Mussolini og Fascismen

Sannheten om fascismen
Det blir ofte hevdet at Mussolini og fascismen var høyreekstreme fenomener. I USA er det særlig ytterliggående grupper på høyresiden som ofte stemples som «fascister». Uavhengig av hva man mener om dagens høyreside, er denne historiske sammenligningen etter mitt syn feil. At den er så utbredt, viser hvor effektivt enkelte narrativer har fått feste.
I denne teksten vil jeg derfor presentere argumenter for hvorfor fascismen historisk sett står nærmere sosialismen enn konservativ høyreside.
Mye av innholdet her er inspirert av Jonah Goldbergs bok Liberal Fascism, som analyserer fascismens ideologiske røtter.
Mussolinis bakgrunn
Mussolinis far, Alessandro, var smed og en overbevist sosialist. Mussolini selv skrev:
“Allesandro's heart and mind were always filled and pulsing with socialist theories… His intense sympathies mingled with socialist doctrines and causes. He discussed them in the evening with his friends and his eyes filled with light.”
(Benito Mussolini, My Rise and Fall, p. 3)
Jonah Goldberg skriver:
“In high school he called himself a socialist, and at the age of eighteen… he became the secretary of a socialist organization and began his career as a left-wing journalist.”
Goldberg påpeker også at Mussolini arvet sin fars hat mot tradisjonell religion, spesielt den katolske kirke.
Antikristen og antireligiøs holdning
Mussolini var uttalt antiklerikal og angrep kristendommen. Han mente sosialismen måtte renses for kristne elementer og så monoteisme som uforenlig med sosialisme. Han skrev også en bok mot kirken, Jan Hus the Truthful.
Historikeren Paul Johnson skriver:
“The second major theme in Mussolini's life was sex…”
(Modern Times, p. 96)
Johnson beskriver et liv preget av promiskuitet og maktmisbruk, og bemerker at Mussolini, etter datidens standard, kunne beskrives som en seksualforbryter.
Leda Rafanelli, anarkist og intellektuell, sa om ham:
“Benito Mussolini… is the socialist of the heroic times…”
Ideologiske røtter
Mussolini var redaktør for La lotta di classe («Klassekampen»), et organ for radikal sosialisme.
George Sorel var en viktig inspirasjon. Sorel kombinerte marxistisk revolusjonær tenkning med viljesfilosofi inspirert av Nietzsche og William James. Revolusjonen ble forstått som en slags sekulær, pseudoreligiøs bevegelse.
Mussolini bygget videre på tradisjoner fra Rousseau og den franske revolusjon. Den franske revolusjonen forsøkte å erstatte kristendommen med en sekulær politisk religion. Det samme kan sies om fascismen, nazismen og kommunismen – alle forsøkte å underordne individet staten og erstatte religion med politisk ideologi.
Den katolske kirke reagerte. I encyklikaen Non abbiamo bisogno (1931) anklaget Vatikanet fascismen for «statolatry» – en avgudsdyrkelse av staten.
Fascismens program
Da Mussolini grunnla Fasci di Combattimento i Milano, inneholdt programmet blant annet:
-
Åttetimers arbeidsdag
-
Minstelønn
-
Statlige, sekulære skoler
-
Progressiv inntektsskatt
-
Konfiskering av eiendom fra religiøse institusjoner
Dette er klassiske sosialistiske eller marxistiske krav.
Staten som absolutt autoritet
Mussolinis slagord var:
“Everything in the State, nothing outside the State, nothing against the State.”
Dette er en totalitær statstenkning, der individet underordnes kollektivet. Fascismen var kollektivistisk, ikke individualistisk. Selve ordet «fascisme» kommer fra fasces – en bunt pinner – som symboliserer styrke gjennom kollektiv enhet.
Dette står i kontrast til klassisk konservativ høyreside i USA, som tradisjonelt har vært skeptisk til statlig maktkonsentrasjon og vektlagt individets frihet.
Nasjonalisme og forvirring
En grunn til forvirringen er at fascismen var nasjonalistisk. I dagens politiske språk forbindes nasjonalisme ofte med høyresiden. Men nasjonalisme kan kombineres med sosialisme – slik den ble i nasjonalsosialismen.
Mussolini gikk ikke ideologisk «til høyre». Han gikk fra sosialisme til en nasjonal, kollektivistisk variant av sosialisme.
Da han ble tatt til fange, skal en av hans nære støttespillere ha ropt:
“Long live Mussolini! Long live Socialism!”
Konklusjon
Ut fra denne gjennomgangen kan man argumentere for at fascismen sto ideologisk nærmere sosialismen enn klassisk konservativ høyreside. Den var:
-
Antikristen
-
Sekulær
-
Kollektivistisk
-
Totalitær
-
Statssentrert
Fascismen kan forstås som en politisk religion som søkte å erstatte tradisjonell tro med lojalitet til staten.
Anbefalt lesning
-
Liberal Fascism – Jonah Goldberg
-
Modern Times – Paul Johnson
-
Modern Fascism – Gene Edward Veith
-
Livssyn – Per M. Aadnanes
-
The Black Book of Communism
-
The Naked Communist – Cleon Skousen
Comments
Post a Comment