Grammatiske Problemer med Koranen

  Hva muslimer hevder om Koranen

  1. Koranen er uskapt og har eksistert evig på de bevarte tavlene (al-Lawḥ al-Maḥfūẓ) i himmelen (S. 85:21–22).
  2. Koranen ble sendt ned til Muhammed mellom 610 og 632 e.Kr.
  3. Koranen ble samlet og standardisert under Uthman omkring 652 e.Kr.
  4. Koranen har blitt perfekt bevart gjennom de siste 1400 årene.

Fordi Koranen selv kommer med disse påstandene

  • Sure 85:21–22: «Dette er en ærefull Koran, skrevet på den bevarte tavlen.»
  • Sure 10:15: «Bring oss en annen Koran enn denne, eller forandre den.» Si: «Det er ikke opp til meg å forandre den etter eget forgodtbefinnende.»
  • Sure 18:27: «Resiter det som er blitt åpenbart for deg av din Herres bok. Ingen kan forandre Hans ord.»
  • Sure 15:9: «Sannelig, Vi har sendt ned Koranen, og Sannelig, Vi vil bevare den.»

    Konklusjon

    Koranen har derfor, ifølge dette synet, ikke vært utsatt for menneskelig innblanding eller korrupsjon.


    Grammatiske problemer med Koranen 

    Grammatiske feil – 1

    1. Sure 2:177: Ordet ṣābirīn burde være ṣābirūn på grunn av sin grammatiske plassering i setningen. Det burde følge samme grammatiske struktur som al-mūfūn («de som oppfyller») i Sure 2:150.
    2. Sure 3:59: Ordene kun fa-yakūn («Vær, og det blir») står i presensform. Argumentet er at det burde stå kun fa-kāna («Vær, og det var»), siden uttrykket «Vær, og det ble» må være i fortidsform. Spørsmålet er derfor hvorfor det arabiske uttrykket står i presens, mens det oversettes i fortid.
    3. Sure 4:162: Uttrykket «og særlig de som opprettholder den regelmessige bønnen» står som al-muqīmīna al-ṣalāh, som hevdes å være feil bøyning. Det burde ifølge dette argumentet være den maskuline flertallsformen al-muqīmūna al-ṣalāh. Det er interessant at de to påfølgende uttrykkene, «de som praktiserer regelmessig veldedighet» og «de som tror på Allah», begge står korrekt i den maskuline flertallsformen.

      Grammatiske feil – 2

      1. Sure 5:69: Tittelen al-Ṣābiʾūn, som viser til sabierne, burde ifølge dette argumentet samsvare grammatisk med «de som tror» og «de som gir veldedighet», og derfor stå som al-Ṣābiʾīn. Se også Sure 2:62 og 22:17, hvor formen al-Ṣābiʾīn brukes.
      2. Sure 7:160: Uttrykket «Vi delte dem inn i tolv stammer» står med feminine tallformer: ithnatā ʿashrata asbāṭan. Argumentet hevder at siden det refererer til en gruppe mennesker, burde maskuline former brukes: ithnay ʿashara sibṭan.
      3. Sure 63:10: Uttrykket «jeg skal være» står som akūn. Ifølge dette argumentet burde den negative formen lā akūn («jeg skal ikke være») brukes fordi setningen er negativ.

      Det hevdes også at det finnes andre grammatiske problemer i Koranen, blant annet i Sure 2:192, 13:28 og 20:66, samt bruk av dualformer i stedet for flertallsformer i Sure 55.

      Oppsummering

    4. Grammatiske feil

      • Bør en evig og fullkommen bok inneholde så mye som én grammatisk feil?
      • En undersøkelse av påståtte grammatiske feil bør gjøres av personer som behersker og forstår arabisk godt, helst personer som har arabisk som morsmål.
      • Mange av de påståtte grammatiske feilene gjelder forveksling mellom hankjønn og hunkjønn.
      • Disse feilene hevdes å tyde på at fortellingene er lånt fra andre språk, og at grammatiske feil oppstod da de ble oversatt fra hebraisk, arameisk, nabateisk og syrisk til arabisk.
      • Gud ville ikke gjort slike feil.
      • Dette brukes derfor som enda et eksempel på menneskelig påvirkning og inngripen i Koranens tekst.


    Kilde

  • Dr Jay Smith

Comments

Popular posts from this blog

Var Muhammed Tolerant?

Er Allah Jesus?

Gad Saad: Er Islam Fredelig?