Lov og Lov Giver

Vesten er basert på en lovforståelse som dateres tilbake til antikkens Hellas og som ble videreført av kirken gjennom historien. Aristoteles trodde på en upersonlig Gud som skapte lover, og overholdelse av disse var mulig gjennom fornuften. Kirken forankret naturloven i Guds essens og hans rettferdighet. Vesten ble kjent for naturlov som grunnlaget for både Bibelen og naturen, godt hjulpet av fornuften. USAs uavhengighetserklæring sier:

Vi anser disse sannhetene for å være selvinnlysende, at alle mennesker er skapt like, at de er utstyrt av sin Skaper med visse umistelige rettigheter, at blant disse er liv, frihet og jakten på lykke.

På 1700- og 1800-tallet var studiet av Blackstones juridiske kommentarer utbredt. Disse bøkene tjente til å utdanne advokater, jurister og dommere. Disse kommentarene anerkjente guddommelig lov som grunnlaget for loven. Ingen menneskelig lov kunne komme i konflikt med guddommelig lov.

Rundt 1869 utnevnte Harvard-president Charles Elliot Christopher Columbus Langdell til dekan ved jusskolen. Langdell var ikke kvalifisert til å lede advokatskolen. Imidlertid trodde både Elliot og Langdell på evolusjon. Langdell lærte elevene:

"Law considered as a science, consist of certain principles or doctrines... Each of these doctrines has arrived at its present state by slow degrees; in other words, it is a growth, extending in many cases through centuries."

Landell's kollega John Chipman Gray sa, 

"The law is a living thing with a continuous history, sloughing off the old, and talking on the new."

Bibel, og Gud ble avvist ettersom Darwin avviste natur loven, i likhet med Karl Marx, Thomas Hobbes, Jeremy Bentham. Resultatet av å avvise naturloven, og grunnlaget for naturloven, er en flytende og skiftende forståelse av lov som ikke er forankret i evige, sanne prinsipper om rett og galt. Loven blir da forankret i statsmakten, og staten blir den endelige autoriteten for lov.

Galaterbrevet 6:7: "Ikke bli lurt, fordi Gud lar seg ikke spotte, det en sår, det høster en også."