Det Nye Testamentet og Slaveri

- April 18, 2015

Nyateister som Sam Harris har ved flere anledninger hevdet at Bibelen forsvarer slaveri. Ofte virker det som om det ikke skilles tydelig mellom slaveriet i Romerriket og det rasebaserte slaveriet i den nye verden på 1600–1800-tallet. Hva sier egentlig Det nye testamentet om slaveri? Og hvordan bør tekstene forstås i sin historiske og kulturelle kontekst? Er Bibelen – og særlig NT – for slaveri?

I Efeserbrevet 6,5 formaner Paulus slaver til å være lydige mot sine jordiske herrer. Dette verset brukes ofte som bevis for at Bibelen legitimerer slaveri. Mange leser teksten med den transatlantiske slavehandelen i tankene. Men slaveriet i Romerriket var på flere avgjørende punkter annerledes enn det moderne, rasebaserte slaveriet.

Ifølge Murray J. Harris, professor i Det nye testamentet, var forskjellen mellom slave og fri i Romerriket ofte mindre enn vi forestiller oss. Slaver skilte seg vanligvis ikke ut ved rase, språk eller klær. De levde integrert i samfunnet og kunne ha betydelig ansvar. Noen kunne eie eiendom, drive forretninger og til og med eie egne slaver. Mange ble frigitt etter 10–15 år og kunne da bli romerske borgere. (Murray J. Harris, Slave of Christ, 1999, s. 44).

Andrew Lincoln påpeker at vi må frigjøre oss fra moderne forestillinger når vi leser om slaveriet i det første århundret. Forskjellen mellom slave og fri var ofte sosial og juridisk, men ikke nødvendigvis dramatisk økonomisk eller kulturelt. (Andrew Lincoln, World Biblical Commentary: Ephesians, 1990).

Dette betyr ikke at romersk slaveri var uproblematisk. Det kunne være brutalt. Men det var ikke rasebasert og ikke identisk med det livsvarige, arvelige slaveriet i den nye verden.

Slaveriet i Amerika og Europa fra 1600-tallet og fremover var fundamentalt annerledes. Det var rasebasert, livsvarig og bygget på kidnapping og tvang. Hele personen ble eid, ikke bare arbeidskraften. Bibelen forbyr menneskekidnapping (5 Mos 24,7; 1 Tim 1,9–10). Den transatlantiske slavehandelen var nettopp basert på kidnapping og salg av mennesker.

Historikeren Rodney Stark hevder at kristen teologi over tid utviklet prinsipper som underminerte slaveriet. Etter Romerrikets fall ble slaveriet gradvis svekket eller omformet i Europa. Da kolonimaktene gjeninnførte et brutalt slavesystem i den nye verden, skjedde det til tross for protester fra enkelte kirkelige ledere. Senere var det kristne aktivister som stod sentralt i avskaffelsen, blant annet William Wilberforce, Thomas Clarkson, John Wesley og John Newton. (Rodney Stark, For the Glory of God, 2004).

Hva sier Det nye testamentet?

Det finnes ikke et eksplisitt krav om øyeblikkelig avskaffelse av slaveriet i NT. Men flere tekster peker i en retning som undergraver systemet innenfra.

Paulus oppfordrer slaver til å søke frihet dersom de har mulighet (1 Kor 7,21).
I brevet til Filemon ber han om at den rømte slaven Onesimus skal tas imot «ikke lenger som slave, men som en elsket bror» (Filemon 16).
Gal 3,28 og Kol 3,11 understreker at i Kristus finnes det ikke slave eller fri – alle er ett.
Åp 18,13 fordømmer handel med «menneskers liv».
Amos 1,6–9 kritiserer folkeslag som gjorde hele folk til slaver.

Evangeliet innfører en radikal likhetstenkning: Alle mennesker er skapt i Guds bilde og har lik verdi. I Gal 4,7 sier Paulus at den troende ikke lenger er slave, men sønn og arving. Dette er teologiske prinsipper som på sikt er uforenlige med et system som behandler mennesker som eiendom.

Bibelske premisser som utfordrer slaveri

Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Menneskets verdi er forankret i Gud selv.
Forbudet mot å stjele inkluderer også kidnapping av mennesker.
Bibelens store fortelling handler om frigjøring – fra Israels utfrielse i Egypt til åndelig frihet i Kristus.
Profetene kritiserer urett og undertrykkelse, også blant sitt eget folk.
Gud viser særlig omsorg for fattige og undertrykte.
Jesus forkynner frihet for fanger (Luk 4,18).
Kjærlighetsbudet – å elske sin neste som seg selv – er uforenlig med rasebasert undertrykkelse.

Avsluttende refleksjon

Når Paulus ikke krever en sosial revolusjon i Romerriket, må det sees i lys av konteksten. De kristne var en liten minoritet uten politisk makt. I stedet plantet evangeliet prinsipper som over tid forandret samfunn innenfra.

Det rasebaserte slaveriet i den nye verden var en alvorlig forvrengning av både kristen tro og bibelske prinsipper. Mange kristne sviktet ved å forsvare det. Samtidig var det også kristne, motivert av Bibelen, som ledet an i kampen for avskaffelse.

I dag er det heller ingen tilfeldighet at mange kristne organisasjoner arbeider aktivt mot moderne menneskehandel. For eksempel grunnla Gary Haugen organisasjonen International Justice Mission (IJM), som kjemper mot slaveri og menneskehandel globalt. Deres arbeid springer ut av et kristent menneskesyn.

Konklusjon

Er Bibelen for slaveri?

Den regulerer og adresserer et eksisterende system i sin historiske kontekst. Den legitimerer ikke kidnapping, rasebasert slaveri eller brutal undertrykkelse. Samtidig introduserer den teologiske prinsipper – menneskeverd, likhet i Kristus og nestekjærlighet – som historisk har bidratt til å undergrave og avskaffe slaveri.

Debatten bør derfor ta høyde for både historisk kontekst og den etiske utviklingen som springer ut av bibelsk tenkning.

Kristen Tro og Tanke