Mekka- eller Medina-islam?

 Muhammeds liv utspiller seg i Mekka og Medina. Han ble født i Mekka, og omtrent 64 % av Koranen stammer fra Mekka, mens 36 % stammer fra Medina. Av Koranens 114 kapitler (surer) er 86 fra Mekka og 28 fra Medina.

I Mekka fremstår Muhammed som fredelig og arbeider for å overtale mennesker til å følge hans budskap. Han får noen tilhengere, men ikke mange. Etter hvert må han flykte fra byen fordi han ikke lenger er beskyttet. Medina, som hadde en betydelig jødisk befolkning, tok ham inn.

I Medina går Muhammed fra å være en religiøs leder til også å søke politisk og senere militær innflytelse. Svært mye av de medinanske kapitlene handler om kuffar (ikke-muslimer eller vantro). Dette er et begrep som den dag i dag ofte brukes negativt i islamske sammenhenger.

Tilhengere av teorien om «Mekka- og Medina-islam» hevder at den medinanske delen av islam er den delen som blir gjeldende når det oppstår motsetninger mellom tidligere og senere åpenbaringer. Dette bygger på læren om abrogasjon (naskh), der senere åpenbaringer kan oppheve tidligere dersom de er motstridende.

Dette kan sammenlignes med hvordan noen kristne ser Det nye testamentet som en videreføring eller erstatning av deler av Det gamle testamentet. For eksempel: Hvis Det gamle testamentet forbyr visse typer mat, mens Det nye testamentet åpner for å spise alt, er det Det nye testamentet som gjelder. På samme måte hevdes det at de senere medinanske kapitlene får forrang fremfor de tidligere mekkanske kapitlene.

Muhammed var på dette tidspunktet ikke bare en religiøs leder, men også en politisk og militær leder. Historiske kilder beskriver ham som involvert i rundt 29 militære felttog og slag, samt planlegging av flere andre.

Noen beskriver utviklingen i Mekka og Medina som en prosess i flere faser: «immigrate, increase, eliminate». Ifølge denne tolkningen er det ikke nødvendigvis motstridende i islam å søke fred når man er i mindretall, samtidig som man bygger allianser og skaffer seg politisk og kulturell innflytelse med mål om å gjøre samfunnet islamsk.

Da muslimene fikk politisk makt i Arabia, ble ikke-muslimer i enkelte områder pålagt å betale jizya (en skatt for ikke-muslimer), konvertere eller underordne seg muslimsk styre. Medina ble islamsk, og den islamske staten vokste etter hvert til å omfatte store deler av Arabia og senere områder langt utenfor den arabiske halvøy.

I Vest-Europa mener enkelte at vi i dag ser en tidlig fase som kan sammenlignes med Mekka-perioden: Islam er i mindretall, bygger allianser og skaffer seg innflytelse. Spørsmålet de stiller er hva som skjer dersom muslimer en gang i fremtiden blir en langt større del av befolkningen. De peker på at målet om å gjøre verden islamsk finnes i deler av den klassiske islamske tradisjonen, og at Muhammeds liv i Medina viser at både krigføring og underordning av ikke-muslimer har historiske røtter innenfor islam.