Muhammed Slik Samtiden Så Han av Halvor Tjønn
Denne boken er meget god og anbefales til alle som ønsker å lære mer om islam fra de originale kildene. Halvor Tjønn har gjort en grundig jobb med å gjøre denne informasjonen tilgjengelig på en nøyaktig og lettfattelig måte. Boken er svært lærerik, og dokumentasjonen finnes i selve verket.
Noen interessante sitater og oppsummeringer fra boken:
-
«Mange kjennere av den islamske verden har understreket hvor sentralt Muhammed-bildet er spesielt for tilhengere av den totalitære utgaven av islam, det vi kan kalle den ytterliggående islamismen.»
Videre skriver han: «Muhammed-skikkelsen fremstår som et forbilde, og staten han grunnla, fremstår som det eneste eksempel på en stat på jorden som virkelig er underlagt guddommelig vilje. Islamistenes mål er å gjenopprette denne staten, verken mer eller mindre. På dette punkt råder det ingen uenighet mellom moderne vestlige forskere og ideologer innen ulike avskygninger av den islamistiske bevegelsen.» (s. 16)
-
«Store deler av Koranen er intimt forbundet med Muhammeds liv, noe hans eldste biografer gang på gang gjør ettertrykkelig oppmerksom på. Det blir lettere å lese de delene av Koranen som henspiller på hans liv, når man kjenner til hans livshistorie slik den er nedskrevet.» (s. 18)
Det er viktig å merke seg at boken handler om Muhammeds liv for rundt 1400 år siden. En vanlig innvending er at Muhammed ikke var verre enn andre ledere på sin tid. Det kan diskuteres. Samtidig mener de fleste muslimer at Muhammed er det fullkomne mennesket og det ultimate forbilde – i både liv og lære. Derfor blir hans handlinger og praksis normative for mange.
Et eksempel fra Koranen (Surah 2:190–193):
«Og bekjemp på Allahs vei dem som bekjemper dere, men gå ikke over grensene, for Allah liker dem ikke som går over grensene. Og drep dem hvor dere enn finner dem …»
Koranen inneholder flere slike vers som forstås i lys av Muhammeds liv og konflikter.
Om Medina-perioden skriver Rodinson:
«Muhammed gjennom hele livet forble en dypt religiøs person, men da han kom til Medina, rykket det rent religiøse budskapet i bakgrunnen. I Medina ble det nødvendig for Muhammed å mobilisere sine tilhengere, fordømme fienden, brennemerke forrædere … Den stemmen fra det høye som Muhammed tidligere hadde hørt, endret seg i takt med disse endrede perspektivene.» (s. 117)
Robinson (Rodinson) skriver også:
«Det Muhammed satte i gang, kan etter vår tids tankegang ikke karakteriseres som annet enn landeveisrøveri.» (s. 125)
Om mordet på Kab ibn al-Ashraf står det:
«For personer som latterliggjorde ham … eksisterte det ingen nåde.» (s. 169)
Montgomery Watt kommenterer at drapet gjorde det klart at Muhammed ikke kunne bagatelliseres.
Flere hendelser trekkes frem:
-
Krigstoktet mot Nakhla i 624, der en karavane ble angrepet i en hellig måned (s. 129–130).
-
Drapet på Kab ibn al-Ashraf, hvor løgn ble tillatt for å oppnå målet (s. 165).
-
Behandlingen av krigsfanger og seksuelle forhold til kvinnelige slaver (s. 337).
-
Aishas unge alder ved ekteskap og samliv (s. 405).
-
Felttog og militære ekspedisjoner – rundt 38 ifølge Ibn Ishaq (s. 423).
-
Uttalelsen mot at «to religioner» skulle tolereres på Den arabiske halvøy (s. 440).
Konklusjon
For muslimer er Muhammed det høyeste forbilde. Islam lærer at profetene var uten synd, og at Muhammed er den siste og mest fullkomne av dem. Derfor blir hans liv normgivende.
Etter å ha lest kildene og historiske beretninger kan man stille spørsmål ved hvilke konsekvenser det får når en religiøs bevegelse søker å etterligne en 600-tallskontekst i moderne samfunn.
Den kristne kontrasten trekkes ofte slik: Jesus opptrer ikke som politisk hersker eller militær leder. Det Nye testamentet leser Det gamle i lys av Kristus og presenterer et annet ideal for makt, lederskap og fiendekjærlighet.
Anbefaler at du selv leser boken og setter deg inn i kildene. Du finner også relevante innlegg under «Oversikt» og «Islam».
Comments
Post a Comment