Betyr Islam fred?

 Det sies ofte at Islam betyr «fred», og at Islam derfor er en fredens religion. Tanken som ofte ligger bak dette, er at dersom menneskene underordner seg Allah og verden blir muslimsk, vil vi få fred. Årsaken til ufred er da først og fremst at mennesker ikke følger Islam.

Men dersom dette er riktig, er det rimelig å stille et enkelt spørsmål:

Hvordan ser freden ut i islams egne kilder og historie?

Hvis Islam i seg selv skulle føre til fred, burde vi forvente å finne en betydelig grad av fred også i islams tidlige historie – både mellom muslimer og ikke-muslimer, og mellom ulike muslimske grupper. Og burde ikke muslimer selv ha fred internt mellom seg selv hvis islam produserer fred?

1. Betyr Islam «fred»?

Ordet islām er knyttet til den arabiske roten s-l-m, som også er forbundet med ord som salām, «fred». Men islām betyr ikke ganske enkelt «fred». Det brukes først og fremst om underkastelse eller overgivelse til Allah.

Dermed er det mer presist å si at Islam lærer at fred oppnås gjennom underkastelse til Allah, enn at selve ordet Islam betyr «fred».

Det interessante spørsmålet blir derfor:

Hvilken type fred kommer av denne underkastelsen, og hvordan skal denne freden oppnås?

2. Muhammed – det tidløse eksempelet

For muslimer er Muhammed ikke bare en historisk person. Han er et forbilde for hvordan et menneske skal leve. Koranen fremstiller ham som et godt eksempel, og hans liv og handlinger har derfor stor betydning for islamsk etikk.

Samtidig var Muhammed også politisk og militær leder.

De islamske kildene beskriver en rekke militære ekspedisjoner og slag under hans ledelse. Derfor er det relevant å spørre hvordan dette passer med påstanden om at Islam først og fremst er en religion som skaper fred.

Poenget er ikke at enhver krig Muhammed deltok i kan beskrives som uprovosert aggresjon. Konfliktene fant sted i en konkret historisk og politisk sammenheng. Men det er vanskelig å fremstille Muhammeds liv som et rent fredelig liv. Krigføring var en betydelig del av Medina-perioden. Muhammed var involvert i 27-29 slag, og planla mange flere.

3. Hva skjedde med de jødiske stammene i Medina?

Da Muhammed kom til Medina, fantes det flere jødiske stammer i byen. Blant de mest kjente var:

• Banu Qaynuqa
• Banu Nadir
• Banu Qurayza

De tre stammene fikk senere ulike konflikter med Muhammeds muslimske samfunn. Banu Qaynuqa og Banu Nadir ble fordrevet, mens konflikten med Banu Qurayza endte langt mer dramatisk.

Ifølge den tradisjonelle islamske historieskrivningen ble de voksne mennene blant Banu Qurayza henrettet etter deres kapitulasjon, mens kvinner og barn ble tatt som fanger. Encyclopaedia Judaica beskriver også den tradisjonelle beretningen som en henrettelse av hundrevis av menn og fangenskap for kvinner og barn.

Det finnes historisk debatt om enkelte detaljer i beretningen, men hendelsen er en del av den klassiske islamske historieskrivningen og kan ikke ganske enkelt avvises som en moderne kristen eller vestlig oppdiktning.

Dette gjør spørsmålet viktig:

Hvis Muhammeds samfunn var modellen for et islamsk samfunn, hvilken rolle hadde fredelig sameksistens med religiøse minoriteter? Rundt 5 år etter Muhammed kom inn til Medina, så ble jødene drevet ut. 

4. Muhammed og kritikere

De islamske hadith-samlingene inneholder også beretninger om personer som ble drept etter å ha angrepet eller kritisert Muhammed.

Et av de tydeligste eksemplene er Ka'b ibn al-Ashraf.

I Sahih al-Bukhari beskrives det at Muhammed spurte:

«Hvem er villig til å drepe Ka'b ibn al-Ashraf?»

Muhammad ibn Maslama tilbød seg. Han ba om tillatelse til å lure Ka'b for å komme nær ham, og Muhammed ga ham tillatelse til å bruke bedrag. Gruppen fikk deretter tilgang til Ka'b og drepte ham.

Dette er en viktig kilde fordi dette ikke kommer fra en moderne kritiker av Islam. Beretningen finnes i en av islams mest kjente hadith-samlinger, Sahih al-Bukhari.

Det betyr ikke at enhver muslim i dag mener at kritikere skal drepes. Det betyr at spørsmålet om hvordan slike tekster skal forstås, og hvilken normativ betydning de skal ha, er reelt.

5. Hva med Asma bint Marwan?

Historien om Asma bint Marwan, en poet som skal ha skrevet kritiske vers mot Muhammed og blitt drept mens hun sov, blir ofte brukt som eksempel på drap av kritikere.

Men her bør man være forsiktig.

Beretningen finnes i senere biografisk materiale, men dens historiske pålitelighet er omstridt, og enkelte hadithforskere har avvist den som svak eller oppdiktet. Likevel er den der og fremmer et bilde av Muhammed som dreper sine kritikere.

6. De 149 «sverdversene»

Det finnes også en omfattende samling koranvers som av enkelte muslimske kritikere av Islam omtales som «sverdvers».

Jay Smith har selv vist til 149 vers i denne sammenhengen, og Bill Warner/David Bukay har publisert en liste over 149 vers som de analyserer ved hjelp av Ibn Kathirs tafsir.

«Jay Smith viser til 149 koranvers som han omtaler som sverdvers, mens Bill Warner og David Bukay har samlet og analysert 149 slike vers ved hjelp av Ibn Kathirs tafsir.»

Deretter kan man undersøke hvert vers og spørre hvilken sammenheng det står i, hvem det gjelder, og hvordan klassiske muslimske kommentatorer har forstått det.

7. Var det fred etter Muhammed?

Muhammed døde i 632.

Men selv etter Muhammeds død forsvant ikke krig og vold fra det muslimske samfunnet.

Tvert imot kom det raskt alvorlige konflikter om hvem som skulle lede det muslimske samfunnet.

Abu Bakr, Muhammeds nære venn og første kalif, førte de såkalte Ridda-krigene mot arabiske grupper som gjorde opprør mot den nye muslimske staten, blant annet grupper som nektet å betale zakat.

Senere oppstod langt større interne konflikter.

8. Tre av de fire første kalifene ble drept

De fire første kalifene blir ofte kalt de rettledede kalifene – al-Khulafa al-Rashidun.

Likevel endte tre av de fire med å bli drept:

• Umar ibn al-Khattab ble myrdet.
• Uthman ibn Affan ble drept av opprørere.
• Ali ibn Abi Talib ble myrdet.

Ali hadde dessuten vært involvert i den første store muslimske borgerkrigen, First Fitna, hvor muslimer kjempet mot andre muslimer.

Dette er vanskelig å forene med en enkel fortelling om at etableringen av islamsk styre automatisk førte til fred.

9. Sunni og sjia

Etter Muhammed oppstod også den store splittelsen mellom sunni og sjia.

Striden handlet blant annet om hvem som hadde legitim rett til å lede det muslimske samfunnet etter Muhammed.

Dette utviklet seg ikke bare til en teologisk diskusjon. Det førte også til politiske konflikter, borgerkriger og militær vold.

Ali kjempet mot muslimske motstandere i borgerkrigen. Senere ble hans sønn Husayn drept ved Karbala i 680 sammen med sine tilhengere etter konflikten med den umayyadiske kalifen Yazid.

Dermed var en av islams mest betydningsfulle historiske konflikter ikke mellom muslimer og kristne eller jøder, men mellom muslimer selv.

10. Islam og erobringen av andre land

Det muslimske imperiet ekspanderte kraftig etter Muhammed.

Under de første kalifatene og senere dynastier ble store områder erobret i Midtøsten, Nord-Afrika og Europa.

Muslimske styrker kom til den iberiske halvøy i 711. De avanserte videre nordover, og i 732 ble de beseiret av frankiske styrker under Charles Martel ved slaget som ofte kalles slaget ved Tours eller Poitiers.

Dette betyr ikke at alle disse krigene kan reduseres til én enkel forklaring. Middelalderens imperier var komplekse, og politiske, økonomiske, dynastiske og religiøse motiver blandet seg sammen.

Men det er likevel historisk vanskelig å beskrive den tidlige islamske ekspansjonen som en rent defensiv bevegelse som aldri søkte territoriell ekspansjon.

11. Muslimske imperier kriget også mot hverandre

Det stopper heller ikke der.

Umayyadene, abbasidene, ulike sultanater og senere osmanerne representerte forskjellige politiske makter innenfor den muslimske verden.

Muslimske herskere kriget mot andre muslimske herskere. Sunni- og sjia-makter har også ført krig mot hverandre.

Kristne har også ført krig mot andre kristne, og kristne kirkesamfunn har hatt blodige konflikter. Derfor må spørsmålet avgjøres ved å undersøke hva religionens egne kilder faktisk lærer, ikke bare ved å telle historiske kriger. Islams klassiske kilde materiale i motsetning til Bibelen og de tidligere kirkefedrene er svært forenlig med krig og vold. 

12. Hvorfor finnes det så mange retninger innen Islam?

Islam er heller ikke én fullstendig homogen bevegelse.

Blant de viktigste retningene finner vi:

Sunni-islam

• Hanafi
• Maliki
• Shafi'i
• Hanbali
• Ash'ari
• Maturidi
• Athari
• Salafi
  • quietistisk salafisme
  • politisk salafisme
  • jihadistisk salafisme
• Deobandi
• Barelvi
• Muslimsk brorskap og andre islamistiske bevegelser

Sjia-islam

• Tolversjia
• Ismaili
  • Nizari
  • Musta'li
• Zaydi
• Alawitter

Andre tradisjoner

• Sufisme
  • Qadiriyya
  • Naqshbandiyya
  • Chishtiyya
  • Shadhiliyya
  • Mevleviyya
  • Tijaniyya
  • Suhrawardiyya
  • Rifa'iyya
  • Bektashiyya
• Ibadi-islam
• Ahmadiyya
• Koranisme
• Alevisme

Druze er historisk knyttet til ismailittisk sjiaislam, men regnes i dag vanligvis som en egen religion.

Det viktige poenget er ikke at alle disse gruppene er like. De er det ikke. De tolker Islam forskjellig, og noen av dem har svært ulike syn på jihad, politikk, hadith og forholdet til ikke-muslimer. Og det er også vanlig at minoriteter av disse gruppene undergår sterk forfølgelse av muslimer. Det er altså muslimer som forfølger muslimer som de selv mener er kjettere. 

13. Min erfaring

Jeg har hatt mange samtaler med muslimer fra ulike bakgrunner. En tyrker fortalte meg at han hatet arabere. Andre Arabere liker ikke iranere og persere, og iranere liker ikke arabere. Dette til tross for at alle er muslimer. I noen tilfeller sier de at de hater andre grupper som ikke tilhører deres egen etnisitet til tross for at alle er muslimer. En tidligere muslim som ble kristen fortalte meg at han han ble selv ikke godkjent i moskeen i Norge fordi han var feil etnisitet, dette til tross for at alle var muslimer.

14. Hva med terrorisme i dag?

Det er også riktig at flere av verdens mest alvorlige terrororganisasjoner i dag begrunner volden sin med islamistiske eller jihadistiske ideologier.

Global Terrorism Index 2026 oppgir for eksempel at Islamic State og tilknyttede grupper fortsatt var den dødeligste terrororganisasjonen i 2025, med 1 805 drepte i 22 land. Samtidig viser rapporten at terrorismens geografiske tyngdepunkt i dag særlig ligger i Sahel og andre konfliktområder, og at terrorisme har flere ideologiske og politiske årsaker.

Det er derfor mer presist å si:

«Jihadistiske islamistiske grupper står i dag bak en betydelig del av verdens mest dødelige terrorisme.»

Hvis islam er fred og fører til fred hvorfor er de fleste terrorister muslimer?

15. Diktatore gjennom historien

 Gjennom Islamsk historie så har fred blitt oppretthold ikke fordi islam produserer fred, men fordi en streng diktator, kalif, aytollah eller islamsk leder har bevart freden gjennom jernhånd. Motstand blir knust med vold og kontroll av samfunnet. At demokrati er så uvanlig i islamske land er et bevis på at islam ikke betyr fred, men en trenger en sterk mann for å produsere fred. 

16. Spørsmålet som gjenstår

Derfor kommer vi ikke utenom noen grunnleggende spørsmål.

Hvis Islam er fred:

1. Hvorfor betyr islām først og fremst underkastelse, mens fred er et beslektet, men annet begrep?
2. Hvorfor inneholder Muhammeds liv så mye militær virksomhet dersom han samtidig er det viktigste eksempelet for muslimsk livsførsel?
3. Hvorfor ble tre av de fire første kalifene drept?
4. Hvorfor førte Abu Bakr krig mot grupper som hadde forlatt eller utfordret det nye muslimske styret?
5. Hvorfor oppstod det omfattende muslimske borgerkriger allerede i den første generasjonen etter Muhammed?
6. Hvorfor ble muslimske imperier utvidet gjennom militær erobring til områder langt utenfor Arabia?
7. Hvordan skal Koranens krigsvers forstås, og hvorfor har klassiske tafsirverk brukt så mye tid på å forklare dem?
8. Hvorfor har muslimske imperier og muslimske herskere så ofte ført krig mot andre muslimske herskere?
9. Hvordan skal de islamske hadithene om personer som Ka'b ibn al-Ashraf forstås i forhold til moderne muslimsk syn på religionskritikk?
10. Hvordan skal vi forstå forholdet mellom Koranen, hadith, sira og de klassiske tafsirene når disse tekstene også inneholder omfattende materiale om krig, straff og politisk makt?
11. Hvorfor finnes det så store forskjeller mellom muslimske grupper når det gjelder hvordan disse tekstene skal forstås?
12. Og til slutt: Hvis Islam lover verdensomspennende fred når mennesket underordner seg Allah, hvordan skal denne påstanden forstås i lys av den omfattende krigføringen og de interne konfliktene som har preget islamsk historie?

Det er dette som bør undersøkes.

Spørsmålet er ikke bare om muslimer ønsker fred. Det gjør svært mange muslimer åpenbart.

Spørsmålet er heller ikke om alle muslimer er voldelige. Det er de ikke.

Det egentlige spørsmålet er:

Hva mener islams egne grunnkilder med fred, hvordan skal fred oppnås, og hvilken rolle har makt, krig og underkastelse i denne visjonen?

Det spørsmålet kan ikke avgjøres ved å gjenta slagordet «Islam betyr fred». Det må avgjøres ved å lese Koranen, hadith, sira og den klassiske tafsirtradisjonen – og deretter undersøke hvordan muslimske samfunn faktisk har forstått og praktisert disse tekstene gjennom historien.

Og kildene og historien forteller oss klart og tydelig at islam har ikke produsert fred gjennom historien, men krig, ekspansjon, og intern uro.