Kanoniseringen av Koranen

-

 En kort og bra bok om kanoniseringen av Koranen kommer fra den arabiske Spinoza. Her er en oppsummering i appendixen:

Vedlegg A: Tidslinje over viktige hendelser i samlingen

Denne tidslinjen gir en kronologisk oversikt over de viktigste tidspunktene i dannelsen av koranteksten, fra den første åpenbaringen til opprettelsen av den moderne standardutgaven.

ca. 570 e.Kr.

Muhammad ibn Abdullahs fødsel i byen Mekka i Arabia.

ca. 610 e.Kr.

Den første åpenbaringen (Wahy).
I en alder av 40 år oppgir Muhammad at han mottok sin første guddommelige meddelelse. Dette markerer begynnelsen på en 23 år lang profetisk virksomhet, hvor koranåpenbaringene blir gitt stykkevis.

610–622 e.Kr.

Mekka-perioden.
Muhammad forkynner i Mekka. Åpenbaringene fra denne perioden er hovedsakelig korte, poetiske og fokuserer på monoteisme og den siste dommen. De blir bevart muntlig og på spredte materialer som bein, stein og pergament.

622 e.Kr.

Hijra (utvandringen).
Muhammad og hans tilhengere flytter fra Mekka til Medina. Dette markerer begynnelsen på den islamske staten og et skifte i koranåpenbaringene mot lovgivning, sosial regulering og krigføring.

632 e.Kr.

Profeten Muhammads død.
Åpenbaringen opphører. Koranen er komplett i minnene til hundrevis av følgesvenner (huffaz), men eksisterer ikke som én enkelt, innbundet bok (Mushaf).

Slaget ved Yamama.
Under Ridda-krigene (frafalls- eller apostasi-krigene) blir et stort antall av de fremste koranresitatørene drept. Denne hendelsen skaper frykt for at Koranen kan gå tapt.

ca. 633 e.Kr.

Den første samlingen (Abu Bakr).
Den første kalifen, Abu Bakr, gir etter oppfordring fra Umar Zayd ibn Thabit i oppdrag å samle Koranen. Zayd samler teksten fra skriftlige fragmenter og muntlige vitnesbyrd og skaper en kopi, ikke en offentlig standard.

Spinoza, The Arab. History of the Quran’s Compilation: The Hidden History Behind Islam’s Most Sacred Text (s. 92–93). (Function). Kindle-utgave.

634–650 e.Kr.

Perioden med tekstlig mangfold.
Abu Bakr-kodeksen oppbevares privat av kalifene og deretter av Hafsa, en enke etter profeten. Etter hvert som imperiet utvides, følger forskjellige regioner korantradisjonene til forskjellige følgesvenner, noe som fører til at forskjellige kodekser sirkulerer (f.eks. Ibn Mas'uds i Irak).

ca. 651 e.Kr.

Lesningskrisen.
Følgesvennen Hudhayfah rapporterer fra den armenske fronten at muslimske soldater fra forskjellige provinser står på randen av vold på grunn av deres forskjellige resitasjoner av Koranen. Han skynder seg til Medina for å advare kalifen Uthman om en forestående borgerlig strid (fitna).

ca. 653 e.Kr.

Uthmans kanonisering.
Uthman gir en komité, igjen ledet av Zayd, i oppdrag å lage én enkelt, offisiell Mushaf. Ved å bruke Hafsas kodeks som referanse produserer de en endelig tekst basert på Quraysh-dialekten.

Brenningen av kodeksene.
Uthman beordrer at offisielle kopier av den nye utgaven hans skal sendes til imperiets viktigste byer, og at alle andre koranmanuskripter – inkludert de høyt respekterte personlige kodeksene til andre følgesvenner – skal finnes og brennes. Denne handlingen etablerer den uthmanske konsonantteksten (rasm) som den eneste offisielle standarden med makt.

Slutten av 600-tallet – 900-tallet

Utviklingen av prikker, vokaler og lesninger.
Lærde utvikler diakritiske prikker (i'jam) og vokalmarkeringer (tashkil) for å fastsette uttalen av den tvetydige uthmanske rasm. Denne prosessen befestet forskjellige regionale lesningstradisjoner (Qira'at).

936 e.Kr.

Kanoniseringen av de syv Qira'at.
Den bagdadiske lærde Ibn Mujahid anerkjenner offisielt syv autoritative lesninger av Koranen. Denne handlingen systematiserer det tekstlige mangfoldet og skaper en sanksjonert, ortodoks kanon av variasjoner. Dette blir senere utvidet til ti.

1924 e.Kr.

Kairo-utgaven.
Lærde ved Al-Azhar-universitetet i Kairo produserer en trykt utgave av Koranen basert på én enkelt lesning (Hafs 'an 'Asim). Denne utgaven blir den mest brukte versjonen i den moderne verden, noe som skaper det globale inntrykket av én enkelt, ensartet korantekst og tilslører den levende historien til Qira'at.

Vedlegg B: Tabell over varierende lesninger

Denne tabellen gir klare, konkrete eksempler på de tekstlige variasjonene som omtales i kapittel 6 og 8. Den sammenligner den standardiserte uthmanske teksten med lesninger fra kodekser før Uthman og andre kanoniske Qira'at.

Koranvers (uthmansk referanse)Standard uthmansk tekst (Hafs-lesning)Variantlesning (kilde)Oversettelse av variantenBetydningen av forskjellen
34:19Fa-qālū rabbanā bā'id bayna asfārinā... («Så sa de: ‘Vår Herre, gjør avstanden mellom våre reiser lengre ...’»)Fa-qālū rabbanā bā'ada bayna asfārinā... (lesning hos Ibn Kathir, Abu 'Amr)«Så sa de: ‘Vår Herre har gjort avstanden mellom våre reiser lengre ...’»[Kanonisk variant, narrativ betydning] En enkelt vokalendring snur betydningen fra en befaling (en tåpelig bønn) til en konstatering av et faktum (en klage). Dette endrer hele fortellingen og det psykologiske bildet av folket i Saba.
5:89...fa-man lam yajid fa-ṣiyāmu thalāthati ayyāmin... («...men den som ikke kan finne [midlene], da en faste på tre dager ...»)...fa-ṣiyāmu thalāthati ayyāmin mutatābi'ātin... (kodeksen til Ibn Mas'ud)«...da en faste på tre sammenhengende dager ...»[Før-uthmansk variant, juridisk betydning] Tillegget av det ene ordet «sammenhengende» har store juridiske konsekvenser, og gjør en generell tredagers faste til en spesifikk, ubrutt faste. Hanafi-skolen innen islamsk rett følger fortsatt denne bestemmelsen.
43:19...al-malā’ikata alladhīna hum 'ibād al-raḥmān... («...englene, som er Den Barmhjertiges tjenere ...»)...alladhīna hum 'ind al-raḥmān... (lesning hos Ibn Kathir, Abu 'Amr osv.)«...englene, som er i Den Barmhjertiges nærvær ...»[Kanonisk variant, tekstlig tvetydighet] Viser perfekt hvordan den prikkfrie rasm skaper betydning. Forskjellen mellom B (ب) og N (ن) er én enkelt prikk, noe som endrer «tjenere» ('ibād) til «i nærværet av» ('ind), en betydelig teologisk forskjell.
2:180...al-waṣiyyatu li-l-wālidayni... («...testamentet/gaven til foreldrene ...»)...an yūṣiya li-l-wālidayni... (en kanonisk lesning)«...at han skal testamentere/gjøre en testamentarisk bestemmelse for foreldrene ...»[Kanonisk variant, juridisk betydning] Endrer uttrykket fra et substantiv til et verb og endrer den juridiske kraften fra en tilsynelatende obligatorisk forpliktelse til en sterk anbefaling. Dette var sentralt i tidlige juridiske debatter om arv.
1:4Māliki yawmi d-dīn («Eieren av dommens dag»)Maliki yawmi d-dīn (lesning hos Nafi', Abu 'Amr osv.)«Kongen på dommens dag»[Kanonisk variant] En klassisk og velkjent variant. Begge ordene stammer fra den samme roten (M-L-K), men gir forskjellige teologiske nyanser av Guds autoritet: guddommelig eierskap ...

Spinoza, The Arab. History of the Quran’s Compilation: The Hidden History Behind Islam’s Most Sacred Text (s. 93–98). (Function). Kindle-utgave.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Var Muhammed Tolerant?

-
Image
Er det lov å kritisere islam og Muhammed? Hva kan vi lære av de tidlige islamske kildene om hvordan Muhammed selv praktiserte disse tingene? Munken Johannes Bar Penkaya fra Mesopotamia (686-687) beskriver Muhammed 50 år etter hans død,  «De holdt seg til tradisjonen etter Muhammed... i en slik grad at de praktiserte dødsstraff mot alle som så ut til å oppføre seg frekt mot hans lover» (p 65, Ansikt til Ansikt av Dagfinn Stærk). Surah 9:29: «Bekjemp dem som ikke tror på Gud og dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet.» Sahih Bukhari (52:260) - «...Profeten sa: ‘Hvis noen (en muslim) forlater sin religion, drep ham.’» Sahih Bukhari (84:57) – [Med ordene til] «Allahs apostel: ‘Den som forandrer sin islamske religion, skal drepes.’» Sahih Bukhari (89:271) – En mann som omfavner islam, men deretter vender tilbake til jødedommen, skal drepes i henhold til «d...
Read more

Er Allah Jesus?

-
Image
Det er mange muslimer som sier at Jesus aldri sier han er Gud. Her er flere koran vers og bibel vers som viser at Jesus sier det samme om seg selv som i tråd med det koranen sier om Jesus. Målet er å vise at Jesus faktisk sier at han er Gud på samme måte Allah sier han er Gud. Koranen – Allah Koranen 24:35 «Allah er himlenes og jordens lys.» Allah er lyset. Ingen skapning deler denne egenskapen. Bibelen – Jesus Johannes 8:12 «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket.» ➡️ Samme tittel. ➡️ I Bibelen sier Jesus om seg selv det Koranen sier om Allah . 2. Den første og den siste Koranen – Allah Koranen 57:3 «Han er den første og den siste.» Evig, uten begynnelse og slutt. Bibelen – Jesus Åpenbaringen 1:17–18 «Jeg er den første og den siste… Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet.» ➡️ I jødisk monoteisme kan kun Gud si dette. 3. Sannheten Koranen – Allah Koranen 22:6 «Allah – Han er sannheten (al-Haqq).» Bibelen –...
Read more

Gad Saad: Er Islam Fredelig?

-
Image
Gad Saad er en sekulær kanadisk professor av jødisk avstamning som ble født og oppvokst i Libanon. Libanon var et land med kristent flertall, men det ble erobret og ødelagt av islamister. Han ble en viktig stemme fordi han vokste opp under islamsk styre og snakker flytende arabisk. Her er noen av Gad Saads argumenter. Det er viktig å ikke snakke om muslimer, men om islam som idé og ideologi. Er islam fredelig? 1. Ted Bundy, morderen, begikk ikke mord i 99 % av livet sitt, men Ted Bundy var en farlig mann som aldri burde ha vært fri. Det han gjorde i 1 % av livet sitt gjorde ham farlig, selv om han var fredelig i 99 % av tiden. Hvis bare 1 % av muslimene begikk terrorisme, kunne 10 millioner mennesker over hele verden begå det. Det ville være nok til å endre hele sikkerhetssystemet og måten samfunnet fungerer på. 2. Det andre spørsmålet er hvorfor det alltid er de mer religiøse, og muslimer med et mer islamsk syn, som oftest begår terrorhandlinger. Hvorfor fører fredens religion til vol...
Read more