Reformasjonen forandret Verden
La meg først anbefale Alister McGraths bok som er nevnt nedenfor. Den er svært god. McGrath er professor ved Oxford og har tre doktorgrader. Han er spesialisert innen vitenskap, teologi og kirkehistorie. Jeg anbefaler alle hans bøker – han skriver like godt som han tenker.
1. En bekreftende holdning til denne verden
Teologen Herman Bavinck oppsummerer denne problematikken slik:
Roman Catholic supernaturalism fails to keep this organic link between nature and grace… Grace was not opposed to nature, but to sin. The result is that the gospel is not hostile to the world as creation, but to the world under dominion of sin.
(Herman Bavinck, Reformed Dogmatics, Vol. 1, Baker Academic 2003)
Ifølge denne analysen skapte katolsk teologi et skille mellom natur og nåde, hellig og profan. Reformasjonen utfordret dette skillet. Nåden stod ikke i motsetning til naturen, men til synden. Dermed ble ikke verden som skaperverk avvist, men synden i verden.
Den katolske modellen hadde sterke sider, særlig i klostervesenet, hvor teologi og lærdom ble forvaltet på høyt nivå. Samtidig var klostrene ofte mindre opptatt av samfunnsomforming. Reformatorene ønsket derimot å tjene Gud midt i verden. Presteskapet var ikke lenger forbeholdt en geistlig elite; alle troende hadde et kall. Reformasjonen gjorde det som tidligere var konsentrert i klostrene, tilgjengelig for hele folket. Dette bidro til utviklingen av det som senere ble kalt den protestantiske arbeidsetikken.
2. Den protestantiske arbeidsetikken og kapitalismen
Den protestantiske arbeidsetikken fikk betydelig historisk betydning. I store deler av historien ble fysisk arbeid sett på som mindreverdig. Dette gjaldt også innenfor kirkelige miljøer, med enkelte unntak som benediktinerordenen.
Reformasjonens avvisning av skillet mellom hellig og sekulært, kombinert med læren om det allmenne prestedømme, endret dette perspektivet. Hver troende kunne tjene Gud i sitt daglige arbeid.
Alister McGrath skriver:
It is no accident that those regions of Europe which adopted Protestantism soon found themselves prospering economically, a spin-off, rather than an intended and premeditated consequence, of the religious importance attached to work.
Arbeid fikk en ny religiøs betydning. Max Weber argumenterte i The Protestant Ethic and the Spirit of Capitalism for at særlig kalvinistiske miljøer forbandt flid og nøysomhet med gudsfrykt. Utrettelig arbeid kunne sees som et tegn på å tilhøre de utvalgte.
Mange har kritisert Webers tese, men historikeren David Landes støttet deler av analysen. Han påpekte at protestantiske handelsmenn spilte en sentral rolle innen handel, bank og industri. Læren om utvelgelse kunne teoretisk føre til fatalisme, men fikk i praksis motsatt effekt: troende søkte å leve disiplinerte og produktive liv.
Den katolske kirken hadde i perioder vært skeptisk til kapitalakkumulasjon og rente. Under kalvinismen ble utlån med rente etter hvert akseptert under visse betingelser. McGrath skriver:
Usury finally came to be regarded as acceptable… Calvin’s role in bringing about such a change of opinion needs to be recognized.
Denne etikken – med vekt på arbeid, disiplin, sparing og reinvestering – bidro til å legge grunnlaget for moderne kapitalisme. Det er viktig å huske at denne formen for kapitalisme var nært knyttet til moralske og religiøse rammer. Mange vil hevde at når kapitalismen løsriver seg fra slike etiske fundamenter, oppstår nye utfordringer.
3. Reformasjonen og vitenskapen
Det hevdes ofte at kirken var fiendtlig til vitenskapen gjennom middelalderen. John William Draper og Andrew Dickson White populariserte denne konfliktmodellen på 1800-tallet. Moderne historieforskning har i stor grad nyansert dette bildet.
Den katolske kirke bidro betydelig til vitenskapens utvikling, blant annet gjennom etableringen av universiteter og støtte til lærde miljøer. Høymiddelalderen var en intellektuelt blomstrende periode.
Likevel finnes det forskjeller mellom katolisisme og protestantisme når det gjelder bibeltolkning og verdensforståelse. I middelalderen var allegoriske tolkninger av Bibelen utbredt. Reformatorene la større vekt på tekstens historiske og bokstavelige mening, uten å avvise symbolikk fullstendig.
Denne dreiningen mot historisk-lesende eksegese, kombinert med en viss «avfortrylling» (disenchantment) av naturen, bidro ifølge enkelte sosiologer – som Peter Berger – til fremveksten av moderniteten. Naturen ble i mindre grad forstått symbolsk og i større grad som gjenstand for empirisk undersøkelse.
Calvin understreket at Guds visdom kunne studeres gjennom skaperverket. Hans såkalte «accommodation»-teori innebar at Bibelen taler til mennesker på deres eget nivå og i deres historiske kontekst. Dette åpnet for en tolkning som ikke nødvendigvis stod i konflikt med vitenskapelig forskning.
4. Reformasjonen og politisk tenkning
Quentin Skinner argumenterer i The Foundations of Modern Political Thought for at reformasjonen – særlig kalvinismen – bidro til utviklingen av moderne politisk tenkning. Middelalderens samfunnsorden ble ofte oppfattet som gitt og statisk. Individets plass var i stor grad bestemt av fødsel og tradisjon.
Reformatorisk tenkning introduserte sterkere vekt på ansvar, kall og moralsk legitimitet hos myndighetene. Calvin mente at tyrannisk styre kunne og burde motstås, fordi Gud er den høyeste autoritet. Disse ideene ble videreutviklet av tenkere som François Hotman, Théodore de Bèze og Philippe Duplessis-Mornay.
Slike tanker påvirket senere politiske bevegelser, blant annet i England og Skottland, og fikk også betydning for amerikansk politisk tenkning. Historikeren John Coffey anbefales for videre studier av dette temaet.
Comments
Post a Comment