Islam, Kristendom vold, barn og kvinner

Er det lov å slå barn og kvinner i islam?

Et vanlig spørsmål i debatten om islam og kristendom er om de religiøse tekstene tillater fysisk avstraffelse av barn og kvinner.

1. Barn: Islam tillater fysisk avstraffelse for manglende bønn

Det finnes en hadith der Profeten Muhammed instruerer foreldre om å befale barna å be fra de er syv år, og å slå dem dersom de ikke ber når de er ti år:

«Allahs sendebud ﷺ sa: Befal barna deres å be når de er syv år gamle, og slå dem for den dersom de er ti år gamle, og skill sengene deres.»

Kilde: Sunan Abi Dawud 495 (Book 2, Hadith 105).

Dette er derfor ikke bare en generell diskusjon om «tukt». Hadithen beskriver konkret fysisk avstraffelse av barn som ikke utfører bønnen.

---

2. Kvinner: Koranen 4:34

Koranen 4:34 inneholder også et vers som tradisjonelt har blitt forstått som at mannen kan slå sin kone i bestemte situasjoner.

I norsk oversettelse:

«Menn er kvinners formyndere på grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, stor.»

Det arabiske uttrykket وَاضْرِبُوهُنَّ (wa-ḍribūhunna) har tradisjonelt blitt forstått som «slå dem». Det finnes samtidig moderne muslimske tolkninger som argumenterer for andre betydninger av verbet ḍaraba i denne sammenhengen.

Det er derfor mer presist å si at Koranen 4:34 tradisjonelt og i klassisk islamsk rett har blitt forstått som en tillatelse til fysisk avstraffelse av hustruen, mens moderne muslimske fortolkere bestrider denne forståelsen.

---

3. «Men Bibelen tillater også å slå barn»

Dette er et vanlig motargument.

Det er riktig at Bibelen inneholder flere vers om «ris» eller «stav» i forbindelse med oppdragelse:

Ordspråkene 13:24

«Den som sparer sin stav, hater sin sønn, men den som elsker ham, tukter ham i tide.»

Ordspråkene 22:15

«Dårskap sitter fast i guttens hjerte, men tuktens stav driver den ut.»

Ordspråkene 23:13–14

«Hold ikke tukt tilbake fra gutten! Om du slår ham med ris, skal han ikke dø. Du skal slå ham med ris og berge hans liv fra dødsriket.»

Ordspråkene 29:15

«Ris og tilrettevisning gir visdom, en gutt som får gjøre som han vil, blir til skamme for sin mor.»

Det bør derfor ikke hevdes at Bibelen uttrykkelig forbyr fysisk avstraffelse av barn. Det gjør den ikke.

Men det følger heller ikke nødvendigvis at Bibelen befaler eller påbyr ris som en universell regel.

---

4. Ordspråkene er visdomslitteratur, ikke lovtekst

En viktig forskjell er sjangeren.

Ordspråkene består av visdomsord og beskriver hvordan man skal oppdra og leve klokt. De fungerer ikke på samme måte som et juridisk lovverk.

Derfor argumenterer mange kristne som avviser spanking for at «staven» kan forstås som et bilde på tukt, korrigering, autoritet og disiplin, uten at teksten nødvendigvis etablerer et universelt krav om fysisk avstraffelse.

Selv om man mener at «staven» faktisk viser til fysisk avstraffelse, følger det fortsatt ikke at kristne foreldre i dag er pålagt å bruke fysisk avstraffelse.

---

5. Det nye testamentets undervisning om foreldre

Når man vurderer kristen barneoppdragelse, må også Det nye testamentets tydelige formaninger til foreldre tas med.

Kolosserne 3:21

«Dere fedre, vær ikke harde mot barna, så de mister motet.»

Efeserne 6:4

«Og dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men oppdra dem med Herrens tukt og formaning.»

Dette betyr ikke nødvendigvis at disse versene eksplisitt forbyr enhver form for fysisk disiplin. Men de etablerer et tydelig prinsipp: kristen oppdragelse skal ikke være brutal, hard eller på en måte som bryter ned barnet.

---

6. Det nye testamentets undervisning om ektefeller

Det finnes også en tydelig kontrast mellom Koranens 4:34 og Det nye testamentets formaninger til ektemenn.

Efeserne 5:25

«Dere menn, elsk deres hustruer, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den.»

Kristi eksempel beskrives altså som selvoppofrende kjærlighet.

Efeserne 5:28–29

Menn skal elske sine hustruer som sine egne kropper, og teksten sier at ingen hater sin egen kropp, men gir den næring og tar seg av den.

Kolosserne 3:19

«Dere menn, elsk deres hustruer og vær ikke harde mot dem.»

1. Petersbrev 3:7

Menn blir bedt om å leve med sine hustruer med forståelse og vise dem ære.

Det nye testamentets ideal for ektemannen fremstilles dermed ikke som dominans eller fysisk avstraffelse, men som kjærlighet, selvoppofrelse, omsorg, forståelse og ære.

---

7. «Men er ikke fysisk avstraffelse lovlig i Bibelen?»

Her er det viktig å skille mellom tre forskjellige spørsmål:

1. Er noe eksplisitt forbudt?
2. Er noe tillatt?
3. Er noe påbudt eller anbefalt?

At Bibelen ikke uttrykkelig forbyr fysisk avstraffelse av barn, betyr ikke automatisk at kristne er pålagt å bruke det.

På samme måte kan noe være kulturelt eller juridisk tillatt uten at det dermed er det kristne idealet.

Det er derfor fullt mulig for en kristen å konkludere:

«Jeg mener Ordspråkene beskriver eller tillater fysisk tukt, men jeg mener samtidig at kristen barneoppdragelse i dag bør gjennomføres uten fysisk avstraffelse.»

Det er en langt mer presis påstand enn å si at «Bibelen forbyr spanking».

---

8. Kristne og lydighet mot staten

Et annet viktig skille er forholdet mellom Guds bud og statens lover.

Det nye testamentet lærer kristne å respektere og adlyde myndighetene.

Romerne 13:1 sier:

«Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg.»

Det gjelder også myndigheter som ikke er kristne. Paulus skrev dette under Romerriket, som ikke var en kristen stat.

Det finnes samtidig en klar grense:

Apostlenes gjerninger 5:29:

«En skal lyde Gud mer enn mennesker.»

Dersom staten krever at en kristen skal gjøre noe som direkte strider mot Guds bud, skal Gud adlydes fremfor staten.

Men dersom staten forbyr en handling som Bibelen ikke påbyr, er det ikke nødvendigvis noen konflikt mellom kristen tro og statens lov.

---

9. Et eksempel: bacon

Dette kan illustreres med mat.

Det nye testamentet forbyr ikke kristne å spise svinekjøtt. En kristen som bor i et land hvor staten har bestemmelser om svinekjøtt, kan derfor følge disse bestemmelsene uten å fornekte kristendommen.

På samme måte kan en kristen leve etter et lovverk som forbyr fysisk avstraffelse av barn, selv om vedkommende mener at enkelte bibelske tekster historisk har tillatt fysisk tukt.

Det avgjørende spørsmålet er:

Pålegger Bibelen meg å gjøre dette?

Hvis svaret er nei, er det ikke nødvendigvis noen konflikt mellom å følge staten og å være tro mot Bibelen.

---

Konklusjon

Det er derfor viktig å være presis når man sammenligner islam og kristendom.

Islam:

• En autentisk hadith i Sunan Abi Dawud instruerer om å slå barn dersom de ikke ber fra tiårsalderen.
• Koranen 4:34 har tradisjonelt blitt forstått som at en mann kan slå sin ulydige kone under bestemte omstendigheter.
• Moderne muslimske fortolkere bestrider eller omtolker disse tekstene, men den tradisjonelle forståelsen er tydelig.

Kristendom:

• Ordspråkene inneholder flere tekster om «staven» og fysisk tukt.
• Det er derfor feil å hevde at Bibelen eksplisitt forbyr fysisk avstraffelse av barn.
• Samtidig inneholder Bibelen ikke et klart bud som sier at kristne foreldre må slå barna sine.
• Ordspråkene er visdomslitteratur, ikke en generell lovtekst.
• Det nye testamentet legger stor vekt på at fedre ikke skal være harde mot barna eller provosere dem til sinne.
• Ektemenn blir instruert til å elske, ære, forstå og ta vare på sine hustruer, med Kristi selvoppofrende kjærlighet som forbilde.
• Kristne er dessuten kalt til å respektere statens lover, med unntak når staten krever noe som strider mot Guds bud. Altså når en blir bedt om å delta i en aktiv handling som er syndig.

Dermed er det mer presist å si:

Bibelen inneholder tekster som åpner for fysisk tukt av barn, men den befaler ikke kristne foreldre å bruke fysisk avstraffelse. Det nye testamentet legger samtidig sterk vekt på kjærlighet, mildhet, selvoppofrelse og at fedre ikke skal være harde mot barna.

Dette gir en sterkere og mer nyansert sammenligning enn å hevde at «Bibelen forbyr å slå barn», for det kan man ikke enkelt dokumentere ut fra selve teksten.