Problemer med Koranen
Koranens autoritet
Muslimer tror at de nøyaktige arabiske ordene i Koranen er identiske med de ordene som eksisterer evig på de himmelske tavlene hos Gud.
Sura 85:22 omtaler disse himmelske tavlene, mens Sura 43:3–4 omtaler Koranen som «Bøkenes mor».
Denne forståelsen gir Koranen dens høyeste autoritet innen islam.
Derfor mener mange muslimer at ingen annen bok kan sammenlignes med Koranen.
I både Sura 2:23 og Sura 10:37–38 finner vi utfordringen:
«Frembring en bok eller et kapittel som ligner den.»
Denne utfordringen brukes ofte som grunnlag for læren om Koranens uetterlignelighet.
Foredragsholderen hevder imidlertid at klassisk skriftlig arabisk ikke eksisterte før det 7. århundre e.Kr., og argumenterer derfor for at påstanden om en evig arabisk tekst reiser spørsmål.
Han foreslår videre å sammenligne Koranens litterære stil med bibelske tekster som Salme 23, som han mener er litterært overlegen.
Påståtte litterære problemer i Koranen
Ifølge kritikerne finnes det flere problemer i Koranens oppbygning:
- Teksten hopper fra ett tema til et annet.
- Den inneholder mange gjentakelser.
- Den følger ikke en kronologisk rekkefølge.
- Enkelte verb utelates.
- Det finnes påståtte uregelmessigheter i grammatikk.
- Det hevdes å være inkonsekvenser i lovstoff og teologi.
Al-Rummanis svar
Som svar på denne kritikken argumenterte den muslimske teologen og grammatikeren al-Rummani (død 996 e.Kr.):
«Utelatelsene og de grammatiske uregelmessighetene er ikke svakheter, men bevisste litterære virkemidler, og ikke tegn på forhastet eller slurvete skriving.»
(Rippin 1990:27)
Ifølge al-Rummani representerer det som kritikere oppfatter som feil, i virkeligheten stilistiske styrker.
Al-Kindis kritikk
Den kristne polemikeren Al-Kindi, som arbeidet ved kalifens hoff på 800-tallet, skrev:
«Resultatet av hele denne prosessen er åpenbart for enhver som har lest Skriftene og ser hvordan historiene i deres bok er blandet sammen og flettet inn i hverandre. Dette er et bevis på at mange forskjellige hender har vært involvert i arbeidet, og har skapt uoverensstemmelser ved å legge til og fjerne det de likte eller mislikte. Er dette virkelig kjennetegnene på en åpenbaring som er sendt ned fra himmelen?»
(Muir 1882:18–19, 28)
Al-Kindi mente at Koranens sammensetning tydet på menneskelig redigering og ikke en direkte himmelsk åpenbaring.
Theodore Nöldekes vurdering
Den tyske orientalisten Theodore Nöldeke (1836–1930) var blant Europas mest kjente koranforskere.
Han beskrev Koranen som:
«Kaotisk forvirring, prosaisk, stiv i stilen, langtekkelig forkynnelse, retorisk, aldri metrisk, med tyngende rim, overflødig ordbruk og klosset syntaks. De endeløse gjentakelsene skaper en trettende virkning, slik at dogmet forvandler et litterært mangelfullt verk til et uovertruffent mesterverk i de troendes øyne.»
(Nöldeke 1998:36, 44–47)
Nöldeke mente at Koranens status som mesterverk skyldtes religiøs overbevisning snarere enn litterær kvalitet.
Salmon Reinachs vurdering
Den franske sekulære forskeren Salmon Reinach skrev:
«Fra et litterært synspunkt har Koranen liten verdi. Deklamasjon, gjentakelser, barnslighet og mangel på logikk og sammenheng møter den uforberedte leseren på hver eneste side. Det er ydmykende for menneskets intellekt å tenke på at denne middelmådige litteraturen har vært gjenstand for utallige kommentarer, og at millioner av mennesker fortsatt bruker tid på å ta den til seg.»
(Reinach 1932:176)
Reinach betraktet Koranen som litterært svak og uttrykte overraskelse over dens enorme innflytelse.
McClintock og Strong
McClintock og Strongs Encyclopedia hevder:
«Innholdet i Koranen er i høy grad usammenhengende og preget av korte, moraliserende utsagn. Boken synes å mangle enhver logisk tankerekke, både som helhet og i sine enkelte deler. Dette stemmer overens med den usystematiske og tilfeldige måten den sies å ha blitt formidlet på.»
(McClintock & Strong 1981:151)
Forfatterne mener at Koranens struktur gjenspeiler en gradvis og situasjonsbestemt tilblivelse.
Oppsummering
Debatten om Koranens litterære kvalitet har pågått i århundrer.
Muslimske lærde fremhever Koranens unike språk, rytme og retorikk som bevis på dens guddommelige opprinnelse.
Kritikere som Al-Kindi, Nöldeke, Reinach og McClintock & Strong hevder derimot at teksten bærer preg av usammenhengende struktur, gjentakelser og menneskelig redigering.
Comments
Post a Comment