Tre sekulære grunner til at Land bør være under Gud
Historikeren Bill J Federe er en amerikansk historiker som skriver om Amerika. Likevel mener jeg at disse prinsippene kan anvendes til Norge.
Innledning
William J. Federers bok Three Secular Reasons Why America Should Be Under God forsøker å argumentere for betydningen av troen på Gud ikke bare ut fra et teologisk eller religiøst perspektiv, men også ut fra et politisk og samfunnsmessig perspektiv.
Hovedpoenget er at et fritt samfunn trenger et moralsk og filosofisk fundament som ligger høyere enn staten. Federer fremhever særlig tre områder hvor troen på Gud etter hans syn har vært avgjørende for det amerikanske samfunnets forståelse av frihet:
- Rettigheter
- Likhet
- Få lover og begrenset statsmakt
Argumentet er ikke først og fremst at amerikanere bør tro på Gud fordi Bibelen befaler det. Argumentet er snarere at selv dersom man ser på saken fra et sekulært politisk perspektiv, gir troen på Gud et sterkt fundament for menneskerettigheter, menneskeverd og begrenset regjering.
1. Rettigheter – hvor kommer menneskets rettigheter fra?
Et grunnleggende spørsmål i et fritt samfunn er: Hvor kommer menneskets rettigheter fra?
Det amerikanske grunnsynet, slik det kommer til uttrykk i Uavhengighetserklæringen, er at mennesket har bestemte rettigheter som ikke er gitt av staten. Uavhengighetserklæringen sier at menneskene er «endowed by their Creator with certain unalienable Rights».
Dette innebærer en viktig forskjell mellom to modeller.
Modell 1: Staten gir oss rettighetene
Hvis staten er kilden til menneskets rettigheter, blir rettighetene i prinsippet avhengige av staten.
Da kan man spørre:
Hvis staten gir deg rettighetene dine, hva hindrer staten i å ta dem tilbake?
Rettigheter blir da i større grad juridiske privilegier som eksisterer fordi myndighetene har bestemt at de skal eksistere.
Modell 2: Rettighetene eksisterer før staten
Hvis mennesket derimot har rettigheter fordi mennesket er skapt av Gud, eksisterer disse rettighetene før staten.
Staten skaper ikke menneskets grunnleggende verdi. Staten har i stedet oppgaven å beskytte rettigheter som allerede eksisterer.
Dette gir et viktig prinsipp:
Gud → menneskeverd → rettigheter → legitim statsmakt
Staten står dermed ikke øverst i det moralske hierarkiet. Den er underlagt en høyere standard.
Hvorfor dette er viktig for friheten
Hvis det finnes en autoritet over staten, kan staten selv kritiseres og dømmes etter en høyere moralsk standard.
Det betyr at man kan si:
«Denne loven er urettferdig, selv om staten har vedtatt den.»
Dette var et viktig element i den amerikanske grunnleggelsens politiske filosofi.
Federers argument er derfor at troen på Gud gir et fundament for å hevde at mennesket har rettigheter som staten ikke legitimt kan oppheve.
2. Likhet – hvorfor har alle mennesker samme verdi?
Det andre argumentet gjelder menneskelig likhet.
Mennesker er åpenbart ikke like på alle områder. Vi har forskjellig:
- intelligens
- fysisk styrke
- talent
- økonomisk status
- personlighet
- utdanning
- sosial innflytelse
Likevel mener moderne vestlige samfunn at mennesker har samme grunnleggende menneskeverd.
Spørsmålet er:
Hvorfor skal et menneske som er svakere, mindre intelligent eller mindre produktivt ha samme grunnleggende verdi som et svært talentfullt menneske?
Den kristne forklaringen er læren om at mennesket er skapt i Guds bilde.
Menneskeverd kommer ikke fra prestasjon
Hvis menneskets verdi kommer fra Gud, er menneskets verdi ikke avhengig av hva personen kan produsere.
Et spedbarn har verdi.
En gammel person har verdi.
En funksjonshemmet person har verdi.
En fattig person har verdi.
En svært intelligent person har verdi.
En person med liten sosial status har verdi.
Alle har verdi fordi de er mennesker skapt av Gud.
Dermed blir likhet ikke basert på påstanden om at alle mennesker er identiske, men på at alle mennesker har samme grunnleggende verdighet.
Likhet betyr ikke identiskhet
Dette er et viktig skille.
Kristendommen hevder ikke at alle mennesker har de samme evnene eller resultatene. Den hevder at forskjeller i evner og status ikke opphever menneskets grunnleggende verdi.
Derfor kan man ha:
ulike evner + ulik status + ulik prestasjon
og samtidig:
samme grunnleggende menneskeverd.
Dette gir et fundament for prinsippet om likhet for loven.
3. Få lover – hvorfor trenger et fritt samfunn moralske mennesker?
Det tredje argumentet er kanskje det mest politisk interessante.
Et samfunn kan ikke være fritt dersom staten må kontrollere enhver handling innbyggerne foretar seg.
For at frihet skal fungere, må mennesker være i stand til å styre seg selv.
Selvstyre før statlig kontroll
Tenk på forskjellen mellom to samfunn.
I det første samfunnet finnes det mennesker som:
- holder løfter fordi de mener det er moralsk riktig
- ikke stjeler fordi de mener tyveri er galt
- tar ansvar for familien
- hjelper naboen
- holder avtaler
- kontrollerer sine egne begjær
- føler ansvar overfor Gud
I et slikt samfunn trenger staten ikke nødvendigvis en lov for enhver moralsk handling.
I det andre samfunnet kan mennesker tenke:
«Jeg gjør hva jeg vil så lenge staten ikke stopper meg.»
Da må staten i større grad kompensere gjennom lover, politi, kontroll og straff.
Moralsk selvkontroll reduserer behovet for tvang
Federers grunnleggende logikk kan derfor uttrykkes slik:
Sterk indre moral → mindre behov for ytre kontroll → færre lover → større personlig frihet
Omvendt:
Svakere indre moral → større behov for statlig kontroll → flere lover → mindre frihet
Troen på Gud kan ifølge dette perspektivet bidra til moralsk selvregulering fordi mennesket tror at det står til ansvar for en autoritet som er høyere enn staten.
Det finnes dermed en moralsk dimensjon som fungerer også når ingen politi eller myndighetsperson ser hva man gjør.
Den underliggende filosofien
De tre argumentene henger sammen.
1. Rettigheter
Hvis Gud eksisterer og har skapt mennesket, har mennesket rettigheter som staten ikke selv har skapt.
2. Likhet
Hvis alle mennesker er skapt av Gud og bærer Guds bilde, har alle mennesker et grunnleggende menneskeverd.
3. Få lover
Hvis mennesker erkjenner en moralsk lovgiver over staten og utvikler moralsk selvkontroll, trenger samfunnet mindre statlig tvang.
Dermed blir argumentet:
Gud gir et fundament for rettigheter, likhet og moralsk selvstyre – og disse tre tingene gjør et fritt samfunn mulig.
Hvorfor dette er et «sekulært» argument
Det interessante ved Federers argument er at han forsøker å argumentere på et nivå som også kan appellere til mennesker som ikke nødvendigvis aksepterer kristendommen.
Han sier i praksis ikke bare:
«Amerika bør være under Gud fordi Bibelen sier det.»
Han spør heller:
«Hva skjer med et samfunn dersom man fjerner Gud som fundament for menneskeverd, rettigheter og moral?»
Dette gjør argumentet til en form for politisk og filosofisk apologetikk.
Det handler om hvilke samfunnsmessige konsekvenser ulike verdensbilder kan få.
Den større utfordringen: Hvis Gud fjernes, hva erstatter ham?
Federers argument leder til et større spørsmål:
Hvis Gud ikke er den ultimate kilden til menneskets verdi og rettigheter, hva er da den ultimate kilden?
Mulige svar kan være:
- staten
- flertallet
- individet
- naturen
- menneskelig rasjonalitet
- samfunnets konsensus
- evolusjonen
- universelle menneskerettighetsdokumenter
Men hvert av disse alternativene reiser nye spørsmål.
Hvis flertallet bestemmer hva som er rettigheter, kan flertallet da også fjerne dem?
Hvis staten bestemmer menneskets verdi, hvem begrenser staten?
Hvis rettighetene bare er samfunnets konsensus, hva skjer når konsensus endres?
Federers poeng er at troen på Gud gir et svar som ikke er avhengig av skiftende politiske flertall.
Comments
Post a Comment