Islam har allerede hatt sin Reformasjon
Her er teksten din språklig korrigert og gjort mer strukturert og presis. Jeg har beholdt hovedlinjene i argumentasjonen, men strammet inn formuleringer, fjernet gjentakelser og gjort språket mer akademisk og sammenhengende.
I en artikkel i The Guardian skriver Mehdi Hasan:
«The truth is that Islam has already had its own reformation of sorts … And it didn’t produce a tolerant, pluralistic, multi-faith utopia … Instead, it produced … the kingdom of Saudi Arabia.»
Hasans poeng er at islam allerede har gjennomgått en form for «reformasjon», særlig gjennom bevegelser som ønsket å rense religionen for senere kulturelle tillegg og vende tilbake til de opprinnelige kildene.
Carl Schiøtz Wibye peker i boken Terrorens rike på at wahhabismen på 1700-tallet radikaliserte islam gjennom forkynnelsen til Muhammad ibn Abd al-Wahhab. Gjennom politiske allianser – særlig med huset Saud – og senere enorme oljeinntekter fikk Saudi-Arabias strenge tolkning av islam betydelig global innflytelse.
Wahhabisme og «tilbake til kildene»
Wahhabismen ønsket å vende tilbake til Koranen og profeten Muhammeds liv (sunna) som eneste autoritative grunnlag. I denne forstand kan bevegelsen sammenlignes med prinsippet sola scriptura i reformasjonen, der Martin Luther pekte på Bibelen og Kristus som norm for kirkelig reform.
Forskjellen, hevdes det av enkelte kritikere, ligger i resultatet. Den protestantiske reformasjonen bidro over tid til utviklingen av samfunn med institusjonelt skille mellom kirke og stat, fremvekst av moderne vitenskap og økt vekt på individuell samvittighet. Wahhabismens tilbakevending til kildene resulterte derimot i en streng teokratisk statsforståelse, slik man historisk har sett i Saudi Arabia.
Saudi-Arabia avskaffet formelt slaveriet så sent som i 1962, og landet har lenge vært kritisert for manglende religionsfrihet og omfattende begrensninger på kvinners rettigheter.
Det muslimske brorskap og moderne islamisme
Etter kalifatets fall i 1924 og perioden med europeisk kolonisering oppsto det flere bevegelser som ønsket en islamsk gjenreisning. En sentral skikkelse var Hasan al-Banna, som i 1928 grunnla Det muslimske brorskap i Egypt. Bevegelsen startet som en religiøs og moralsk reformbevegelse, men utviklet etter hvert en tydelig politisk agenda.
Blant de viktigste ideologene i moderne islamisme finner vi:
-
Abul A'la Maududi
-
Sayyid Qutb
Maududi utviklet tanken om islam som et helhetlig politisk system og argumenterte for etableringen av en islamsk stat styrt av sharia. Qutb, særlig gjennom boken Milestones, hevdet at både vestlige samfunn og sekulære muslimske stater levde i en ny form for «uvitenhet» (jahiliyya). Han argumenterte for at en avantgarde måtte kjempe for å etablere et sant islamsk samfunn.
Qutbs ideer fikk senere innflytelse på radikale bevegelser, blant annet gjennom Ayman al-Zawahiri og Osama bin Laden, som etablerte Al-Qaeda. Disse bevegelsene forsto sin kamp som en tilbakevending til islams «grunnlag».
Reformasjon eller fundamentalisme?
Noen omtaler disse bevegelsene som en islamsk reformasjon. Andre vil heller kalle det fundamentalisme – en bevegelse som søker å vende tilbake til opprinnelige tekster og praksiser.
Det er viktig å understreke at islam er en mangfoldig religion med over én milliard tilhengere. Mange muslimer avviser vold og politisk ekstremisme. Samtidig er det historisk korrekt at flere radikale bevegelser har hentet sin legitimering direkte fra bestemte tolkninger av Koranen og hadith.
Bevegelser som Ahmadiyya representerer alternative tolkninger, men blir av mange sunnimuslimer ikke anerkjent som ortodokse.
Debatten om islam, reformasjon og radikalisering er kompleks. Økonomiske forhold, kolonihistorie, geopolitikk og teologiske tolkninger spiller alle en rolle. Det er forenklet å forklare utviklingen utelukkende med vestlig kolonialisme – men også forenklet å redusere alt til teologi alene.
Spørsmålet mange stiller, er hvordan islamsk tenkning kan utvikles i retning av større religionsfrihet, rettsstat og pluralisme. Historien viser at religiøse tradisjoner kan tolkes på ulike måter og forandre seg over tid.
Comments
Post a Comment