Er Det Gamle eller Det Nye Testamentet Korrumpert?

Det islamske argumentet

• Tawrat (Toraen / Det gamle testamentet) blir omtalt 16 ganger i Koranen.
• Injil (Evangeliet / Det nye testamentet) blir omtalt 12 ganger i Koranen.

Svar på påstanden om bibelsk korrupsjon

Et vanlig muslimsk svar er at Bibelen er blitt korrumpert fordi den inneholder ting som motsier Koranen. Derfor er Jesu guddommelighet og korsfestelsen blant de temaene muslimer oftest trekker frem i islamsk polemikk mot kristendommen. Derimot konfronteres Det gamle testamentets fortellinger langt sjeldnere.

Men dette reiser et grunnleggende historisk spørsmål:

Hva kom først – Bibelen eller Koranen?

Det gamle og Det nye testamentet eksisterte århundrer før Koranen. Dersom Koranen senere presenterer et annet syn på bestemte bibelske hendelser, er det derfor rimelig å spørre:

Hvorfor skal den tidligere teksten regnes som korrumpert fordi den ikke samsvarer med en senere tekst?

Påstanden om at Bibelen var blitt korrumpert før Muhammeds tid, reiser også spørsmålet om hvorfor denne anklagen ikke tydelig fremkommer tidligere i den historiske dokumentasjonen. Dette gjør det viktig å undersøke når og hvordan læren om tahrif – at tidligere skrifter er blitt forandret eller korrumpert – faktisk ble utviklet i islamsk polemikk.

Hvilken «Bibel» refererer Koranen til?

Et vanlig svar er:

«Koranen refererer til en alternativ Bibel som eksisterte på 600-tallet, og ikke til den Bibelen vi har i dag.»

Dette argumentet har blant annet blitt fremført av John Fontaine, en tidligere jazzmusiker som konverterte til islam, i en debatt med God-Logic (Avery).

Men dette reiser et konkret historisk spørsmål:

Hvor er eksempelet på en bibelsk tekst fra 600-tallet som avviker fra vår Bibel på de punktene det gjelder?

Hvis Koranen faktisk forutsetter at jøder og kristne på 600-tallet hadde åpenbaringstekster, bør det være mulig å identifisere hvilke tekster den refererer til og påvise hvordan disse skilte seg fra de bibelske tekstene vi kjenner.

Manuskriptene

Vi har bibelske manuskripter fra mange århundrer før Muhammed. Blant de viktigste er de store kodeksene Codex Sinaiticus, Codex Vaticanus og Codex Alexandrinus. Disse viser at store deler av den bibelske teksttradisjonen allerede var etablert flere hundre år før islam oppstod.

Det finnes også et svært stort antall manuskripter, oversettelser, leksjonarier og sitater hos kirkefedrene. Til sammen gir dette et omfattende materiale som gjør det mulig å sammenligne ulike teksttradisjoner.

Et viktig spørsmål blir derfor:

Hvor er den konkrete 600-tallsbibelen som inneholder en annen lære om Jesu guddommelighet eller korsfestelsen enn de bibelske tekstene vi har i dag?

Garima-evangeliene

Garima-evangeliene fra Etiopia, vanligvis datert til omtrent 400–600-tallet, er et annet eksempel på en svært tidlig evangelietradisjon. De er spesielt interessante fordi Etiopia ligger relativt nær den arabiske halvøy og hadde en gammel kristen tradisjon.

De inneholder de fire kanoniske evangeliene og viser at evangelietradisjonen eksisterte i Afrika flere hundre år før Muhammed.

Kristne i Arabia

Det fantes også kristne samfunn på og rundt den arabiske halvøy før og under Muhammeds tid.

Koranen omtaler blant annet kristne og deres skrifter. Dersom kristne samfunn allerede hadde sine egne skrifter og trosbekjennelser, blir det relevant å spørre hvordan en omfattende korrupsjon av Bibelen skulle ha blitt gjennomført uten at dette ble oppdaget av andre kristne grupper.

Muhammed og kristne miljøer

Det fantes kristne i Arabia og i områdene rundt Arabia på 600-tallet. Tradisjonen om Māriya al-Qibṭiyya, en koptisk kristen kvinne som ble gitt til Muhammed, har også blitt brukt i denne diskusjonen. Poenget er ikke at dette i seg selv beviser at Muhammed leste en bestemt bibeltekst, men at kristne tekster og kristne miljøer var tilgjengelige i den arabiske verden.

Koranen viser dessuten kjennskap til kristne teologiske spørsmål, blant annet spørsmål knyttet til Jesus, Maria, treenigheten og evangeliet.

Historisk dokumentasjon

Det finnes også en betydelig forskjell mellom den historiske dokumentasjonen for personer i Bibelen og mange av personene som opptrer i Koranens fortellinger.

En rekke personer fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet kan knyttes til historiske eller arkeologiske kilder utenfor selve Bibelen. For eksempel er personer som David, Hiskia, Pontius Pilatus og Herodes knyttet til eksterne historiske kilder eller arkeologiske funn.

Dette betyr ikke at enhver bibelsk fortelling dermed er historisk bevist. Det betyr heller ikke at manglende ekstern dokumentasjon automatisk gjør en person historisk umulig. Men det viser at Bibelen kan undersøkes mot et omfattende eksternt historisk materiale.

Det samme spørsmålet kan stilles til Koranens historiske fortellinger: Hvilke personer og hendelser kan bekreftes av uavhengige kilder?

Koranens omtale av jødenes skrifter

Et annet viktig moment er at Koranen flere steder kritiserer enkelte jøder for å skjule, fordreie eller holde tilbake deler av åpenbaringen.

Dette er interessant fordi kritikken forutsetter at det eksisterte skrifter som jødene ble holdt ansvarlige for å følge.

Dermed oppstår et viktig spørsmål:

Hvis jødenes skrifter allerede var fullstendig korrumpert før Muhammeds tid, hvorfor appellerer Koranen til disse skriftene og kritiserer jødene for ikke å følge dem?

Jøder og kristne som kontrollmekanisme

Det finnes også et historisk argument knyttet til forholdet mellom jøder og kristne.

Jøder og kristne var ikke enige om sentrale teologiske spørsmål. De var ofte i direkte konflikt med hverandre, særlig når det gjaldt Jesus.

Dersom den bibelske teksten hadde blitt systematisk forandret av én av gruppene, ville den andre gruppen hatt sterke grunner til å påpeke dette.

Dette gjør spørsmålet om «korrupsjon» vanskeligere enn bare å hevde at teksten ble endret:

Når, hvor, av hvem og på hvilke konkrete steder ble teksten endret – og hvor er manuskriptene som dokumenterer denne endringen?

Konklusjon

Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare:

«Er Bibelen forskjellig fra Koranen?»

Det er åpenbart at de to tekstene er forskjellige på flere sentrale punkter.

Det avgjørende historiske spørsmålet er:

«Kan vi dokumentere at Bibelens tekst ble korrumpert før eller på Muhammeds tid?»

Siden Det gamle og Det nye testamentet er dokumentert i manuskripter fra flere hundre år før islam, må påstanden om en omfattende bibelsk korrupsjon undersøkes konkret. Det er ikke tilstrekkelig å vise at Koranen lærer noe annet enn Bibelen; man må også kunne vise hvilken bibeltekst som ble endret, når endringen skjedde, hvem som gjorde den, og hvilke historiske manuskripter som dokumenterer endringen.

Kilde

Dr. Jay Smith Leksjon