Ble Jesus Korsfestet?

Hva Koranen faktisk sier

Det sentrale avsnittet er Sure 4:157–158:

«De drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det ble gjort slik at det så ut for dem. De drepte ham ikke med sikkerhet. Men Allah tok ham opp til seg.»
— Pickthall

Benektelsen er eksplisitt. Problemet ligger i uttrykket Shubbiha lahum, «det ble gjort slik at det så ut for dem». Koranen forklarer ikke hvordan. Den nevner ingen stedfortreder. Den forteller ikke om en arrestasjon, en rettssak, en redning eller hva som skjedde etterpå.

Senere kommentatorer kom med forskjellige forklaringer: Judas, en frivillig disippel eller en fiende. Al-Tabari samlet allerede motstridende beretninger. Benektelsen er koranisk. Den detaljerte fortellingen om en stedfortreder er en senere tolkning og ikke en sammenhengende historisk beretning i selve teksten.

Koranen 19:33 synes også å forvente at Jesus skal dø:

«Fred være med meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør, og den dag jeg blir oppreist levende.»

Det dominerende tradisjonelle synet plasserer døden etter Jesu gjenkomst. Det historiske spørsmålet står likevel igjen: Hva skjedde i Jerusalem under Pontius Pilatus?

Det tidligste kristne vitnesbyrdet

Historikere spør: Hvor tidlig er kilden? Er uavhengige vitner enige? Ville noen finne på en ydmykende død for sin Messias?

Paulus' første brev til korinterne ble skrevet omtrent tjue til tjuefem år etter Jesu død. Han siterer en bekjennelse han allerede hadde mottatt:

1 Korinterbrev 15:3–5.

De fleste forskere daterer denne bekjennelsen til 30-tallet, altså innen få år etter hendelsen. Paulus hadde møtt Peter og Jakob, Jesu egen bror, i Jerusalem. Hvis Jesus aldri hadde blitt korsfestet, ville de som kjente ham best, ha vært de første til å si det.

«Vi forkynner Kristus som korsfestet, en snublesten for jøder og dårskap for hedninger.»
— 1 Korinterbrev 1:23

En korsfestet Messias var ikke en attraktiv oppfinnelse. Folk finner lettere på flatterende legender enn fortellinger om offentlig skam.

Fire evangelier – én offentlig henrettelse

Matteus, Markus, Lukas og Johannes plasserer alle korsfestelsen i sentrum. De er enige om hovedtrekkene: Jesus ble arrestert i Jerusalem, forhørt av jødiske myndigheter, dømt av Pontius Pilatus, korsfestet av romerske soldater og begravet.

Selv når kritiske forskere daterer evangeliene relativt sent, er beretningene fortsatt første århundres dokumenter, mange århundrer eldre enn Koranen.

De bevarer også ubehagelige detaljer: Disiplene flyktet, Peter fornektet Jesus, og Jesus ble hånet og offentlig henrettet. Slike detaljer er lite sannsynlige som oppdiktede fortellinger dersom målet var å gjøre forkynnelsen enklere.

Jesus forutså selv sin død:

«Menneskesønnen skal lide mye, bli forkastet og bli drept, og etter tre dager skal han stå opp igjen.»
— Markus 8:31

Og:

«Menneskesønnen er kommet ... for å gi sitt liv som løsepenge for mange.»
— Markus 10:45

Korset var ikke et nederlag for Guds plan. Jesus sa at det var sentralt i denne planen.

Fiender og ikke-kristne kilder bekrefter henrettelsen

Forfattere som ikke forkynte evangeliet, omtaler også henrettelsen.

Tacitus, en romersk historiker, skriver:

«Christus ... led den strengeste straffen under Tiberius' regjering ved Pontius Pilatus' hånd.»
— Annals 15:44, ca. 116 e.Kr.

Tacitus var en romersk senator som var fiendtlig innstilt til kristne. Han hadde derfor ingen åpenbar grunn til å oppfinne en korsfestet grunnlegger for en bevegelse han foraktet.

Josefus, en jødisk historiker fra det første århundret, plasserer også Jesu død under Pilatus. De fleste forskere aksepterer en autentisk kjerne i dette avsnittet, selv om de samtidig påpeker senere kristne tillegg i teksten. Josefus nevner også Jakob, «broren til Jesus som ble kalt Kristus».

I 1961 ble en inskripsjon funnet i Caesarea som nevner Pontius Pilatus som prefekt over Judea under keiser Tiberius. I 1968 fant arkeologer i Jerusalem hælbeinet til en jødisk mann ved navn Yehohanan, med spikeren fortsatt sittende i beinet. Romerne korsfestet jøder på denne tiden og dette stedet. Spiker ble brukt på enkelte ofre, og noen korsfestede ble begravet.

En senere jødisk tradisjon i Talmud forutsetter også at Jesus ble henrettet, ikke reddet. Motstanderne hevdet ikke at han overlevde. Han døde.

Hvorfor alternativene ikke holder

Forskere som ikke aksepterer kristen tro, aksepterer likevel korsfestelsen.

Bart Ehrman, som er agnostiker, omtaler korsfestelsen som et av de sikreste historiske faktaene vi har om Jesu liv. John Dominic Crossan har skrevet at det at Jesus ble korsfestet, er «så sikkert som noe historiker noen gang kan vite».

Stedfortreder-teorien må svare på vanskelige spørsmål:

Hvem var stedfortrederen? Senere kommentatorer er uenige.

Hvordan kunne Jesu mor, disiplene, romerske soldater og fiendtlige ledere alle ta feil under en offentlig henrettelse?

Hvorfor kom ikke en levende Jesus umiddelbart tilbake for å stoppe disiplene fra å forkynne hans død i selve byen der henrettelsen hadde funnet sted?

Det finnes ikke noe førstehåndsvitnesbyrd fra det første århundret om en stedfortreder.

Barnabas-evangeliet er en senmiddelaldersk bok og ikke et tidlig vitnesbyrd.

Teorien om at Jesus bare besvimte og overlevde korsfestelsen, står også i konflikt med romersk henrettelsespraksis. Pilatus fikk bekreftet Jesu død av offiseren før han ga kroppen til Josef fra Arimatea:

Markus 15:44–45.

En benektelse skrevet omtrent seks århundrer senere, uten et øyenvitne eller en sammenhengende beretning om arrestasjonen, rettssaken og det som skjedde etterpå, bør derfor ikke uten videre overstyre det første århundrets vitnesbyrd.

Vi ærer den samme Jesus

Kjære muslimske venn,

Kristne og muslimer ærer begge Jesus. Vi er enige om at han ble født av jomfru Maria, at han var en profet som var mektig i ord og gjerning, og at han står sentralt i Guds hensikt.

Vi er uenige om den viktigste hendelsen i hans jordiske liv.

Koranen forstås vanligvis som at Jesus ikke ble korsfestet. Det nye testamentet forkynner at han ble korsfestet, døde, ble begravet og stod opp igjen. Disse påstandene kan ikke begge beskrive den samme hendelsen på samme måte.

Dette er ikke et sideproblem. Hvis Jesus ikke ble korsfestet, er budskapet til hans tidligste etterfølgere falskt. Hvis han virkelig døde på et romersk kors, må vi spørre hvorfor en benektelse skrevet omtrent seks århundrer senere, i et annet land og på et annet språk, skulle overstyre det tidligste vitnesbyrdet.

Denne traktaten ber deg ikke om å akseptere korset bare fordi kristne tror på det. Den ber deg om å følge det tidligste bevismaterialet dit det leder.