Romerriket og Kvinner

Kristendommen har historisk sett hatt stor appell blant kvinner, og Romerriket i tiden etter Jesus var intet unntak. Cambridge-historikeren Henry Chadwick skriver: «Christianity seems to have been especially successful among women. It was often through the wives that it penetrated the upper classes of society in the first instances.»

Generelt viser forskning at kvinner ofte er mer religiøst engasjerte enn menn, og kristendommen var ikke noe unntak. En av grunnene til at kristendommen tiltrakk seg mange kvinner, var at den kunne tilby dem et bedre og tryggere liv enn det de ellers hadde i den romerske kulturen.

I Romerriket ble kvinner ofte giftet bort i svært ung alder, noen ganger før puberteten, gjerne til betydelig eldre menn. Skilsmisse var relativt enkelt å gjennomføre, og menn hadde omfattende kontroll i familien. Faren hadde myndighet til å avgjøre om et nyfødt barn skulle få leve eller bli satt ut for å dø. Kvinner hadde generelt få juridiske rettigheter. Jødiske kvinner hadde på enkelte områder bedre vilkår enn romerske kvinner, men kristne kvinner opplevde etter hvert enda større forbedringer.

Jesu holdning til kvinner har av mange blitt beskrevet som revolusjonerende. I evangeliene møter vi en lærer som samtaler med kvinner offentlig, inkluderer dem blant sine disipler og viser dem verdighet på linje med menn. Som følge av kristendommens fremvekst opplevde kvinner i kristne miljøer større grad av gjensidighet i ekteskapet enn det som var vanlig ellers i samfunnet.

Studier av romerske familier tyder på en markant preferanse for guttebarn. Ett studie av 600 romerske familier viste at bare én av seks familier oppdro mer enn én datter, noe som antyder utbredt praksis med spedbarnsdrap eller utsetting av jentebarn. Kristne tok tydelig avstand fra slike praksiser. De fordømte både spedbarnsdrap og abort, noe som innebar at menn i kristne miljøer ikke skulle tvinge sine koner til å avslutte svangerskap eller ta livet av nyfødte barn.

Jesus understreket ekteskapets hellighet, og den tidlige kirken inntok ofte en streng holdning til skilsmisse og gjengifte. I mange kristne miljøer ble gjengifte etter skilsmisse ikke akseptert, og reglene gjaldt begge parter. Mens romersk kultur verdsatte kvinnelig jomfrudom før ekteskapet, var det en dobbelmoral som tillot menn seksuell frihet. Kristendommen innførte i større grad samme moralske standard for både menn og kvinner. Dette bidro til et mer forpliktende og potensielt tryggere ekteskap for kvinnen.

En av grunnene til at romerske menn ofte giftet seg med unge kvinner, var ønsket om å sikre jomfrudom. I tillegg førte utbredt abort og spedbarnsdrap til en skjev kjønnsbalanse, med underskudd av kvinner i enkelte områder av Romerriket.

Oppsummering

• Jesu behandling av kvinner kan beskrives som revolusjonerende i sin historiske kontekst.

• Paulus formante ektemenn til å elske sine koner «slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den» (Ef 5).

• Kristendommen fikk stor oppslutning blant både rike og fattige kvinner, blant annet fordi troen kunne tilby dem større trygghet og verdighet.

• Kristne kvinner fikk i praksis flere rettigheter og sterkere beskyttelse innenfor ekteskapet.

• I kristne miljøer ble abort og spedbarnsdrap fordømt, noe som begrenset menns mulighet til å tvinge kvinner til slike handlinger.

• Kristne jenter ble i mindre grad giftet bort som barn, og kristne kvinner giftet seg i gjennomsnitt senere enn mange romerske kvinner.

• Kirken aksepterte ikke seksuell dobbelmoral; seksuell troskap ble krevd av både mann og kvinne, og det var strenge regler for gjengifte.

Kilde: The Triumph of Christianity av Rodney Stark, kapittel 7.