Kristendom og Islam Sammenlignet

🕊️ JESUS / ISA

Bibelen	Koranen
Jesus ble født i landsbyen Betlehem, og Josef var sammen med Maria (Luk 2).	Isa ble født på et avsides sted, og Maria var alene under en daddelpalme (K 19:22–25).
Jesus var både en jødisk rabbiner og Guds Sønn (Mark 10:51; Matt 16:16).	Isa var en muslimsk profet (K 3:84–85).
Jesus forkynte Guds rike og kom ikke med noen bok (Mark 1:14–15).	Isa mottok en åpenbaringsbok fra Allah kalt Injil (K 5:46).
Jesus døde på korset og sto opp på den tredje dagen (Evangeliene og brevene).	Isa døde ikke på korset (K 4:157); på dommens dag skal han vitne mot kristne og jøder (K 4:159).
Jesus skal komme tilbake for å dømme hele menneskeheten (Matt 16:27).	Isa skal komme tilbake for å ødelegge falske religioner og innføre Muhammads sharia (Hadith, f.eks. Sahih Muslim).
Navnet «Jesus» betyr «YHWH er frelse» (Matt 1:21).	Navnet Isa har ingen klar betydning eller kjent språklig opprinnelse.
Jesus er Messias («den salvede»), en kongelig tittel (Matt 16:16; 1 Sam 16:13; Sal 89:20,38).	Isa kalles al-Masih (K 3:45), men betydningen er uklar blant lærde.
Jesus lærte å elske sine fiender (Matt 5:43–45).	Isa lærte at de som dør i kamp for Allah, skal arve paradiset (K 9:111); Allah befaler kamp mot jøder og kristne til de underkaster seg og betaler skatt (K 9:29).
Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14:6).	De som følger Isa, men avviser Muhammad og hans budskap, blir fordømt (K 98:6).

Bibelen	Koranen
Den hellige ånd er Guds livgivende nærvær – ikke en skapning eller engel.	Ruh al-Qudus er vanligvis identifisert som engelen Jibril (Gabriel) (K 19:17–19; K 2:87,97; K 16:102).
Bibelen taler om én Hellig Ånd.	Koranen nevner flere «ånder»: (1) Ruh al-Qudus (Gabriel), (2) Guds skapende ord/ånd (K 4:171), (3) Guds livgivende pust (K 15:29).
Det finnes mye undervisning om Den hellige ånd i Bibelen.	Muhammad sa at menneskene bare har fått «liten kunnskap» om ånden (K 17:85).

Bibelen	Koranen
«YHWH» er Guds personlige navn (2 Mos 3:13–15).	«Allah» er Guds navn.
Ondskap kommer fra opprør mot YHWH, ikke fra ham; han er bare kilden til det gode (5 Mos 32:4; Sal 92:15; 1 Joh 1:5).	Allah er opphavet til både godt og ondt (K 91:7–10).
YHWH kan la sin nærvær bo blant mennesker (2 Mos 33:14–15; Joel 2:27–29).	Allah er overalt, men bor ikke i noe (K 2:109; K 4:126).
YHWH er hellig, og hans folk skal være hellige (3 Mos 19:1–2).	Hellighet er en mindre egenskap ved Allah (K 59:23).
Mennesket er skapt i Guds bilde og skal ligne ham (1 Mos 1:26–27; Ef 5:1–2).	Ingenting ligner Allah; mennesker skal ikke forsøke å ligne ham (K 4:48).
YHWH elsker syndere og søker sine fiender i kjærlighet (2 Mos 34:5–7; 1 Joh 4:19).	Allah elsker dem som adlyder ham og hater dem som forkaster ham (K 3:31–32).
YHWH er trofast og uforanderlig i sine løfter (4 Mos 23:19; Hebr 6:17–19; Mal 3:6). Kilde: Mark Durie, Which God?	Allah kan oppheve tidligere åpenbaringer og erstatte dem (K 16:101); han er «den beste av planleggere» (K 3:54) og ikke bundet av pakter (K 17:86).