Fattigdom forklarer ikke ondskap

 Det er vanlig å forklare kriminalitet, ekstremisme og radikale ideologier med fattigdom, økonomisk ulikhet eller mangel på utdanning. Det finnes naturligvis situasjoner hvor økonomiske forhold kan bidra til frustrasjon, ustabilitet og sårbarhet. Men økonomiske forhold kan ikke alene forklare hvorfor mennesker gjør onde eller destruktive ting.

Historien viser noe viktigere: Mennesker kan gjøre stor skade både når de er fattige og når de er velstående.

1. Velstand beskytter ikke mot radikale ideer

Osama bin Laden er et tydelig eksempel. Han var sønn av en velstående saudisk forretningsmann og hadde selv betydelige økonomiske ressurser. FBI beskriver ham som sønn av en rik saudisk forretningsmann og dokumenterer hvordan hans personlige formue og forretningsforbindelser bidro til al-Qaidas finansiering. FBI: Osama bin Laden

Likevel ble han ikke bare en radikal islamist, men grunnla al-Qaida og ledet organisasjonen som sto bak terrorangrepene 11. september 2001.

Dette passer dårlig med en enkel forklaring hvor ekstremisme først og fremst skyldes økonomisk nød.

2. 9/11-kaprerne var ikke en gruppe uutdannede fattige

De 19 kaprerne 11. september hadde ulike nasjonale og sosiale bakgrunner. Flere hadde høyere utdanning eller teknisk utdanning, og de fire pilotene hadde gjennomgått flytrening.

Mohammed Atta hadde studert arkitektur, mens andre kaprere hadde universitetsutdanning eller annen profesjonell bakgrunn.

Poenget er ikke at alle kaprerne var velstående. Poenget er at fattigdom og manglende utdanning ikke kan brukes som en generell forklaring på islamistisk terrorisme.

3. Forskning utfordrer den enkle fattigdomsforklaringen

Det ville være naturlig å anta at fattigdom er det som først og fremst leder mennesker inn i terrororganisasjoner som ISIS, og at økonomisk nød derfor er viktigere enn ideologi.

Men forskningen gir et mer komplisert bilde.

Økonomen Claude Berrebi undersøkte i en studie fra 2007 sammenhengen mellom utdanning, fattigdom og palestinsk terrorisme. Studien Evidence about the Link between Education, Poverty, and Terrorism among Palestinians fant i det undersøkte materialet en positiv sammenheng mellom høyere utdanning, bedre økonomisk status og deltakelse i radikale muslimske grupper og selvmordsbombing.

Dette betyr ikke at fattigdom aldri kan spille en rolle i radikalisering, eller at studien kan brukes til å forklare all islamistisk terrorisme. Men den utfordrer den enkle antakelsen:

Fattigdom → terrorisme.

I enkelte sammenhenger kan ideologisk overbevisning være en viktigere forklaringsfaktor enn økonomisk nød.

4. Radikale ideer kan også vokse frem blant privilegerte mennesker

Dette gjelder ikke bare islamistisk ekstremisme.

Karl Marx kom fra en relativt komfortabel middelklassefamilie. Vladimir Lenin kom fra en privilegert bakgrunn. Mao Zedong vokste opp i en relativt velstående bondefamilie. Likevel utviklet eller ledet disse mennene revolusjonære bevegelser som fikk enorme menneskelige og politiske konsekvenser.

Poenget er ikke at velstand gjør mennesker radikale. Det gjør den ikke.

Poenget er at radikale ideer ikke kan forklares enkelt med fattigdom.

5. Utdanning gjør heller ikke automatisk et menneske moralsk

Det finnes også en annen antakelse som bør undersøkes: at ondskap hovedsakelig skyldes uvitenhet.

Men utdanning er ikke det samme som visdom.

Et menneske kan være høyt utdannet og samtidig bruke kunnskapen sin til destruktive formål. Man kan være intelligent uten å være god, og utdannet uten å være moralsk.

Historien viser derfor forskjellen mellom kunnskap og karakter.

6. «Luksusoppfatninger»

Rob Henderson har brukt begrepet «luxury beliefs» for å beskrive ideer som kan gi sosial status til mennesker som har råd til å unngå noen av konsekvensene dersom ideene blir allment akseptert.

Henderson argumenterer for at enkelte kulturelle eller politiske oppfatninger kan fungere som statussymboler. Problemet oppstår dersom mennesker med store ressurser fremmer sosiale normer som andre mennesker – særlig mennesker med færre ressurser – har vanskeligere for å leve med konsekvensene av.

Spørsmålet blir:

Hvem får status av en idé – og hvem må betale prisen dersom ideen blir samfunnets norm?

7. Bibelen: Ondskap begynner ikke med fattigdom

Her gir Bibelen en enda dypere forklaring.

Bibelen fremstiller ikke menneskets grunnleggende problem som mangel på penger, utdanning eller komfort. Problemet ligger i menneskets hjerte.

Jesus sier:

«For innenfra, fra menneskehjertet, kommer onde tanker, hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, list, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod og uforstand.»
Markus 7:21–22

Det er bemerkelsesverdig hvor omfattende denne listen er. Jesus peker ikke på én bestemt sosial klasse. Han peker på menneskehjertet.

Bibelen beskriver flere kilder til ondskap:

Syndige begjær — Mennesket blir fristet når det blir «dratt og lokket av sitt eget begjær». (Jak 1:14–15)

Stolthet — «Stolthet fører til undergang.» (Ordsp 16:18)

Kjærlighet til penger — Problemet er ikke penger i seg selv, men «kjærligheten til penger», som kan føre mennesker bort fra troen. (1 Tim 6:9–10)

Misunnelse og begjær — Mennesket ønsker det som tilhører andre. (2 Mos 20:17; Jak 4:1–2)

Sinne — Ukontrollert sinne kan føre videre til alvorlig synd. (Jak 1:19–20)

Dårlig påvirkning — «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1 Kor 15:33)

Løgn og bedrag — Løgnen kan føre mennesker stadig lenger bort fra sannheten. (Joh 8:44)

Hat — Johannes knytter hat mot en annen person sammen med mordets ånd. (1 Joh 3:15)

Hjertets forherdelse — Gjentatt synd kan gjøre mennesket stadig mindre følsomt for det som er rett. (Hebr 3:13)

Avvisning av Gud — Romerne 1 beskriver hvordan mennesket kan undertrykke sannheten om Gud og vende seg mot avgudsdyrkelse og synd. (Rom 1:18–32)

Bibelen inkluderer også Satan og åndelig fristelse som en del av bildet, men mennesket blir fortsatt holdt ansvarlig for sine egne valg. (Matt 4:1–11; 1 Pet 5:8)

8. Bibelens modell er derfor dypere

Bibelen gir ikke først og fremst modellen:

Fattigdom → ondskap

eller:

Mangel på utdanning → ondskap

Den gir snarere:

Syndig hjerte → syndige begjær → fristelse → valg → handling → vaner → forherdelse.

Det betyr ikke at økonomiske og sosiale forhold er irrelevante. De kan påvirke menneskers liv og skape vanskelige situasjoner. Men de forklarer ikke hele menneskets moralske liv.

Et menneske kan få mer penger og fortsatt være grådig.

Et menneske kan få mer utdanning og fortsatt være arrogant.

Et menneske kan få mer makt og bruke den til å undertrykke andre.

Et menneske kan få mer frihet og bruke friheten til å gjøre ondt.

9. Derfor trenger barn mer enn materiell trygghet

Dette har også stor betydning for hvordan vi oppdrar barn.

Hvis problemet med ondskap bare var fattigdom, ville løsningen hovedsakelig være å gi mennesker mer penger.

Hvis problemet bare var uvitenhet, ville løsningen være mer utdanning.

Men Bibelen peker på behovet for karakterdannelse og et forandret hjerte.

Barn trenger derfor å lære:

• Takknemlighet – å være takknemlige for det de har.
• Selvkontroll – å kunne si nei til egne begjær.
• Ydmykhet – å erkjenne egne feil.
• Sannferdighet – å elske sannheten.
• Arbeidsmoral – å arbeide flittig.
• Gavmildhet – å bruke det man har til å hjelpe andre.
• Motstandskraft – å kunne møte motgang uten å gi etter for bitterhet.
• Visdom – å kunne skille mellom gode og dårlige ideer.
• Gudsfrykt – å forstå at mennesket står ansvarlig overfor Gud.
• Omvendelse – å erkjenne synd og vende seg bort fra den.

Konklusjon

Fattigdom kan være en del av historien, men den er ikke hele historien.

Ondskap har ikke én sosial klasse.

Karl Marx var ikke fattig.
Vladimir Lenin var ikke fattig.
Mao Zedong vokste opp relativt komfortabelt.
Osama bin Laden kom fra enorm rikdom.
Flere av 9/11-kaprerne hadde utdanning.

Men velstand er heller ikke årsaken til ondskap.

Den bibelske forklaringen går dypere: problemet ligger i menneskets syndige hjerte.

Derfor bør vi ikke spørre bare:

«Hvor fattig var dette mennesket?»

Vi bør også spørre:

«Hva trodde dette mennesket på? Hva elsket det? Hvilke begjær styrte det? Hvilke valg tok det? Og hvilket menneskesyn og hvilken moral lå bak handlingene?»

For barn er dette en viktig lærdom:

Du kan ikke anta at et menneske er godt fordi det er rikt, eller ondt fordi det er fattig. Menneskets moralske karakter formes ikke bare av det mennesket har, men også av det mennesket elsker, tror på og velger å gjøre.

Historisk så har religion, og kristendommen spesielt vært en svært viktig om ikke sentral del i å hjelpe mennesker å være en del av noe større en seg selv, med identitet, orden, mål, mening og retning. Det er også noe som forhindrer mennesker å fremme destruktive ideer i godhetens navn.