Kirken gav oss Universitetet
Vi hører ofte om den «mørke middelalderen» – en periode som angivelig var dominert av en katolsk kirke som undertrykte mennesker og hindret utvikling. Selv er jeg ikke katolikk, men mye av det som skrives om den katolske kirke i denne sammenhengen, fremstår både feilaktig og urettferdig.
I realiteten bidro Den katolske kirke med flere avgjørende institusjoner til Vestens utvikling. En av de viktigste er universitetet. Uten å overdrive kan universitetet kalles en av våre mest betydningsfulle samfunnsinstitusjoner.
Historikeren Charles Homer Haskins skrev i The Rise of Universities (1923):
«Although Greeks and Romans had brilliant writers and teachers, they established no permanent institutions, no libraries and no scholarly guilds.»
I middelalderen overlevde utdannelsen i klostrene, før katedralskolene begynte å utdanne prester og lærde. Etter hvert vokste disse miljøene frem til å bli universiteter. Selv den religionskritiske forfatteren H. G. Wells innrømmet i The Outline of History at Den katolske kirke skapte et system for folkelig undervisning, etablerte universiteter og utviklet metoder for intellektuell kommunikasjon – noe som åpnet for nye muligheter i samfunnsutviklingen.
Det var nettopp Den katolske kirke, med paven i spissen, som la til rette for etableringen av de første universitetene. Ettersom paven hadde autoritet i det kristne Europa, måtte han godkjenne institusjonene. University of Bologna, University of Oxford og University of Paris regnes blant de første. Paven fungerte som beskytter og bidro blant annet til å sikre at lærere fikk lønn. Fagene som ble undervist, inkluderte kirkerett, naturfilosofi, medisin og teologi.
Historikeren Edward Grant har påpekt at den middelalderske vektleggingen av fornuft i universitetene var avgjørende for Vestens senere vitenskapelige utvikling. Med unntak av åpenbarte sannheter ble fornuften opphøyd til øverste dommer i intellektuelle spørsmål. Dette la grunnlaget for en undersøkende og kritisk tradisjon som senere muliggjorde utviklingen av naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
Universitetet, slik det ble utviklet i middelalderen, spilte derfor en nøkkelrolle i Vestens utdannings- og vitenskapshistorie.
Bibelen og utdanning
Bibelen har også hatt en sentral rolle i utviklingen av utdanning. Den er en unik samling av 66 bøker, skrevet av rundt 40 forfattere over en periode på cirka 1400 år og på tre språk, men med en sammenhengende fortelling – fra skapelse til ny skapelse.
Bibelen gir en helhetlig forståelse av virkeligheten og menneskets situasjon. Den tilbyr moralsk motivasjon og håp i møte med lidelse og ondskap. For mange munker og lærde i middelalderen var studiet av verden en måte å søke sannhet om Guds skaperverk på. De studerte ikke primært for karriere, men fordi troen motiverte dem til å søke kunnskap.
Universitetenes kristne røtter i USA
I Amerika var mange av de første universitetene tydelig inspirert av bibelsk tro. De første 123 høyere utdanningsinstitusjonene hadde kristen forankring, og mange ble grunnlagt av pastorer. Flere hadde som mål å utdanne geistlige, men underviste også i andre fag.
Hva har University of Oxford, Harvard University, Yale University og Princeton University til felles?
De regnes blant verdens ledende universiteter – og de har historisk hatt mottoer hentet fra Bibelen.
Yale
Yale University ble etablert i 1701. Universitetet ble oppkalt etter filantropen Elihu Yale, som donerte bøker og midler. Mottoet Lux et Veritas («Lys og sannhet») og det hebraiske Urim ve-Thummim på logoen viser tydelig bibelsk inspirasjon.
Princeton
Princeton University ble grunnlagt av presbyterianske ledere. Den første presidenten var Jonathan Dickinson. Senere ble John Witherspoon president – en sentral skikkelse i amerikansk utdanningshistorie og underskriver av uavhengighetserklæringen. Også teologen Jonathan Edwards var tilknyttet institusjonen.
Harvard
Harvard University ble oppkalt etter John Harvard, som donerte bøker og midler. Det opprinnelige formålet var å sikre en utdannet geistlighet. Det opprinnelige mottoet var «Truth for Christ and the Church». I dag er mottoet forkortet til «Veritas» (Sannhet).
Middelalderen var langt mer kompleks enn betegnelsen «mørk» tilsier. Perioden ga oss universitetet – en av historiens viktigste institusjoner – og la grunnlaget for vitenskapelig og intellektuell utvikling i Vesten.
Mange av verdens fremste universiteter har bibelske mottoer og ble grunnlagt med kristen motivasjon. Det betyr ikke at historien er uten feil og overgrep, men det nyanserer bildet betydelig.
Som det står i Ordspråkene 1,7:
«Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap.»

Comments
Post a Comment