Kristendommens Bidrag til Verden

Grekerne bidro med filosofi, vitenskap, politisk tenkning, drama og skulptur. Romerne bidro med forståelse av makt, styresett, lov og orden, samt viktigheten av kommunikasjon gjennom veinett. Varme bad og sentralvarme er også romerske bidrag. Jødedommens bidrag er troen på menneskeverd, frihet, historieforståelse, etikk, ansvar og det tradisjonelle ekteskapet som har vært en grunnpilar i samfunnet.

Men hva med kristendommen?

Os Guinness tok doktorgraden sin ved Oxford. Han er forfatter av rundt 30 bøker og trekker frem fem viktige bidrag vi kan takke kristendommen for. Dette beskriver han blant annet i boken Renaissance. Rodney Stark behandler også temaet i The Rise of Christianity.

1. Filantropi og omsorg for de svake
Vesten har en sterk tradisjon for filantropi som har skapt en kultur der giverglede og omsorg står høyere enn i noen annen sivilisasjon i historien. Lignelsen om den gode samaritan har blitt kalt lignelsen som forandret verden. Sammenlignet med andre religioner samt gresk og romersk kultur, skiller kristendommen seg ut. Kristendommens menneskesyn la grunnlaget for Vestens sykehus, barnehjem, leprosarier og hospicer for døende. For Jesu etterfølgere var de fattige, syke, hjemløse, fanger, arbeidsledige, fremmede og døende i sentrum for Guds kjærlighet, og derfor verdige menneskers omsorg. Å ignorere dette bidraget, slik mange gjør i dag, er som å drepe gåsen som la gullegget.

2. Reformbevegelser
Vesten har en tradisjon for gjentatte reformbevegelser som knapt har paralleller i historien. Kjente skikkelser som Bartolomé de Las Casas og William Wilberforce er eksempler. Bak dem står også andre helter, som Roger Williams, som kjempet for religionsfrihet for alle. Elisabeth Frys reformarbeid i fengslene, Dietrich Bonhoeffers kamp mot nazismen og Gary Haugens arbeid for å hjelpe ofre for moderne sexhandel er andre eksempler. Mange har kjempet mot ondskap i troen på at en bedre verden er mulig. I kontrast har enkelte andre tradisjoner ikke utviklet tilsvarende reformbevegelser. Flere indiske reformatorer ble for eksempel påvirket av kristne misjonærer og reformatorer som William Carey.

3. Universitetene
Vesten er opphavet til universitetene, som i dag er blant de sterkeste institusjonene i den moderne verden. Noen har sporet dette tilbake til Platons akademi eller til Al-Azhar i Kairo, men de første universitetene i moderne forstand vokste frem i Bologna, Sorbonne, Oxford og Cambridge. Universitetene utviklet seg ut fra katedralskolene i middelalderen. Oxfords motto begynner med ordene fra Salme 27: Dominus Illuminatio Mea – «Herren er mitt lys». Vi kan i stor grad takke den katolske kirke for fremveksten av universitetet som institusjon.

4. Moderne vitenskap
Vesten har vært ledende innen moderne vitenskap. Kapitalisme og teknologi har revolusjonert den globale verden. Røttene til vitenskapen går tilbake til grekernes nysgjerrighet, som senere ble bevart og videreutviklet i den muslimske verden. Alfred North Whitehead og flere andre har argumentert for at moderne vitenskap også vokste frem i samspill med reformasjonen og dens verdensbilde. Forestillingen om en grunnleggende krig mellom vitenskap og religion er en myte fra 1800-tallet, fremmet av sekularister som Andrew Dickson White, og har senere blitt utfordret av seriøse historikere.

5. Menneskeverd og menneskerettigheter
Vesten har vært en pioner når det gjelder menneskeverd, menneskerettigheter og hele menneskerettighetsrevolusjonen. Dette har røtter i jødisk og kristen forståelse av at menn og kvinner er skapt i Guds bilde. Grunnlaget for menneskerettighetene ble lagt lenge før opplysningstiden. Menneskeverdet og menneskerettighetene kan sees som en gave til verden fra jødisk og kristen tradisjon.