsruter.
- Columbus ønsket å finne en sjøvei til Asia.
- Derfor kom han til Amerika.
- Urbefolkningen ble omtalt som «indianere» fordi Columbus trodde han hadde kommet til India.
Renessansen
- Muslimske erobringer i Hellas skal ha bidratt til at greske lærde flyktet vestover.
- De tok med seg:
- gresk kunst
- arkitektur
- litteratur
- filosofi.
- Dette bidro ifølge teksten til renessansen i Italia.
Reformasjonen
- Greske lærde flyktet vestover.
- Teksten hevder at de brakte med seg greske manuskripter av Det nye testamentet og andre skrifter.
- Dette bidro til reformasjonen.
- Martin Luther startet reformasjonen i 1517.
- «Omvendelse» beskrives som en forandring av hjertet.
25. Det osmanske riket og beleiringen av Wien
- I 1529 beleiret sultan Suleiman den store Wien.
- Omkring 100 000 tyrkere skal ha omringet byen.
- Teksten hevder at europeiske stater i flere århundrer hadde gitt militære våpen til tyrkerne.
- Karl V var keiser av Det tysk-romerske riket og konge av Spania.
- Spania hadde tilgang til store mengder gull fra den nye verden.
- Den spanske marinen bidro til å hindre muslimsk dominans over Europa.
Martin Luther
Martin Luther skrev om tyrkerne:
«Tyrken er Herrens Guds vredes ris. Kampen mot tyrkerne må begynne med omvendelse. Vi må reformere våre liv, ellers vil vi kjempe forgjeves.»
- Luther knyttet Europas problemer til synd og utakknemlighet.
- Han mente at Europa måtte omvende seg.
5. Mosebok 28:43
«Den fremmede som bor hos deg, skal stige opp over deg, mens du skal synke stadig dypere. Han skal være hode, og du skal være hale.»
26. Martin Luther, Calvin og kristen respons på tyrkerne
- Teksten sammenligner Israels historie med Europas situasjon.
- Israel ble undertrykt, men Gud reiste opp befriere.
- Under dom måtte folket omvende seg.
Calvin og Melanchthon
I 1543 skrev John Calvin og Philipp Melanchthon om situasjonen i Tyskland:
«Jeg hører om den triste tilstanden i deres Tyskland. Tyrken forbereder seg igjen på krig med en større styrke. Hvem vil stå imot hans marsj gjennom landet etter hans eget ønske?»
John Wesley
John Wesley skrev om islam:
«Helt siden islams religion kom til verden, har dens tilhengere vært som ulver og tigre mot alle andre nasjoner.»
Thomas Aquinas
Thomas Aquinas skrev i Summa Contra Gentiles omkring 1258 om Muhammed:
«Muhammed forførte folket med løfter om kjødelig nytelse.»
Teksten hevder også at Aquinas skrev:
«Muhammed tvang andre til å bli hans tilhengere gjennom våpenmakt.»
Slaget om Beograd – 1456
- Tyrkerne ble beseiret ved Beograd 22. juli 1456.
- Juan de Capistrano, en 70 år gammel prest, oppmuntret forsvarerne.
- Da muslimske styrker brøt gjennom, løp han mot dem.
- Soldatene fulgte etter ham.
- Det overraskende angrepet bidro til at tyrkerne ble beseiret.
- Byen San Juan Capistrano i California har fått navn etter ham.
27. Kristne seire over tyrkerne
Malta – 1565
- Tyrkerne ble beseiret ved Malta 11. september 1565.
Lepanto – 1571
- Tyrkerne ble beseiret i slaget ved Lepanto 7. oktober 1571.
- Den kristne Holy League kjempet mot den osmanske flåten.
- Mange kristne slaver ble brukt til å ro de osmanske galeiene.
- Den kristne flåten samlet seg og ba.
- En endring i vinden bidro til at de kristne styrkene fikk overtaket.
Wien – 1683
- Tyrkerne ble beseiret ved Wien 11. september 1683.
- Jan III Sobieski ledet de kristne styrkene.
- Tyrkerne etterlot seg teltene sine.
- I teltene fant de kristne blant annet sekker med bønner.
Kaffe
- Kaffe ble forbundet med Etiopia, som omtales som et gammelt kristent land i Afrika.
- Kaffe ble først oppfattet negativt i deler av Europa fordi den ble forbundet med muslimene.
- Pave Klemens skal ha vurdert kaffen og gjort den akseptabel for kristne.
Croissant
- En tradisjon hevder at bakere i Wien oppdaget at tyrkerne gravde tunneler under byen.
- En baker skal ha hørt lydene og varslet soldatene.
- Da beleiringen ble avverget, skal bakeren ha fått æren for å ha reddet byen.
- Croissanten blir i denne tradisjonen knyttet til halvmånen på det osmanske flagget.
11. september
- Teksten knytter flere viktige seire over muslimske styrker til datoen 11. september:
- Malta, 1565.
- Wien, 1683.
28. Islam, underkastelse og verdenssyn
- Islam betyr «underkastelse».
- En muslim er en person som har underkastet seg Allah.
- Teksten hevder at islam har et ideal om verdensfred gjennom at verden underordner seg Allahs vilje.
- Abraham Lincoln sa i en tale 18. april 1864 i Baltimore:
«Vi erklærer oss for frihet, men når vi bruker det samme ordet, mener vi ikke alle det samme.»
29. Abraham Lincoln og frihet
- Teksten bruker Lincolns utsagn om frihet for å understreke at ulike religioner og verdensbilder kan bruke de samme ordene, men mene forskjellige ting med dem.
30. Islams hus og krigens hus
Teksten beskriver verden som delt i to:
Islams hus – Dar al-Islam
- Områder der islam styrer.
Krigens hus – Dar al-Harb
- Områder som ikke er under muslimsk styre.
Teksten skiller mellom:
Moderate muslimer
- Ønsker å leve i Vesten.
- Aksepterer eksisterende samfunnsordninger.
- Ifølge teksten kan enkelte likevel se for seg at verden til slutt skal underordnes Allah.
Fundamentalistiske muslimer
- Ønsker at verden skal underordnes Allah nå.
- Radikale muslimer kan se på moderate muslimer som mennesker som tilpasser seg hedenskap.
Anjem Choudary
Teksten viser til Anjem Choudary fra Islam4UK, som i 2009 ble sitert slik:
«Vi har fått nok av demokrati og menneskeskapte lover. Vi vil kreve en fullstendig omveltning av det britiske styresystemet og kreve full implementering av sharia i Storbritannia.»
Dette leder til spørsmålet:
Hva er sharia?
31. Hva er sharia?
- Kristne ønsker å etterligne Jesus.
- Dette uttrykkes ofte med spørsmålet:
- «Hva ville Jesus gjort?»
- Muslimer som følger sunna ønsker å etterligne Muhammed.
- Muhammeds liv og handlinger blir derfor et forbilde for muslimsk praksis.
32. Jesus, Muhammed og etterligning
Jesus
- Kristne spør:
- Hva ville Jesus gjort?
Muhammed
- Muslimer spør i større grad:
- Hva gjorde Muhammed?
- Hva tillot Muhammed?
- Hva forbød Muhammed?
- Koranen 46:9 gjengis:
«Jeg er bare et sendebud fra Allah, og jeg vet ikke hva som vil bli gjort med meg.»
Halal og haram
- Det Muhammed tillot, blir halal – tillatt.
- Det Muhammed forbød, blir haram – forbudt.
- Teksten bruker katter som eksempel:
- Muhammed likte katter.
- Katter er derfor halal.
- Hunder fremstilles motsatt som haram i teksten.
- Det finnes en lang rekke regler for hva som er tillatt og ikke tillatt.
- Disse reglene blir bevart og tolket av islamske lærde.
33. Sharia og dens kilder
Sharia bygger ifølge teksten på flere kilder:
- Koranen
- Hadith
- Sira
- Reliance of the Traveller
- Islamske rettsavgjørelser.
Sharia fremstilles derfor ikke bare som en samling religiøse ideer, men som et system som regulerer:
- religion
- samfunn
- politikk
- strafferett
- familieliv
- økonomi
- daglig praksis.
34. Koranen og Uthmans samling
- Koranen ble ifølge islamsk tradisjon samlet under kalifen Uthman.
- Teksten daterer samlingen til omkring 652.
- Sahih al-Bukhari 4987, bind 6, bok 61, omtaler hvordan Uthman sendte bud til Hafsa.
- Han ba om manuskriptene til Koranen slik at materialet kunne samles.
- Teksten gjengir også fortellingen om at Uthman beordret andre Koranmaterialer, både fragmenter og komplette eksemplarer, brent.
35. Koranens manuskripter og språk
- Den tyske forskeren Christoph Luxenberg omtales som professor i gamle semittiske og arabiske språk.
- Teksten viser til forskning som hevder at omkring 25 prosent av Koranen kan være knyttet til eller avledet fra syrisk-arameiske kristne hymner fra 400- og 500-tallet.
- En persisk oversettelse fra 1000–1200-tallet nevnes.
- Teksten understreker samspillet mellom arabiske og iranske kulturelle og språklige miljøer i utviklingen av islam.
36. Kildene til sharia
Sharia beskrives som basert på:
- Koranen
- Hadith
- Sira
- Reliance of the Traveller
- Islamske rettsavgjørelser
Hadith
- Det finnes tusenvis av fortellinger om Muhammed.
- Teksten nevner omkring 9000 fortellinger som ble bevart gjennom Muhammeds koner og krigere.
Sira
- Sira er en biografi om Muhammed.
- Ibn Ishaq skrev den omkring 767.
- Den er ordnet kronologisk.
Reliance of the Traveller
- Reliance of the Traveller er en sammenfatning av sharia-jurisprudens.
- Teksten daterer den til 1368.
- Den forbindes med undervisning ved al-Azhar-universitetet i Egypt.
Rettsavgjørelser
- Det finnes omkring 1400 år med islamske juridiske avgjørelser, eller fatwaer.
- Disse utviklet seg innen fem hovedretninger:
- fire sunnimuslimske
- én sjiamuslimsk.
37. Sharia sammenlignet med vestlig lov
Alexis de Tocqueville skrev i Democracy in America:
«Muhammed legger ikke bare religiøse doktriner inn i Koranen, men også politiske maksimer, straffelover og sivile lover.»
Straff for tyveri
Koranen 5:38 sier:
«Skjær av hendene på tyven, enten det er mann eller kvinne, som straff for det de har gjort og som avskrekkelse fra Allah.»
Teksten sammenligner dette med det åttende grunnlovstillegget i USA, som forbyr grusom og uvanlig straff.
Seksualforbrytelser
Koranen 24:2 nevnes i teksten i forbindelse med hundre piskeslag.
Ekteskap
- Sharia tillater polygami.
- Koranen 4:3 sier:
«Hvis dere frykter at dere ikke vil være rettferdige mot de foreldreløse, så gift dere med andre kvinner som dere velger: to, tre eller fire.»
38. Ekteskap, kvinners vitnesbyrd og alder
Kvinners vitnesbyrd
- Koranen 2:282 brukes i teksten i forbindelse med vitnesbyrd.
- To kvinners vitnesbyrd omtales i visse økonomiske sammenhenger sammen med én manns vitnesbyrd.
Aisha
- Teksten hevder at Muhammed giftet seg med Aisha da hun var seks år og fullbyrdet ekteskapet da hun var ni.
- Dette knyttes til Sahih al-Bukhari.
- Hadithene som nevnes er:
- Bukhari 5078
- Bukhari 7011
- Bukhari 7012
En av hadithene gjengis slik:
«Allahs sendebud sa til meg: Du ble vist meg to ganger i en drøm før jeg giftet meg med deg.»
Muhammeds utseende
- Bukhari bind 1, bok 3, nr. 63 gjengis med en beskrivelse av Muhammed som en «hvit mann».
- Bukhari bind 1, bok 8, nr. 367 omtaler at en person red bak Muhammed og at kneet berørte låret hans.
- Teksten bruker disse hadithene til å beskrive Muhammed som en lys eller hvit araber.
39. Slaveri og sharia
- Teksten viser til Ibn Qayyim al-Jawziyya og hans verk Zad al-Ma'ad.
- Det hevdes der at Muhammed hadde både mannlige og kvinnelige slaver.
- Teksten gjengir også påstanden om at Muhammed en gang solgte én svart slave for to andre.
Muslimsk slavehandel
- Teksten hevder at millioner av afrikanere ble gjort til slaver i muslimsk slavehandel.
- Den beskriver også hvordan kristne byer kunne bli angrepet, og hvordan unge gutter kunne bli tatt og trent til janitsjarer.
- Teksten hevder at seksuelt misbruk også forekom.
David Livingstone
- Livingstone nevnes i forbindelse med muslimsk slavehandel i Afrika.
- Teksten hevder at muslimsk slaveri fortsatt forekommer i enkelte områder, blant annet Mauritania og Sudan.
Robert Jackson
- USAs høyesterettsdommer Robert Jackson skal i 1955 ha skrevet om loven i Midtøsten:
«Loven i Midtøsten er det motsatte av vestlig lov.»
40. Sunni og sjia
Sunni
- Sunni betyr «veien» eller tradisjonen.
- Sunni-muslimer følger i hovedsak tradisjonen knyttet til Abu Bakr.
- Teksten anslår at sunnimuslimer utgjør omkring 85 prosent av verdens muslimer.
Sjia
- Sjia forbindes med Ali, Muhammeds svigersønn og fetter.
- Teksten anslår at sjia utgjør omkring 15 prosent av verdens muslimer.
- Iran er et sentralt sjia-muslimsk land.
Slaget ved Karbala
- Alis sønn Husayn ble drept av styrker lojale til den sunnimuslimske kalifen Yazid.
- Slaget ved Karbala fant sted i 680.
- Konflikten mellom sunni og sjia går tilbake til denne perioden og fortsetter i moderne tid.
Tolv-sjia
- Persia adopterte tolversjia omkring 1501.
- Tolversjia lærer at Muhammed al-Mahdi, den tolvte imamen, gikk i skjul.
- Han skal ifølge tradisjonen ha vært skjult siden 874.
- De tolv imamene regnes fra Ali og videre gjennom hans etterkommere.
- Den tolvte imamen skal en dag vende tilbake.
Teksten hevder at enkelte radikale sjiamuslimer ønsker en global konflikt som skal føre til at Mahdi kommer tilbake.
41. Kristendommen, Jesus og Muhammed
Teksten setter Jesus og Muhammed opp mot hverandre:
| Tema | Jesus | Muhammed |
|---|---|---|
| Drepte mennesker | Nei | Ja |
| Ledet hærer | Nei | Ja |
| Eide slaver | Nei | Ja |
| Hadde koner | Nei | Ja |
| Torturerte | Nei | Ja |
| Løy | Nei | Ja |
| Gjengjeldte fornærmelser | Nei | Ja |
| Blodhevn | Nei | Ja |
| Tillot seksuelt slaveri | Nei | Ja |
| Var politisk leder | Nei | Ja |
| Militær erobring | Nei | Ja |
| Gud er Far | Ja | Nei |
| Guds barn | Ja | Nei |
| Guds bilde | Ja | Nei |
| Elsk fiendene | Ja | Nei |
| Personlig forhold til Gud | Ja | Nei |
| Kvinner i tilbedelsen | Ja | Nei |
| Menighetssang | Ja | Nei |
| Musikkinstrumenter | Ja | Nei |
42. Bønn, evangelisering og krig
Teksten sammenligner kristen og islamsk respons når et samfunn avviser budskapet.
Jesus
- Hvis en by ikke tok imot budskapet, skulle disiplene riste støvet av føttene og gå videre.
Muhammed
- Teksten hevder at dersom en by ikke tok imot budskapet, kunne svaret være krig mot byen.
Dette brukes som et argument for en grunnleggende forskjell mellom Jesus og Muhammed.
43. Islam og kristen teologi
- Teksten beskriver shirk som den utilgivelige synden i islam.
- Koranen 5:72 sier:
«De som sier: Allah er Messias, Marias sønn, har falt i vantro. Allah har forbudt dem paradiset, og deres tilholdssted er ilden.»
Johannes 17:3
«Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, som du har sendt.»
Johannes 16:1
«Den tiden kommer da den som dreper dere, vil tro at han gjør Gud en tjeneste.»
Jesus sier videre at dette skjer fordi de ikke kjenner Faderen eller Jesus.
Jesaja 61
«Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt meg for å lege dem som har et knust hjerte.»
- Teksten hevder at islam ikke har et tilsvarende konsept.
- Islam beskrives derfor som «Kains religion» i motsetning til Abels tillit til Gud.
44. Islam, Kain og Abel
- Kain representerer arbeid og menneskelig prestasjon.
- Hans stolthet ble såret.
- Han ble ydmyket av broren Abel.
- Han bestemte seg derfor for å drepe sin bror.
- Abel stolte på lammet.
Adam og Eva
- Adam og Eva syndet og ble dømt.
- De forsøkte å skjule synden sin.
- De laget klær av fikenblader.
- Gud godtok ikke dette som løsningen.
- Gud laget klær av skinn.
- Dette innebærer at et dyr måtte dø.
- Lammet blir i teksten et bilde på at noen andre tar Guds vrede på seg.
- Dette brukes som en forløper til den kristne læren om Jesu stedfortredende død.
Kilder
https://www.youtube.com/watch?v=gBIjURJmk6s
Comments
Post a Comment