Hvis treenighetslæren er så viktig, hvorfor står ikke ordet i Bibelen?

Det korte svaret er at konseptet om treenigheten er der, til tross for at ordet ikke brukes. Men dette forstås best i lys av Islams egen lære og Koranen.

Ordet tawhid (læren om Allahs enhet) finnes ikke direkte i Koranen, og heller ikke i Sunnah eller i Sira (beretningene om Muhammads liv og ord). Likevel presenterer Koranen tydelig ideen om at Allah er én. Dette kommer til uttrykk i blant annet sure 112:1, 2:163 og 6:102. På dette punktet kan kristne og muslimer faktisk være enige: en teologisk lære kan utledes fra hellige tekster selv om det bestemte ordet ikke forekommer, så lenge selve ideen eller konseptet er til stede.

Et annet viktig tema gjelder hvordan mange muslimer forstår Koranens natur. I tradisjonell islamsk teologi blir Koranen ofte sett på som evig, bevart hos Allah og senere åpenbart til menneskene (jf. sure 15:9 og 56:80). I historien oppstod det imidlertid en betydelig debatt om dette spørsmålet. Da kalif al-Ma'mun ble kalif i år 813 e.Kr., støttet han en rasjonalistisk teologisk retning som mente at Koranen faktisk var skapt, ikke evig.

Hvis Koranen derimot forstås som Allahs evige tale, følger det at den på en eller annen måte må ha eksistert sammen med ham fra evighet. Rasjonalistiske teologer som Jahmiyya og Mu'tazila mente at en slik tanke truet læren om Allahs absolutte enhet. De brukte blant annet sure 43:2 i argumentasjonen om at Koranen måtte være skapt. Dersom den var skapt, kunne den ikke samtidig være evig. Dermed oppstod en teologisk spenning mellom læren om tawhid og forestillingen om en evig Koran. Kalif al-Ma'mun støttet synet om at Koranen var skapt.

Den kristne apologeten Nabeel Qureshi beskriver denne perioden slik:

«I løpet av femten år og under tre kalifers styre ble muslimske lærde i store byer som mente at Koranen var evig, forhørt, pisket og truet med henrettelse fordi deres syn ble oppfattet som en utfordring mot tawhid. En av disse var Ahmad bin Nasr al-Khuzai. Han ble ført fram for kalif al-Wathiq, som spurte ham om Koranen. Da det ble klart at Ahmad ikke mente den var skapt, men trodde den var evig, ble kalifen rasende og halshugget ham personlig. Hodet hans ble sendt til Bagdad og stilt ut offentlig som en advarsel til andre som kunne bli fristet til å gjøre samme ‘feil’.»

Etter hvert fikk en annen teologisk retning overtaket. Gjennom påvirkningen fra teologen al-Ash'ari kom flertallet av muslimer til å akseptere at Koranen er evig og uskapt. Den mer filosofisk orienterte Mu'tazila-retningen tapte til slutt denne debatten. Dermed ble troen på Koranens evighet stående, selv om spørsmålet om hvordan en evig Koran kan eksistere sammen med én evig Gud ikke alltid har blitt forklart på en logisk tilfredsstillende måte, men ofte blitt akseptert som et trosmysterium.

Resultatet er at mange muslimer bruker begrepet tawhid, selv om ordet ikke står i Koranen, og samtidig holder fast ved troen på Koranens evighet. For noen kritikere reiser dette spørsmål om hvordan Allahs absolutte enhet kan forstås samtidig som hans tale betraktes som evig. Slike diskusjoner brukes av enkelte kristne teologer til å argumentere for at muslimer i prinsippet kan være åpne for å reflektere over andre teologiske modeller, som for eksempel den kristne læren om treenigheten.