Vår Fremtid: Hva skjer om ikke Bibelen blir tatt på alvor?

Boken «Vår fremtid: Hva skjer når Bibelen ikke tas på alvor» er skrevet av Per Haakonsen, en norsk statsviter som skriver usedvanlig godt og gjennomtenkt om Norges utvikling når Bibelen ikke tas på alvor. Denne boken er kort, lettlest, konsis og svært tydelig for de som ønsker å forstå landets utvikling.

Det som skjedde i Norge har også blitt grundig dokumentert av professor Terje Tvedt i hans bok om den internasjonale Gjennombruddet. Per Haakonsen presenterer derimot et mer konsist og forkortet perspektiv, basert på et bibelsk perspektiv på livet. Dette gjør denne boken viktig for å hjelpe oss å forstå situasjonen i dag.

Haakonsen beskriver vår situasjon som en stille revolusjon som fant sted på 1970- og 1980-tallet. Nye verdier ble erstattet av gamle. Under den franske og russiske revolusjonen var det folket som gjorde opprør mot eliten, mens det nå er eliten (media, akademia, opinionsledere, myndigheter, politikere osv.) som pålegger folk helt nye verdier uten offentlig debatt eller konsultasjon med offentligheten.

Bondevik forsøkte å omdanne kristne verdier til universelle verdier, men han mislyktes. I 1995 publiserte Gro Harlem Brundtland en rapport (NOU) som ikke nevnte norsk kultur. Et år senere uttalte daværende kulturminister Turid Birkeland at norske verdier ikke var verdt å beskytte. Norske verdier var blitt erstattet av menneskerettigheter og et flerkulturelt samfunn.

Kongressen 1. september 2016 illustrerer dette perfekt og sier:

«Det er ikke alltid lett å avgjøre hvor vi kommer fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem er der hjertet vårt er, og det kan ikke alltid begrenses innenfor landegrensene.» (Multikulturalisme)

«Nordmenn er jenter som liker jenter, gutter som liker gutter, og jenter og gutter som liker hverandre.» (mangel på normer)

«Nordmenn tror på Gud, Allah og intetheten. (religiøs pluralisme og verdirelativisme).» Studier viser at 70 % av befolkningen tilhører statskirken, mens 66 % av befolkningen ikke tror på Gud eller er usikre, og bare 34 % tror på Gud.

- 4,5 % tror at Bibelen er Guds ord, og 5–6 % av befolkningen ber og leser Bibelen daglig.

- I Oslo døpte bare 25 % av befolkningen barna sine.

Hvordan skjedde dette?

Dette har pågått siden 1880-tallet, da opplysningstiden blindt trodde på sin egen fornuft. Wergland, Bjørnson og andre fremtredende kulturpersonligheter motarbeidet mye av det kirken representerte. Gradvis ble begge retningslinjene påvirket av radikale ideologier i mellomkrigstiden. Ideologi og kristendom mistet sin betydning.

Ifølge Haakonsen bidro tre faktorer til avkristningen i etterkrigstiden:

1. Arbeiderpartiets fiendtlige holdning til kristendommen.

2. Den likegyldige holdningen til kristne, som gjorde lite for å fremme utviklingen.

3. Et overflodssamfunn, der velstanden vokste raskt.

Egil Aarvik skriver i sin bok «Gjemt i bedehuset» at vekkelsens tid var over. Kristne tror på en levestandard, ikke på Guds velsignelse. Ny hedenskapen tar også over. Denne teksten ble skrevet på 1950-tallet.

I 1946 overtok Arbeiderpartiet en lærerskole i Oslo, drevet av selskapet Indremisjons, og etter hvert som partiet mistet makt, mistet de kristne innflytelse.

Andre faktorer som spilte en rolle var teologiske debatter om helvete og kvinnelige prester. Avvisningen av helvete samtidig som kvinnelige prester anerkjennes, er dypt forankret i oppfatningen av Bibelen, som avvises som ufeilbarlig og endelig autoritet. En liberal kirke som ikke klamrer seg til sitt ord, mister sin makt og slutter å være salt i en korrupt verden.

I 1972 ble loven om konkubinat, som tillot menn og kvinner å leve sammen uten ekteskap, opphevet. Som et resultat var 40 % av alle kvinner i tjueårene samboere ved slutten av århundret, og halvparten av alle barn ble født utenfor ekteskap.

I 1978 ble abortlover innført, noe som undergravde menneskeverdet.

I 2009 ble loven om registrert partnerskap avskaffet, og dermed ble skillet mellom likekjønnede og heterofile ekteskap fjernet.

Biskop Helga Byfuglien uttrykte i en rapport fra Samlivsutvalget fra 2013 at den kristne troen ikke kan begrenses til det gamle og det nye testamentets skrifter, men må ta hensyn til alle menneskelige livserfaringer. Da det regjerende Kristelig Venstre ønsket å inkludere kristendommen i RLE-pensumet i 2014, uttalte Helga Byfuglien at kirken ikke ønsker at kristendommen skal ha en spesiell plass i samfunnet.

Vi har nå også diskriminerings- og likestillingsloven, som gir barn mulighet til å saksøke foreldrene sine for en kristen oppdragelse. Dette gjelder også privatlivet deres. Denne loven ble vedtatt med hjelp fra Kristelig Venstre.

Et interessant aspekt ved denne utviklingen er at Den Norske Kirke og og mange aviser har delvis støttet utviklingen av islam i Norge. De opprettholdt ikke bare nøytralitet, men støttet faktisk utviklingen av islam i Norge.

Per Haakonsen avslutter boken med å påpeke at når kristendommen legges på hylla, må vi finne en ny livsstil som erstatter den. En livsstil som kan holde familie og samfunn sammen. Sekulære ideologier klarer ikke å gi svar på livets viktigste spørsmål, og islam blir da et naturlig alternativ for mange.Vi nordmenn har i stor grad skylden for denne utviklingen, både gjennom vår passivitet og i noen tilfeller ved å bidra direkte til ødeleggelsen av kulturen vår.

Denne boken sier mye mer. Men dette sammendraget, mener jeg, fanger opp mye av hovedbudskapet. Jeg tror ikke jeg noen gang har lest en så åpenhjertig bok som oppsummerer Norge så godt, men likevel så enkelt. Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste.

Kilder

- Boken «Vår fremtid av Per Haakonsen