Kristendommens og Islams forståelse av Åpenbaring

I kristendommen blir åpenbaring sett på som noe langt mer enn bare informasjon fra Gud. Den beskrives som Guds måte å gjøre seg kjent for menneskene på, både gjennom verden og gjennom direkte handling i historien.

Allmenn åpenbaring

Guds storhet, makt og visdom kan observeres gjennom skaperverket. Naturen og universets kompleksitet gir alle mennesker mulighet til å få kunnskap om Gud.

Særskilt åpenbaring

Gud har også valgt å åpenbare seg på mer konkrete måter ved å sende profeter med bestemte budskap til bestemte mennesker, på bestemte steder og til bestemte tider.

Personlig åpenbaring

For omtrent 2000 år siden åpenbarte Gud seg selv direkte gjennom Jesus Kristus, som kom til verden for å vise hvem Gud er (Hebreerne 1:1–2).

Fortsatt åpenbaring

Kristne tror at Gud fremdeles gjør seg kjent gjennom Den Hellige Ånd, som virker blant mennesker og leder dem til sannhet (Johannes 14 og 16).

Konklusjon

Islam anerkjenner de to første formene for åpenbaring, men ikke de to siste, som regnes som særtrekk ved kristendommen.

---

Kristendommens kriterier for å vurdere åpenbaring

Det finnes flere bibelske kriterier som brukes for å avgjøre om en åpenbaring virkelig kommer fra Gud.

Samsvar med tidligere åpenbaring

Et budskap må være i overensstemmelse med det Gud allerede har åpenbart tidligere i Skriften.

Referanser:
5. Mosebok 4:1–2, Jesaja 8:20, Matteus 5:17–18, Matteus 24:35 og Åpenbaringen 22:18–20.

Prøvbare profetier

Hvis åpenbaringen inneholder profetier, må disse kunne kontrolleres og vise seg å være sanne.

Referanser:
5. Mosebok 18:21–22, Jesaja 43:9 og Johannes 13:18–21.

Tegn og under

Gud bekrefter ofte sitt budskap gjennom tegn og mirakler som viser at budskapet har guddommelig autoritet.

Referanser:
2. Mosebok 10:1–2, 5. Mosebok 18:21–22, Jesaja 41:21–24 og Johannes 7:20–23.

Åpenbaring i Guds navn

En ekte åpenbaring må komme fra og være knyttet til den Gud som i Bibelen åpenbarer seg som Jahve.

Referanser:
2. Mosebok 3:1–15 og Johannes 8:58.

Konklusjon

Ut fra disse fire kriteriene hevder enkelte kristne apologeter at Koranen ikke oppfyller kravene som stilles til en guddommelig åpenbaring.

---

Islams forståelse av åpenbaring – Del 1

Muslimsk syn på åpenbaring

Islam lærer at Allah er opphøyd og adskilt fra menneskene, og at hans budskap derfor formidles til menneskeheten gjennom utvalgte profeter.

Åpenbaringen går fra Allah til menneskene gjennom disse sendebudene, som på arabisk kalles rasul, «den utsendte».

Selv om profetene er vanlige mennesker, har de fått en særskilt rolle og står under Guds beskyttelse.

Hver profet mottar veiledning eller skrifter fra Gud, og den siste og viktigste av disse åpenbaringene er Koranen, som ble gitt til Muhammed.

Muslimer tror at Koranen er en nøyaktig gjengivelse av Guds endelige åpenbaring, bevart på de evige tavlene i himmelen (Sure 85:21–22).

---

Islams forståelse av åpenbaring – Del 2

Koranens opprinnelse og autoritet

Ifølge islamsk tradisjon er Koranen en fullstendig og identisk kopi av den himmelske originalen, inkludert struktur, kapittelinndeling og innhold.

Tradisjonen forteller at åpenbaringen først ble sendt ned til den laveste av de syv himlene under ramadan, på det som kalles Skjebnenatten eller Maktens natt (Laylat al-Qadr) (Sure 17:85).

Deretter ble budskapet formidlet gradvis til Muhammed gjennom engelen Gabriel over en lengre periode (Sure 25:32).

På grunn av dette mener muslimer at Koranens innhold er helt uten menneskelig påvirkning. Hvert ord og hver bokstav regnes som guddommelig og gir derfor Koranen en unik autoritet og hellig status.


Kilder

Jay Smith undervisning