Islam og den Amerikanske Grunnloven er i Konflikt

 Ayman S. Ibrahim har to doktorgrader med spesialisering i islam. Han vokste opp i Egypt som medlem av en kristen minoritet og behersker arabisk som morsmål. Han har skrevet flere bøker om islam, blant annet to lærebøker i arabisk grammatikk. Som professor i islamske studier kombinerer han inngående kunnskap om islams primærkilder med førstehåndserfaring fra et samfunn der islam preger både kultur og politikk.

Etter å ha flyttet til USA som voksen har Ibrahim levd under to svært forskjellige samfunnssystemer. Denne bakgrunnen har gitt ham et unikt perspektiv på forskjellene mellom klassisk islamsk lov og det amerikanske konstitusjonelle systemet. I sin nylig utgitte bok om islam og den amerikanske grunnloven argumenterer han for at flere sentrale prinsipper i klassisk sharia er uforenlige med grunnlovens bestemmelser om religionsfrihet, likhet for loven og individuelle rettigheter. Siden den amerikanske grunnloven var en viktig inspirasjonskilde for den norske grunnloven, mener Ibrahim at denne sammenligningen også har relevans for Norge.

Ibrahim trekker blant annet frem følgende eksempler:

1. Prinsippet om at en ikke-muslim ikke skal ha autoritet over en muslim, mener han står i konflikt med den amerikanske grunnlovens artikkel VI, som forbyr religiøse kvalifikasjonskrav til offentlige embeter, samt det fjortende grunnlovstillegget om lik beskyttelse under loven.
2. Hadithen «Den som forlater sin religion, drep ham» (Sahih al-Bukhari) mener han er uforenlig med det første grunnlovstilleggets vern om religionsfrihet (Free Exercise Clause) og det åttende grunnlovstilleggets forbud mot grusomme og uvanlige straffer.
3. Prinsippet om at islam skal være statens religion står etter hans syn i direkte konflikt med det første grunnlovstilleggets Establishment Clause, som forbyr staten å etablere en statsreligion.
4. Ordningen med jizya, en særskatt på ikke-muslimer, mener han bryter med det fjortende grunnlovstilleggets garanti om lik beskyttelse under loven.
5. Koranens bestemmelse om at en kvinnes vitnemål i visse økonomiske saker teller som halvparten av en manns (Sure 2:282), mener han er uforenlig med prinsippet om likhet mellom kjønnene slik dette er beskyttet av det fjortende grunnlovstillegget.
6. Koranens arveregler, der en mann normalt arver dobbelt så mye som en kvinne (Sure 4:11), mener han også strider mot prinsippet om lik beskyttelse under loven.
7. Den klassiske shariastraffen for tyveri, håndsavhugging (Sure 5:38), mener han er uforenlig med det åttende grunnlovstilleggets forbud mot grusomme og uvanlige straffer.
8. Den klassiske straffen for utroskap blant gifte, steining til døde, mener han er i konflikt med både det åttende og det fjortende grunnlovstillegget.
9. Prinsippet om at lydighet mot herskeren er en religiøs plikt (Sure 4:59), mener han kommer i konflikt med den amerikanske grunnlovens prinsipp om folkesuverenitet og det første grunnlovstilleggets vern om ytringsfrihet.
10. Den klassiske regelen om at det er straffbart med døden å fornærme profeten Muhammed, mener han er uforenlig med det første grunnlovstilleggets vern om ytrings- og religionsfrihet.
11. Reglene om at blodpenger (diya) for en ikke-muslim er lavere enn for en muslim, mener han bryter med det fjortende grunnlovstilleggets prinsipp om lik beskyttelse under loven.
12. Den klassiske regelen om at en muslim ikke skal henrettes for å ha drept en ikke-muslim, mener han også er i strid med det fjortende grunnlovstilleggets krav om likhet for loven.
13. De klassiske reglene om dødsstraff for frafall fra islam (apostasi) og religiøst kjetteri mener han er uforenlige med det første grunnlovstilleggets vern om samvittighets- og religionsfrihet.
14. Den klassiske straffen for homoseksuelle handlinger, som i flere tradisjonelle rettsskoler er dødsstraff, mener han strider mot både det åttende grunnlovstilleggets forbud mot grusomme og uvanlige straffer og det fjortende grunnlovstilleggets prinsipp om lik beskyttelse under loven.
15. Til slutt peker Ibrahim på prinsippet om at all suverenitet tilhører Gud alene (Sure 12:40). Han argumenterer for at dette står i grunnleggende motsetning til hele den amerikanske konstitusjonelle orden, som bygger på folkesuverenitet – at den politiske makten utgår fra folket gjennom grunnloven.