Koranen kopier tidligere kilder (kilde kritikk)

 Hva muslimer hevder

• Koranen er Allahs evige ord.
• Kilden er de evige, bevarte tavlene i himmelen (S. 85:22).
• Koranen ble åpenbart for å korrigere feil i tidligere åpenbaringer.
• Koranen er ikke påvirket av menneskelig inngripen, men kommer fra Gud og ikke fra mennesker (S. 10:15; 15:9; 18:27).
• Derfor kan Koranen ikke inneholde noe som er skapt eller skrevet av mennesker.
• Med andre ord kan den ifølge dette synet ikke inneholde fortellinger som strider mot Guds tidligere åpenbaringer, og den bør heller ikke være avhengig av tidligere apokryfe eller sekteriske skrifter.
  
  

  Kain og Abel

  1. Sure 5:31: Allah sender en ravn som graver i jorden for å vise Kain hvordan han skal begrave sin drepte bror Abel.
  2. Sure 5:32: På bakgrunn av drapet på Abel blir det sagt at å drepe ett menneske er som å drepe hele menneskeheten, mens å redde ett liv er som å redde hele menneskeheten.
  3. Targum Jonathan ben Uzziah: I denne jødiske tradisjonen vet Adam og Eva ikke hvordan Abel skal begraves, før en ravn viser dem ved å grave ned en død ravn.
  4. Mishnah Sanhedrin 4:5: Teksten tolker Kains drap på Abel som et eksempel på at den som dreper ett menneske, i prinsippet har ødelagt et helt menneskeliv og dermed rammet hele menneskeslekten.

  Hovedpoenget

  Kritikken hevder at Sure 5:31 ligner på en eldre jødisk tradisjon om ravnen som lærer Adam/Kain hvordan den døde skal begraves, mens Sure 5:32 har en tydelig parallell til Mishnahs tolkning av Kains drap. Dette brukes som argument for at Koranen har videreført materiale fra eldre jødiske tradisjoner.
  
  
  

  Salomo og Saba

  Sure 27:17–44

  • Vers 17: Salomo samler sine hærer av jinner, mennesker og fugler.
  • Vers 20: Han inspiserer fuglene og legger merke til at hærfuglen (hærfuglen/hud-hud) mangler.
  • Vers 21: Salomo truer med å straffe eller drepe fuglen dersom den ikke kan gi en gyldig forklaring.
  • Vers 22: Fuglen kommer tilbake fra Saba og forteller at den har med seg viktig informasjon.
  • Vers 23: Fuglen forteller at den har funnet en kvinne som hersker over Saba, og at hun har en stor trone.
  • Vers 27: Salomo sier at han vil undersøke om fuglen snakker sant eller lyver.
  • Vers 28: Han sender et brev til dronningen av Saba.
  • Vers 29–30: Dronningen leser brevet, som begynner med «I Allahs navn, Den Barmhjertige, Den Nåderike».
  • Vers 32–35: Dronningen rådfører seg med sine ledere og bestemmer seg for å sende en gave til Salomo.
  • Vers 36: Salomo avviser gaven og sier at Allah har gitt ham større rikdom enn henne.
  • Vers 42: Dronningen kommer til Salomo og blir spurt om tronen hennes.
  • Vers 44: Hun kommer inn i et palass med et glassgulv som hun først tror er vann, og Salomo forklarer henne hvordan det faktisk er.

  Targum Ester (2. århundre)

  Targum Ester forteller også en historie om Salomo og dronningen av Saba med flere likheter:

  • Salomo sender ut fugler for å undersøke landet.
  • Han oppdager at fuglen som omtales som en rød ravn, mangler.
  • Fuglen finner dronningen av Saba og forteller Salomo om henne.
  • Salomo sender et brev til dronningen.
  • Dronningen kommer til Salomo og rådfører seg med sine rådgivere.
  • Hun pynter seg før møtet med Salomo.
  • Salomo møter henne i et palass med et glassgulv, som får henne til å tro at hun går på vann.

  Hovedpoenget

  Kritikken hevder at Koranens fortelling om Salomo og dronningen av Saba i Sure 27 har flere tydelige paralleller til den eldre jødiske Targum-tradisjonen om Salomo og Saba.
  
  

  Jesus og palmetreet

  Sure 19:22–26

  • Vers 22: Maria blir gravid med Jesus og trekker seg tilbake til et avsidesliggende sted.
  • Vers 23: Fødselssmertene driver henne til stammen av et palmetre, og hun sier at hun skulle ønske hun var død og glemt.
  • Vers 24: Jesus roper til henne nedenfra og sier at Gud har sørget for en bekk under henne.
  • Vers 25: Hun blir bedt om å riste palmetreet, slik at friske, modne dadler faller ned til henne.
  • Vers 26: Hun blir bedt om å spise, drikke og være ved godt mot.

  De tapte bøkene i Bibelen (2. århundre)

  Teksten forteller en lignende historie:

  • Maria er sliten av varmen i ørkenen og ber Josef om å hvile under skyggen av et palmetre.
  • Hun ser at palmetreet har grener med modne dadler.
  • Jesusbarnet ser opp på treet og ber det om å gi henne frukt.
  • Palmetreet bøyer seg mot Maria og gir henne dadler.
  • Jesus sier at treet tilhører hans Fars trær i Paradiset.
  • Treet har røtter ved en kilde, og vann begynner å strømme fra denne kilden.

  Hovedpoenget

  Kritikken hevder at fortellingen i Sure 19:22–26 har flere påfallende paralleller til en eldre kristen apokryf fortelling om Maria, Jesusbarnet, palmetreet, dadlene og vannkilden.
  
  

  Ytterligere lånte jødiske/kristne kilder

  • S. 3:35–37: Maria, Imran og Sakarja = Jakobs protoevangelium (2. århundre).
  • S. 3:49: Jesus skaper fugler av leire = Thomas' evangelium om Jesu barndom (2. århundre).
  • S. 7:171: Fjellene løftes opp = Abodah Zarah (2. århundre).
  • S. 19:29–33: Jesusbarnet taler = Det første evangeliet om Jesu barndom (2. århundre).
  • S. 21:51–71: Abraham ødelegger avgudene i Kabaen i Mekka = Mishnah Rabbah (2. århundre).

  Konklusjon

  Disse såkalte «lånene» ble skrevet ned mellom 2. og 5. århundre e.Kr., altså lenge etter at Bibelen var kanonisert. Dette kan ifølge kritikken tyde på at Koranens forfattere hentet materiale fra feil kilder.

  Videre hevdes det at mange av disse jødiske og kristne fortellingene, samt zoroastriske tekster, fantes i jødiske og kristne seminarer i store byer som Damaskus i Syria og Kufa i Irak på 600–900-tallet, da Koranen ble til. Argumentet er derfor at fortellingene kan ha blitt hentet fra disse områdene, snarere enn fra lenger sør.
  
  

  Kort oppsummering

  • Muslimsk påstand: Koranen er Allahs evige og guddommelige ord, uten menneskelig påvirkning, og korrigerer tidligere åpenbaringer.
  • Kritikken: Flere koranfortellinger har påfallende paralleller til eldre jødiske og kristne tradisjoner.
  • Kain og Abel: Ravnen som lærer hvordan den døde skal begraves, og tanken om at drap på én person tilsvarer drap på hele menneskeheten, finnes i eldre jødiske tradisjoner.
  • Salomo og Saba: Flere detaljer i Koranens fortelling – fuglen, brevet, dronningen og glassgulvet – har paralleller i eldre jødiske tekster.
  • Jesus og palmetreet: Fortellingen om Maria, Jesusbarnet, palmetreet, dadlene og vannkilden ligner en eldre kristen apokryf fortelling.
  • Andre eksempler: Det hevdes også at flere koranfortellinger har paralleller i eldre jødiske og kristne skrifter.
  • Hovedargumentet: Kritikken bruker disse parallellene til å argumentere for at Koranen kan ha videreført eldre jødisk-kristent tradisjonsmateriale, noe som utfordrer påstanden om at den er helt uavhengig av menneskelige og tidligere kilder.
    
    

    Kildekritikk

    Koranens forfattere hentet ifølge kritikken materialet sitt fra feil kilder.

    • Ingen av de bibelske personene i Koranen har fortellinger som samsvarer fullt ut med fortellingene om dem i Bibelen.
    • Alle personene fra Det gamle testamentet i Koranen – som Abraham, Moses og Salomo – hevdes å være hentet fra tidligere jødiske apokryfe skrifter.
    • Alle personene fra Det nye testamentet, særlig Jesus (ʿIsa), hevdes å være hentet fra tidligere sekteriske, ofte gnostiske, syriske skrifter. Det hevdes også at selve navnet «ʿIsa» er lånt.
    • Disse fortellingene skal ifølge kritikken ikke ha vært tilgjengelige i Hijaz så tidlig, og kan derfor ha blitt innarbeidet i Koranen på 700–800-tallet, og lenger nord, muligens i Kufa i Irak.
    • Konklusjon: Koranen fremstilles derfor som en samling av lånte eller plagierte fortellinger – men ifølge kritikken de gale fortellingene.
      
      
      Dr. Jay Smith leksjon